ikke alle tror på GUD, men jeg gjør det!!

[Gjest mamama]

Jeg må respektere at ikke alle tror på Gud. MEN, jeg trenger ikke høre på snakk fra andre om at min Martin er borte for alltid.

Martin, er min Martin, og jeg tror jeg vil møte han igjen. Det er viktig for meg, det er ikke trøst, men det er et håp!!!!

Livet mitt går videre, men savnet etter Martin vil alltid være der. Jeg må respektere mye fra andre, så derfor forventer jeg at andre respekterer meg, og mitt syn.

(jeg bare måtte skrive dette, jeg ble så provosert av en på jobben, en som ikke har erfaring med hva det vil si å miste barn!!!! (han aner ikke hva det vil si å ha barn heller!!!)).

"Fortell meg at du ikke tror på et liv etter døden, men prat om ditt eget barn, ikke min Martin!! "

Jeg måtte bare gå fra han, jeg orker ikke å argumentere, og når han kommer med kommentarer som "de som tror, gjør det bare for å trøste seg selv..... "

Han har opplevd så lite av livet selv, men burde være smart nok til å ta litt hensyn til meg, som har opplevd å miste Martin. Det var han som bragte temaet på banen. HALLO, hvor dum går det ann å bli, hvor små sosiale "antenner" kan man ha.

Krever jeg for mye ?????

[Gjest KajsaEmma]

Kjære mamama.

Jeg må bare si at du ikke krever for mye, folk burde tross alt ta hensyn til det du har vært gjennom før de åpner munnen.

Han kan ikke ha opplevd mye av livet selv, har han barn?

Jeg må innrømme at jeg vet ikke, jeg vil så gjerne tro at det finnes noe etter dette, men blir litt usikker

av og til.

Jeg vil så gjerne tro at jeg kommer til å treffe Anna igjen en gang, innerst inne tror jeg nok( jeg vil ).

Hvordan går det med dere i sorgarbeidet, tenker ofte på dere??

Klem fra Linda

[Gjest maria]

Hei mamama

Den tiden vi fikk ha vår sønn sammen med oss ba jeg til Gud hver dag. Ba om at han måtte bli bra og at vi kunne få fremtiden med han. Da han døde, døde også min barnetro om at det finnes en Gud. Jeg spør meg selv "- hvordan kan det finnes en Gud som tar våre barn i fra oss?" Hva er meningen med det?

Alle må få ha sin oppfattning om Gud og selv om en selv ikke har tro på han så må vi respektere de som gjør det.

Din kollega burde tenkt over sine kommentarer til deg før han satte ord på de. Han burde tenkt på hva du har opplevd og hva du gjennomgår. Men det er ikke like enkelt for andre, spesielt ikke de som har barn selv eller har mistet, å sette seg inn i andres fortvilede sorg.

Håper du slipper slike kommentarer mer, jobben er jo et sted du skal trives å være, spesielt nå i din vanskelige livssituasjon.

Klem fra

[Gjest tankefull]

Kjære mamama!

Folk må få tro hva de vil,men denne mannen var mer enn ufølsom!Han burde absolutt tenkt lenger,egentlig er det synd på ham som ikke skjønner mer av livet og folk!

Jeg tenker som deg at en gang skal vi treffe barna våre igjen;jeg gleder meg til jeg skal treffe min Nestor og mine andre barn.Den tiden kommer en gang den og;jeg er ikke lenger redd for døden.

Men,prøv så godt du kan å nyte livet mens du har det,nyt livet og de du har rundt deg.

Livet leves kun en gang;for å bruke en gammel klisje.

Varme tanker fra Nestor sin mamma,og en klem!