Kupton om brukerne

[Villanda]

På 26.7.2019 den 10.31, FjellOgDalar skrev:

Det er vel forskjell på entall og flertall. Dei er vanskelige er flertall, mens det er vanskelig er entall. Begge to i bestemt form. (brife brife hihi, jeg skal ikke banne på at jeg har rett hehe)

Hehe, jeg fikk S i begge målformer på grunnskolen, 5 på videregående. Men jeg var  nok bedre da, etter som jeg praktiserte språket oftere. I alle fall i en sammenheng der noen skulle vurdere kvaliteten på språkbruken min. Sjøl med de radikale formene mine. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå så bra til eksamen, for jeg tror jeg skrev den mest depressive stil på manns minne... 

Men skrivinga har jo vært med meg på det mer personlige planet og.  Nå er ikke jeg en utprega stille person, men jeg opplever det lettere å formidle meg skriftlig. Gjerne i terapi-settinger der jeg har følt meg stuck og ikke funnet de rette orda på direkten. Jeg trenger ofte litt tid på å veie dem, så det å skrive om ting har jeg ofte fått som hjemmelekse. Jeg er ellers blitt ganske god til å skrive både søknader og klager til NAV 😛 

Sist jeg var innlagt på DPS, opplevde jeg noe litt uventa. Der ønska de at jeg skulle øve på å snakke, ikke bare sitte aleine med skriveriene mine. Fra lang tid tilbake har jeg vært vant til å skrive, for så å formidle det dit det har vært aktueltl. Vi har et lukka elektronisk system, hvor man kan sende meldinger til aktører i hjelpeapparatet. Den kanalen har vært flittig brukt. Andre sjukehusposter jeg har vært på, har ønsket skriveferdighetene mine velkommen. Men det å skulle snakke; det er i grunnen ganske vanskelig uten å ha noe å støtte seg på. Nå setter jeg pris på at de tok tak i det. Da jeg fikk ECT, var det dessuten litt vanskeligere å skrive i en periode. Ble forbigående litt surrete av det. 

Dagbok har jeg alltid skrevet. For hånd, og det gjør jeg stadig. Det kjennes trygt, fordi håndskrifta mi er verdig en lege  

Ser for meg at bunden form er meir slik: "Dei vanskelege orda...", men eg kan heller ikkje banne på at eg har rett.

[Villanda]

17 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Den grammatikken... Jeg husker de ufyselige analyseoppgavene med setninger som var satt opp med hvert ord under det forrige. Så skulle man putte inn s, v, o osv. I seg sjøl greit, men så kom alt dette med heilsetningar og leddsetningar.. Der fikk jeg aldri full pott... Likevel har jeg da en slags peil på hvordan det er lurt å bygge opp setninger. For meg holdt det å skjønne meg på subjekt, objekt, adverbial osv osv og hva som var hoved- og undersethinger. Om de het adjektivisk eller objektivisk... Der bomma jeg ofte, og jeg kan neppe legge all skylda på en norsklærer som ikke var verdensmester i å lære fra seg. Sånne skjemaer får bare være skjemaer, nå skriver jeg slik jeg vil. Sådesså 😛

Automatikken i meg skriver alltid bokmål. Nynorsken er noko eg burde tørke støv av oftare... Kanskje eg skulle ha ein nynorskperiode her inne

Eg veit ikkje om eg hadde greidd den analysen no lenger. Heilt enkle setningar kan gå, men ikkje meir. Kva skulle vi med det eigentleg? Kan ikkje huske å ha hatt nytte av akkurat det. Eller jo, kanskje det var nyttig når eg skulle lære andre språk. Det var nok det. I tysk grammatikk var det visst ulik bøying på substantiv og pronomen avhengig av om dei stod som subjekt, objekt eller indirekte objekt. Eg var ganske flink i tysk også.  Jetzt habe Ich aber fast alles vergessen.

Norsklæraren på ungdomsskulen var min yndlingslærar. 

Ta deg ein nynorskperiode 👍😀. Eg går nok tilbake til bokmål i andre trådar. 

I grunn er eg litt målformforvirra. Når eg har skrive bokmål her, hender det eg berre held fram med bokmål viss eg skriv melding til nokon like etterpå. 

 

 

[Villanda]

16 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har bevisst jobbet med å bli flinkere til å uttrykke meg muntlig og da jeg begynte hos min nåværende psykolog for nesten 3 1/2 år siden, lovet jeg meg to ting i hans terapitimer: 1. Aldri å lyve og 2. Alltid fremsi det som skulle sies i timene muntlig. Begge deler har vist seg å bli en styrke for meg selv i min egen terapiprosess og det har heller ikke lagt noen demper på hva som har blitt tatt opp i timene. Nesten tvert imot. Jeg har opplevd å ta opp ting i timene med min terapeut som jeg aldri før har turt å ta opp med tidligere terapeuter og har erfart at han har tålt det og meg. Anbefaler virkelig alle å forsøke det samme selv om det virker vanskelig og umulig, for det er mulig.

Har blitt mykje flinkare å snakke også. Det er ikkje ubehageleg for meg å snakke, men eg huskar betre medan eg skriv. Behandlar eg hadde før kunne eg skrive til i staden for å hyppig ha fysisk møte med. Ny behandlar no lurte på korleis ned- og oppturane mine artar seg. Eg svara jo munnleg, men huska ikkje alt, så eg gjekk heim og skreiv to A4-sider 🙈🤣 som eg tok med på neste time.

[Villanda]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ønsket jo Kupton dette selv da

Anonymkode: bf37b...0df

Ja, han skreiv visst at han intetessert fulgte med. Eg veit ikkje kva TS ønskjer.