Besøkshjem/støttekontakt = barnevernssak ?

[Tittin]

Vi er i gang med utredning av sønnen min på 7 år ang. ev. addh el.

Faren er mye bortreist da han jobber som sjømann og ellers lite interessert i og følge opp gutten. Vi er samboere men han er ikke vant til dette hjemmefra og har vel heller liten interesse selv også. Gutten har liten kontakt med farens famillie dette fordi de ikke vil ha besøk av en gutt som ikke kan oppføre seg. Dette har de fortalt han selv og resultatet er at han ikke vil dit selv om vi er med. Han blånekter og sove der, velger heller og ligge på madrass på gulvet i anekset eller hos tanten i huset bak enn på gjesterommet i hovedhuset.

Mine foreldre som har hatt en del kontatkt har flyttet 60-70 mil unna og har 4 andre barnebarn de må holde kontakt med.

Jeg sliter med revmatisme og klarer/kan ikke stå slalom, gå ski, ake ol. masse sliten og trøtt.

Pga dette vil jeg gjerne at gutten kan få et besøkshjem eller støttekontatk. PPT og skolen ser også klart behov. Men er Barnevernet eneste vei og gå???? Føles grusomt og "melde" meg selv til barnevernet. Har vært i kontakt med dem

(info-møte sammen med sos.lærer)

Finnes det ingen andre som kan gi hjelp??

[Zippi]

Jeg foreslår at du tar kontakt med barnevernet/sosaltjenesten SAMMEN MED skole, PPT eller andre i hjelpeapparatet. Det høres ut som en grei sak for dere å få støttekontakter/avlastning. Sosialtjenesten gjennomfører vanligvis ikke en såkalt "barnevernsundersøkelse" når det er snakk om avlastning. Det oppfattes vanligvis som svært positiv at foreldre selv tar kontakt. Jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette.

Det er ingen andre instanser (som jeg kjenner til) som yter slik type bistand. Her er det vel snakk om hvilken instans som sitter på pengesekken. Lykke til !

[Fredag]

Det kommer litt an på hvor du bor. Undersøk om din bydel/kommune har en konsulent for funksjonshemmede. Jeg ringte selv til barnevernet da jeg var ute etter det samme som deg, men fikk til svar at de hadde kun med "friske" unger å gjøre. Har man en diagnose, faller man inn under en annen kategori. Vår bydel hadde ingen konsulent for funksjonshemmede, men de hadde en avdeling for pleie, omsorg og avlastning. Jeg henvendte meg dit, og fikk ordnet både støttekontakt og avlastningshjem. Lykke til!

[Xhenia]

Hei!

Jeg fikk besøkshjem for min sønn gjennom pleie og omsorg i kommunen, prøvde først barnevernet men fikk beskjed om at vi ikke hørte hjemme der og barnevernet overførte oss til pleie/omsorg, fikk også beskjed om å søke støttekontakt der.

[vin]

Jeg foreslår at du tar kontakt med barnevernet/sosaltjenesten SAMMEN MED skole, PPT eller andre i hjelpeapparatet. Det høres ut som en grei sak for dere å få støttekontakter/avlastning. Sosialtjenesten gjennomfører vanligvis ikke en såkalt "barnevernsundersøkelse" når det er snakk om avlastning. Det oppfattes vanligvis som svært positiv at foreldre selv tar kontakt. Jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette.

Det er ingen andre instanser (som jeg kjenner til) som yter slik type bistand. Her er det vel snakk om hvilken instans som sitter på pengesekken. Lykke til !

Jeg hadde avlastning tidligere til mine to barn.

Den ene med ADHD og den andre med blødersykdom!

Jeg fikk det gjennom Helse- og Sosialsenteret..

Men da jeg trengte nye , etter en stund , anbefalte de meg og gå via Barnevernet , fordi at de hadde flere avlastere klare...

Lykke til med deg og dine!!

[Dorthe]

Jeg hadde avlastning tidligere til mine to barn.

Den ene med ADHD og den andre med blødersykdom!

Jeg fikk det gjennom Helse- og Sosialsenteret..

Men da jeg trengte nye , etter en stund , anbefalte de meg og gå via Barnevernet , fordi at de hadde flere avlastere klare...

Lykke til med deg og dine!!

Jeg har fått innvilget avlastning gjennom Bestillerenheten i bydelen. Det blir vel det samme som pleie og omsorg. Problemet er vel ofte ikke å få innvilget avlastning men å finne noen som er interessert. Ja, jeg fant det her men webmaster slettet innlegget øyeblikkelig fordi annonser var ulovlige. Men noen er raske på labben så vi greide det.

[libra]

Du setter ikke i gang en storstilet barnevernssak hvis du tar kontakt med sosialkontor/barnevern og forhører deg om muligheten for å få avlastning.

9-åringen min har hatt en besøksfamilie hun har vært hos 8-10 helger i året de siste fire årene. Denne familien fant sosialkontoret til meg, og kontakten jeg har hatt med saksbehandler der er udelt positiv. Det var jeg selv som tok kontakt og ba om hjelp, og det ble overhodet ikke foretatt noen granskning av meg eller datteren min.

Jeg forklarte selvfølgelig hvorfor jeg hadde behov for avlastning (innflytter uten nettverk) men utover det har det overhodet ikke vært noen graving i mitt private liv. Så lenge en selv tar kontakt har ikke barnevernet noen grunn til å mistenke omsorgssvikt o.l., så hvorfor skal de da konstruere problemer som ikke eksisterer, de har travle nok dager som det er.

[Tittin]

Ser at det må være andre muligheter, selv om jeg på møtet med barneværnet og sosiallærer fikk inntrykk at at dette var eneste mulighet. Skal skjekke dette i morgen.

[mamma32]

Hei du. Jeg tok kontakt med barnevernstjenesten for ett år siden for å få avlastning. Trodde det skulle være en kurant sak med gutt med adhd-diagnose og mange års slit. Det resulterte i full granskning i forhold til omsorgssvikt, trusler om politi, omsorgsovertakelse, møter bak min rygg med skolen, osv. osv. Jeg tok advokat for ikke å miste ungen min som er det kjæreste jeg har. Hadde jeg visst da det jeg vet idag hadde jeg ikke gjort det, selv om jeg var så sliten at jeg følte jeg ikke greide mer. Selv i dag pågår saken som de gjorde til en barnevernssak. Grov uforstand var det jeg og flere har møtt hos "våre" saksbehandlere. Hvem du møter er nok det avgjørende for om du får avlastning eller ikke. Søk sosialkontoret direkte uten å kontakte barnevernstjenesten. Det skulle jeg ha gjort hvis jeg hadde fått gjort det på nytt. Avlastning har jeg ikke fått.

[Gjest Totodd]

HEI!

Jeg er alenemor til en gutt på snart 9 år, og har hatt besøkshjem for han i snart to år. Han er en veldig krevende gutt og far bor langt unna. Det så til slutt stopp for meg, og jeg kontaktet helsesøster og fortalte hvordan det hele var. Hun mente da at avlastning var det som måtte til både for meg og min sønn. Men HJELP det måtte jo gå gjennom barnevernet! Etter en uke fikk jeg time til en barnevernspedagog. Det var jo ikke det minste skummelt. Dette var jo et ønske fra meg og de så bare positivt på at jeg ba om hjelp. Det tok så en uke så var alt ordnet, og gjett om det ble reddningen for oss! En helg i måneden der vi begge får gjøre andre ting i hverdagen. Har i ettertid nå fått utredet at min sønn har ADD, og er glade for at vi har kommet så godt inni systemet. Nei, dette angrer jeg ikke på, så stå på kravene!!!