Hva gjør man med vanskelige tanker?

[AnonymBruker]

Føler ødela mye de nærmestes liv med psykisk sykdom og " flukt fra problemer" som jeg ikke selv vet hvor riktige diagnostisk var.

Klarer ikke fri meg fra oppleve de overgrep.

Våkner om natten av at de kommer å tar meg.

Klarte ikke å hjelpe de nærmeste når de trengte meg som mest.

Det er tider som nok er forbi for så mange forstår jeg men hva gjør man med alle de vanskelige tankene?

Anonymkode: 79b95...295

[AnonymBruker]

Alle har sitt å passe i dag. Det er vel bare det.

Anonymkode: 79b95...295

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle har sitt å passe i dag. Det er vel bare det.

Anonymkode: 79b95...295

Man må bare ta det som det kommer.

Anonymkode: 983fa...77e

[AnonymBruker]

Fint om du kan snakke med noen om de vanskelige tankene. Kanskje en venn eller fastlegen? 

Anonymkode: 7989d...c2f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man må bare ta det som det kommer.

Anonymkode: 983fa...77e

Takk for svar. Jeg tror også det.

Anonymkode: 79b95...295

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarte ikke å hjelpe de nærmeste når de trengte meg som mest.

Dette handler om gamle og etter hvert syke og demente foreldre, ikke sant?

Ingen kan hjelpe i en slik situasjon i betydning fjerne all uro og alle plager. Vi får tro at vi i egenskap av å være voksne barn, representerte en slags trygghet og noe kjent oppi alt som for dem virket fremmed og rart den siste tiden.

Vi må vel også vise såpass tillit til de profesjonelle som jobber med mennesker i livets sluttfase, at vi ikke tror det aller verste.

Da vi var små barn, forsøkte foreldrene våre sikkert å finne en balanse mellom å ta vare på oss og sine egne voksenliv. Noe mer kan ikke kreves av oss når rollene byttes om. Jeg tror ikke de ønsket noe annet enn at vi skulle leve i fred når deres tid var ute.

Vet ikke om denne vinklingen kan gjøre deg roligere. Jeg har forsonet meg med at jeg (sammen med søsteren min) gjorde det vi kunne.

Endret 22. mai 2019 av laban