Kupton om brukerne

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være interessant å høre begrunnelsen for ditt standpunkt.

Anonymkode: 75bd2...eae

Fordi bokmål benyttes av flere slik at man blir eksponert for mer bokmål, ikke minst i media?

Anonymkode: 3dc9e...8a7

[Nicklusheletida]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det kun brukerne selv som kan besvare.

Anonymkode: 75bd2...eae

Selvfølgelig

[cilie]

Jeg tenker at vi er en del her inne som har utdanning/jobb som krever god skriftlig framstillingsevne. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt å skrive. Skriving var også min terapi i oppveksten, og jeg har stor interesse for språket siden barneskolen. 

Anonymkode: bf37b...0df

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være interessant å høre begrunnelsen for ditt standpunkt.

Anonymkode: 75bd2...eae

Bokmål er meir brukt i litteratur og media enn nynorsk. Meiner det også har vore tema i media for nokre år sidan, at dei med nynorsk som hovudmål greier seg betre i faget norsk sidemål.

[AnonymBruker]

Har aldri regnet meg for å være spesielt god i norsk skriftlig. Men jeg leste mye litteratur som barn og fikk gode norskkarakterer. I dag har jeg en jobb der jeg svarer på mange henvendelser skriftlig, og skriver mye generelt, så kanskje det ikke står så galt til likevel. Men jeg var veldig sosial og uredd som barn, det var først rundt videregående jeg ble innesluttet og redd.

Anonymkode: 420d5...199

[AnonymBruker]

6 timer siden, Villanda skrev:

Det er vel "orddelingsfeil" som er riktig? Jeg skrev "ord delings feil" på tull.

Eg har ein løyndom: Eg skriv eigentleg mest nynorsk,  men eg kjenner meg meir anonym når eg brukar bokmål, så eg trur eg kjem til å halde fram med det her.

Stundom lurer eg på om det er naudsynt å unngå somme nynorskord. Det er mogleg dei kan vere vanskeleg å forstå for andre. Denne tanken stemmer kanskje ikkje med røyndomen. Likevel har eg i det siste byrja å skrive dårlegare nynorsk. Eg skriv bant anna "mulig" og "foreløpig" 

Generelt er mykje i nynorsk vanskeleg å forstå for andre. Nynorsk hadde eg som hovudmål på grunnskulen og det er eg takknemleg for. Eg opplever ofte å omsetje for dei som ikkje har så god greie på nynorsk, det er ganske underhaldande for alle. Men eg forstår det ikkje er lett om ein ikkje har fått det inn på grunnskulen. Eg kan sjølv ha problem og har blitt dårlegare og meir usikker på nynorsken sidan eg stort sett skriv på bokmål. Men det er eit vakkert skrifspråk. Kva ord kan slå ordet "Kjærleik" til dømes?😉

Anonymkode: 797e9...200

[FjellOgDalar]

Overgangen frå nynorsk til bokmål er nok lettare for mange ja. Huff eg hugser korleis eg sleit med å halde meg alvorleg då vi skulle gjennomgå feil i stiloppgaver folk hadde levert inn. Eg hadde flytta til ein del av landet kor overgangen gjekk den motsette vegen, altså frå bokmål til nynorsk sidemål. Nokre av dei skrivefeila læraren gjekk igjennom etter første nynorsk stil, som til dømes kvisleis i staden for korleis...  Det var slikt eg trudde ein berre fleipa litt med. Å flire av andre sine feil er stygt, så eg forsøkte heller å hjelpe der eg kunne. 

Overgangen til bokmål syntes jeg ikke var så krevende. Opp igjennom var det en gjenganger å få høre at "det må du ikkje skrive, det er bokmål!" Og bokmål var jeg vant til fra andre hold. Kanskje ikke fordi jeg fysisk leste så mye, kom det naturlig inn. Både da jeg lærte meg bokstaver, høytlesning som godnatt-rituale. Lydbøker var mye  min greie utenom skolerelaterte lesing, fordi jeg ser dårlig. Staving var mest logikk i grunnen, for ganske mange prinsipper er jo helt like. 

[FjellOgDalar]

3 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Overgangen frå nynorsk til bokmål er nok lettare for mange ja. Huff eg hugser korleis eg sleit med å halde meg alvorleg då vi skulle gjennomgå feil i stiloppgaver folk hadde levert inn. Eg hadde flytta til ein del av landet der overgangen gjekk den motsette vegen, altså frå bokmål til nynorsk sidemål. Nokre av dei skrivefeila læraren gjekk igjennom etter første nynorsk stil, som til dømes kvisleis i staden for korleis...  Det var slikt eg trudde ein berre fleipa litt med. Å flire av andre sine feil er stygt, så eg forsøkte heller å hjelpe der eg kunne. 

Overgangen til bokmål syntes jeg ikke var så krevende. Opp igjennom var det en gjenganger å få høre at "det må du ikkje skrive, det er bokmål!" Og bokmål var jeg vant til fra andre hold. Kanskje ikke fordi jeg fysisk leste så mye, kom det naturlig inn. Både da jeg lærte meg bokstaver, høytlesning som godnatt-rituale. Lydbøker var og mye  min greie utenom skolerelaterte lesing, fordi jeg ser dårlig. Staving var mest logikk i grunnen, for ganske mange prinsipper er jo helt like. 

 

3 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

 

BEKLAGER rot.

Endret 24. juli 2019 av FjellOgDalar

[Villanda]

På 23.7.2019 den 13.34, Villanda skrev:

Det er vel "orddelingsfeil" som er riktig? Jeg skrev "ord delings feil" på tull.

Eg har ein løyndom: Eg skriv eigentleg mest nynorsk,  men eg kjenner meg meir anonym når eg brukar bokmål, så eg trur eg kjem til å halde fram med det her.

Stundom lurer eg på om det er naudsynt å unngå somme nynorskord. Det er mogleg dei kan vere vanskeleg å forstå for andre. Denne tanken stemmer kanskje ikkje med røyndomen. Likevel har eg i det siste byrja å skrive dårlegare nynorsk. Eg skriv bant anna "mulig" og "foreløpig" 

Uff og uff. Vi snakkar om skrivefeil. Nokon "liker" innlegget, eg les det eg har skrive og finn minst éin feil. "Vanskeleg" står vel til "dei" som er fleirtal, og det manglar nok ein "e" der. Heiter det ikkje slik: "DEI er vanskelege å ..." eller "DET er vanskeleg å forstå dei". 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Villanda skrev:

Uff og uff. Vi snakkar om skrivefeil. Nokon "liker" innlegget, eg les det eg har skrive og finn minst éin feil. "Vanskeleg" står vel til "dei" som er fleirtal, og det manglar nok ein "e" der. Heiter det ikkje slik: "DEI er vanskelege å ..." eller "DET er vanskeleg å forstå dei". 

Begge er rett 

Anonymkode: bf37b...0df

[FjellOgDalar]

Det er vel forskjell på entall og flertall. Dei er vanskelige er flertall, mens det er vanskelig er entall. Begge to i bestemt form. (brife brife hihi, jeg skal ikke banne på at jeg har rett hehe)

Hehe, jeg fikk S i begge målformer på grunnskolen, 5 på videregående. Men jeg var  nok bedre da, etter som jeg praktiserte språket oftere. I alle fall i en sammenheng der noen skulle vurdere kvaliteten på språkbruken min. Sjøl med de radikale formene mine. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå så bra til eksamen, for jeg tror jeg skrev den mest depressive stil på manns minne... 

Men skrivinga har jo vært med meg på det mer personlige planet og.  Nå er ikke jeg en utprega stille person, men jeg opplever det lettere å formidle meg skriftlig. Gjerne i terapi-settinger der jeg har følt meg stuck og ikke funnet de rette orda på direkten. Jeg trenger ofte litt tid på å veie dem, så det å skrive om ting har jeg ofte fått som hjemmelekse. Jeg er ellers blitt ganske god til å skrive både søknader og klager til NAV 😛 

Sist jeg var innlagt på DPS, opplevde jeg noe litt uventa. Der ønska de at jeg skulle øve på å snakke, ikke bare sitte aleine med skriveriene mine. Fra lang tid tilbake har jeg vært vant til å skrive, for så å formidle det dit det har vært aktueltl. Vi har et lukka elektronisk system, hvor man kan sende meldinger til aktører i hjelpeapparatet. Den kanalen har vært flittig brukt. Andre sjukehusposter jeg har vært på, har ønsket skriveferdighetene mine velkommen. Men det å skulle snakke; det er i grunnen ganske vanskelig uten å ha noe å støtte seg på. Nå setter jeg pris på at de tok tak i det. Da jeg fikk ECT, var det dessuten litt vanskeligere å skrive i en periode. Ble forbigående litt surrete av det. 

Dagbok har jeg alltid skrevet. For hånd, og det gjør jeg stadig. Det kjennes trygt, fordi håndskrifta mi er verdig en lege  

Endret 26. juli 2019 av FjellOgDalar

[Villanda]

12 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Det er vel forskjell på entall og flertall. Dei er vanskelige er flertall, mens det er vanskelig er entall. Begge to i bestemt form. (brife brife hihi, jeg skal ikke banne på at jeg har rett hehe)

Hehe, jeg fikk S i begge målformer på grunnskolen, 5 på videregående. Men jeg var  nok bedre da, etter som jeg praktiserte språket oftere. I alle fall i en sammenheng der noen skulle vurdere kvaliteten på språkbruken min. Sjøl med de radikale formene mine. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå så bra til eksamen, for jeg tror jeg skrev den mest depressive stil på manns minne... 

Men skrivinga har jo vært med meg på det mer personlige planet og.  Nå er ikke jeg en utprega stille person, men jeg opplever det lettere å formidle meg skriftlig. Gjerne i terapi-settinger der jeg har følt meg stuck og ikke funnet de rette orda på direkten. Jeg trenger ofte litt tid på å veie dem, så det å skrive om ting har jeg ofte fått som hjemmelekse. Jeg er ellers blitt ganske god til å skrive både søknader og klager til NAV 😛 

Sist jeg var innlagt på DPS, opplevde jeg noe litt uventa. Der ønska de at jeg skulle øve på å snakke, ikke bare sitte aleine med skriveriene mine. Fra lang tid tilbake har jeg vært vant til å skrive, for så å formidle det dit det har vært aktueltl. Vi har et lukka elektronisk system, hvor man kan sende meldinger til aktører i hjelpeapparatet. Den kanalen har vært flittig brukt. Andre sjukehusposter jeg har vært på, har ønsket skriveferdighetene mine velkommen. Men det å skulle snakke; det er i grunnen ganske vanskelig uten å ha noe å støtte seg på. Nå setter jeg pris på at de tok tak i det. Da jeg fikk ECT, var det dessuten litt vanskeligere å skrive i en periode. Ble forbigående litt surrete av det. 

Dagbok har jeg alltid skrevet. For hånd, og det gjør jeg stadig. Det kjennes trygt, fordi håndskrifta mi er verdig en lege  

Einig i det med eintal og fleirtal, men eg stussar litt på om det verkeleg er bunden form. Tippa på ubunden og positiv  (kan brife litt eg óg 😜), men grammatikken min er ikkje det den ein gong var.

Hadde også S og 5 i norsk, meiner eg å huske. Elska grammatikk. Analysere setningar: Subjekt, verbal, objekt...

Eg kan lage ei bok av alle mailane eg har sendt til min eksbehandlar. Etter eg begynte på DPS for ein månad sidan har det allereie blitt nokre meldingar der. Synest det er betre enn å ringe om ting når det ikkje hastar. Då kan dei også svare når det passar dei.

 

 

[Villanda]

Snakk om avsporing! 😂🙈

[FjellOgDalar]

Den grammatikken... Jeg husker de ufyselige analyseoppgavene med setninger som var satt opp med hvert ord under det forrige. Så skulle man putte inn s, v, o osv. I seg sjøl greit, men så kom alt dette med heilsetningar og leddsetningar.. Der fikk jeg aldri full pott... Likevel har jeg da en slags peil på hvordan det er lurt å bygge opp setninger. For meg holdt det å skjønne meg på subjekt, objekt, adverbial osv osv og hva som var hoved- og undersethinger. Om de het adjektivisk eller objektivisk... Der bomma jeg ofte, og jeg kan neppe legge all skylda på en norsklærer som ikke var verdensmester i å lære fra seg. Sånne skjemaer får bare være skjemaer, nå skriver jeg slik jeg vil. Sådesså 😛

Automatikken i meg skriver alltid bokmål. Nynorsken er noko eg burde tørke støv av oftare... Kanskje eg skulle ha ein nynorskperiode her inne

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Villanda skrev:

Snakk om avsporing! 😂🙈

Nå ønsket jo Kupton dette selv da

Anonymkode: bf37b...0df

[Eva Sofie]

14 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Sist jeg var innlagt på DPS, opplevde jeg noe litt uventa. Der ønska de at jeg skulle øve på å snakke, ikke bare sitte aleine med skriveriene mine. Fra lang tid tilbake har jeg vært vant til å skrive, for så å formidle det dit det har vært aktueltl. Vi har et lukka elektronisk system, hvor man kan sende meldinger til aktører i hjelpeapparatet. Den kanalen har vært flittig brukt. Andre sjukehusposter jeg har vært på, har ønsket skriveferdighetene mine velkommen. Men det å skulle snakke; det er i grunnen ganske vanskelig uten å ha noe å støtte seg på. Nå setter jeg pris på at de tok tak i det. Da jeg fikk ECT, var det dessuten litt vanskeligere å skrive i en periode. Ble forbigående litt surrete av det. 

Dagbok har jeg alltid skrevet. For hånd, og det gjør jeg stadig. Det kjennes trygt, fordi håndskrifta mi er verdig en lege  

Jeg har bevisst jobbet med å bli flinkere til å uttrykke meg muntlig og da jeg begynte hos min nåværende psykolog for nesten 3 1/2 år siden, lovet jeg meg to ting i hans terapitimer: 1. Aldri å lyve og 2. Alltid fremsi det som skulle sies i timene muntlig. Begge deler har vist seg å bli en styrke for meg selv i min egen terapiprosess og det har heller ikke lagt noen demper på hva som har blitt tatt opp i timene. Nesten tvert imot. Jeg har opplevd å ta opp ting i timene med min terapeut som jeg aldri før har turt å ta opp med tidligere terapeuter og har erfart at han har tålt det og meg. Anbefaler virkelig alle å forsøke det samme selv om det virker vanskelig og umulig, for det er mulig.

Endret 26. juli 2019 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Jeg har beste karakter  i bokmål og nynorsk fra videregående,men er dyslektiker.Trodde ikke det gikk ann. Må alltid tenke meg om når ord begynner med B eller P . Sliter også med lange ord på latinsk. 

Anonymkode: cda5e...673

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har beste karakter  i bokmål og nynorsk fra videregående,men er dyslektiker.Trodde ikke det gikk ann. Må alltid tenke meg om når ord begynner med B eller P . Sliter også med lange ord på latinsk. 

Anonymkode: cda5e...673

 

Dysleksi finnes i mange grader  Noen mildere og noen svært alvorlige. Du er kanskje ikke så alvorlig rammet? Det ville jeg i så fall være svært glad for

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har beste karakter  i bokmål og nynorsk fra videregående,men er dyslektiker.Trodde ikke det gikk ann. Må alltid tenke meg om når ord begynner med B eller P . Sliter også med lange ord på latinsk. 

Anonymkode: cda5e...673

Det høres rart ut. En dyslektiker kan vel umulig få 6' ete i bokmål og nynorsk! I så fall har du ikke dysleksi. 

Anonymkode: e3215...2d1