Misunner du vellykkede folk som har et liv?

[AnonymBruker]

Misunner du vellykkede folk som har et liv?

Anonymkode: 8be27...bce

[AnonymBruker]

Nei. Ofte er det bedre å være alene synes jeg. Det er mindre å holde styr på.

Anonymkode: 901d9...ea3

[Villanda]

Fortsetter det enda, dette med "å ha et liv"??

Sitat

 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Villanda skrev:

Fortsetter det enda, dette med "å ha et liv"??

 

Hva er det du ikke forstår med det uttrykket?

Anonymkode: 8be27...bce

[Thebutterfly]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Misunner du vellykkede folk som har et liv?

Anonymkode: 8be27...bce

Hva vil det si å være vellykket for deg? 

For meg betyr det å ha det godt med seg selv. Jeg misunner ingen. 

Endret 4. mai 2019 av Thebutterfly

[Villanda]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er det du ikke forstår med det uttrykket?

Anonymkode: 8be27...bce

Forstår ikke hvorfor det skal være et skille mellom dem som har et liv og er "vellykkede", og dem som ikke har et liv. Og forstår ikke hvorfor det kommer igjen og igjen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Villanda skrev:

Forstår ikke hvorfor det skal være et skille mellom dem som har et liv og er "vellykkede", og dem som ikke har et liv.

Det er forskjell på de friske og de syke, på vinnerne og taperne.

1 minutt siden, Villanda skrev:

Og forstår ikke hvorfor det kommer igjen og igjen.

Stort sett alle spørsmål på psykiatri kommer igjen og igjen. 

Anonymkode: 8be27...bce

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Thebutterfly skrev:

Hva vil det si å være vellykket for deg? 

For meg betyr det å ha det godt med seg selv. Jeg misunner ingen. 

Da er jeg ikke vellykket. Jeg hater meg selv og mitt liv. Kunne like godt vært død.

Anonymkode: 8be27...bce

[Thebutterfly]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på de friske og de syke, på vinnerne og taperne.

Stort sett alle spørsmål på psykiatri kommer igjen og igjen. 

Anonymkode: 8be27...bce

Sikkert mange som kunne kallt meg en taper når det gjelder jobbsituasjon, men ellers så har jeg det veldig bra.  . Jeg føler meg vellykket uansett for så lenge man er lykkelig med seg selv uansett så er det ingenting som heter og ikke være vellykket nok. 

[Thebutterfly]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er jeg ikke vellykket. Jeg hater meg selv og mitt liv. Kunne like godt vært død.

Anonymkode: 8be27...bce

Huff jo i mine øyne så er du vellykket selv om du har det sånn. Du kan finne gleder i livet om du ser etter dem. Det tror jeg du kan. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Thebutterfly skrev:

Sikkert mange som kunne kallt meg en taper når det gjelder jobbsituasjon, men ellers så har jeg det veldig bra.  . Jeg føler meg vellykket uansett for så lenge man er lykkelig med seg selv uansett så er det ingenting som heter og ikke være vellykket nok. 

Hvis det var slik hadde vi ikke hatt odene vellykket og mislykket.

Anonymkode: 8be27...bce

[Thebutterfly]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var slik hadde vi ikke hatt odene vellykket og mislykket.

Anonymkode: 8be27...bce

Mislykket er et ord jeg som oftest ikke vil bruke. 

Da jeg var ganske ung var jeg veldig opptatt av de to ordene. Og jeg trodde iblant at jeg var mislykket. Men etter at jeg fikk mye erfaring bak meg så opplever jeg å ikke se på noe som mislykket lenger. Man er ikke mislykket bare fordi man sliter. Det er alltid håp. Og ingen er mislykket . 

 

[Villanda]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var slik hadde vi ikke hatt odene vellykket og mislykket.

Anonymkode: 8be27...bce

Ordene kan brukes i andre sammenhenger, som i et mislykka forsøk.  En trenger ikke bruke det om å være mislykka som person. Eller det kan brukes so en følelse. En kan føle seg mislykka uten å være det. Men så blir det vanskelig å vurdere objektivt i den sammenheng.

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på de friske og de syke, på vinnerne og taperne.

Stort sett alle spørsmål på psykiatri kommer igjen og igjen. 

Anonymkode: 8be27...bce

Ja, det er vel så, men synest det er et kunstig skille. Viss svart er svart og kvitt er kvitt....

 

Endret 4. mai 2019 av Villanda

[AnonymBruker]

16 timer siden, Thebutterfly skrev:

Det er alltid håp. Og ingen er mislykket . 

 

Med respekt å melde, det mener jeg er svada. Etter mange nok år forstår man at løpet er kjørt, at det aldri kommer til å bli bedre. 

Anonymkode: 8be27...bce

[AnonymBruker]

Man må bare slå seg til ro og håpe at tidene blir bedre for oss alle tror jeg. Misunnelse tapper bare verdifull energi.

Anonymkode: 901d9...ea3

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at det går bra for meg og barna mine nå.  Det har ikke alltid gjort det.  Jeg har følt meg som den største taperen av alle, men gjør ikke det lenger.

Tror kanskje at vellykket kan være veldig mye, men når man er syk, arbeidsledig og uten penger så er det logisk å føle seg mislykket.

Anonymkode: cb987...288

[DopamineDeprived]

Jeg var veldig opptatt av det med mislykka/vellykka i mange år, men så innså jeg at det å sammenligne meg med andre var ganske meningsløst, og gjorde meg mer vondt enn godt. Jeg har ikke tatt noen høyere utdanning enda, og mye av livet har jeg brukt på å bli frisk av diverse psykiske ting og livshendelser, mine jevnaldrene har tatt utdannelser, fått barn, hus etc. Det som gjør sammenligning håpløst, er at vi har fått utdelt helt ulike utgangspunkt. Det er klart det innimellom på mørke dager føles blodig urettferdig, men mitt liv blir ikke bedre av at jeg blir bitter. 

Livet er jo ikke rettferdig, og selv om jeg fikk mine utfordringer tidlig i livet, er det ikke gitt at de andre ikke har noen/får noen. Dessuten er det jo ofte i sosiale medier f.eks man sammenliger seg med andre, og det er jo på ingen måte en riktig gjengivelse av livet slik det er. Det er glansbilder, 5 sekunders utsnitt av liv. Selv om man veldig godt vet det, så gjør vi det likevel. Sammenligner glansbilder med oss selv, hvor vi har full oversikt over feil/mangler/seire/positive og negative egenskaper. 

Det med vellykka/mislykka er jo også ganske relativt, det er jo ikke en målbar størrelse. Det spørs hva man vektlegger, er det rikdom eller ydmykhet? Glede i livet? Evnen til å overkomme utfordringer? 

Tenker du noen gang at andre er mislykket, eller er det bare deg selv du tenker slik om? 

[Worrisome Plenty]

Skal jeg være ærlig så misunner jeg ingen. Jeg har schizofreni, og allikevel føler jeg at jeg har noe livskvalitet. Jeg er veldig fornøyd med att jeg tross alt sitter med egen bolig, og har en stabil inntekt på trygd.

 

Jeg savner litt a4 livet, Spessielt det med å ha dame. Å få barn tror jeg ikke ville være lurt for meg som har schizofreni. Jeg savner dame. Det er det eneste. Men jeg misunner ikke de som har det av den grunn. Jeg har brent utrolig mange sjangser, spessielt i tiden før jeg ble tykk. Jeg kunne ikke ta ett hint for å si det mildt, hvis en jente var interessert.

 

Jeg har innebygd en slags trang til å være alene, en trang til å ha det forutsigbart, i den grad det er mulig.

 

Jeg er drita lei av å ha ett rotete hue. Jeg skulle også ønske meg mer utholdenhet, driv og ambisjoner. Men jeg er fornøyd i min lille boble så sant jeg ikke er psykotisk eller noe.

[Gjest Xtra]

Som en gjenganger her inne pleier å skrive: "Vi har alle vårt". Mye sannhet i det, særlig når det gjelder spørsmål som dette.