AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 Jeg tror jeg har blitt forelsket i psykiateren min. Jeg vet at det er en håpløs forelskelse som aldri kan bli til noe mer, og jeg vet at dette er noe som kan skje i terapi. Men jeg klarer ikke å slutte å være forelsket til tross for dette. Han er en utrolig dyktig psykiater som virkelig har hjulpet meg mye, og derfor vil jeg at denne forelskelsen skal gå over, slik at det ikke forstyrrer terapien. Samtidig er jeg litt usikker på om dette er en forelskelse, eller om jeg bare liker ham veldig godt som person. Jeg kunne like gjerne ønsket å være venn med han, jeg tror det jeg helst ønsker er en vennskapelig relasjon, mer enn en romantisk eller seksuell relasjon. Er det normalt å like psykiateren sin så mye som dette? Jeg elsker humoren hans, og vi ler mye sammen. Han er veldig intelligent, så vi har av og til veldig interessante samtaler som jeg egentlig skulle ønske vi kunne ha på «ekte», ikke bare sånn av og til i terapien. Dette er samtaler om alt fra filosofi, farmakologi, matematikk, økonomi o.l. (Mener ikke å si at jeg er intelligent, men at det er veldig interessant og lærerikt å snakke med en som er så intelligent som det han er). I tillegg, har vi et par felles interesser/hobbyer. Dette er ting som bare er kommet opp tilfeldig i terapien, han er veldig profesjonell og jeg vet nesten ingenting om privatlivet hans. Til forskjell fra andre behandlere jeg har hatt, forteller han nesten aldri noe om seg selv, og bruker aldri egne erfaringer som eksempler osv. Terapien har vart i litt over 2 år, ca. 1 gang i mnd, forelskelsen startet for 1,5 år siden, og jeg hadde håpet at det skulle gå over til nå. Jeg gleder meg til å snakke med han, til å se han, jeg er alltid glad etter terapien, han er så flink til å gi meg håp og tro på fremtiden. Jeg tenker på ham nesten hver dag, og jeg er blitt skikkelig glad i ham. Jeg føler en slags spesiell kjærlighet for ham som jeg aldri har følt for noen før. Jeg er 31, og han er 45, så det er jo litt aldersforskjell, men jeg skulle ønske han var kvinne, eller mye eldre, slik at jeg hadde sluppet å føle denne tiltrekningen. Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan slutte å like ham så mye? Bør jeg bytte terapeut? Anonymkode: 902de...279 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 Kanskje snakke med hans kone og spørre om hun synes han er en god terapaut og de prinsipper han driver etter Anonymkode: 9cc41...4f0 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 Jeg mener ikke på noe måte å antyde noe men om hun gir uttrykk for det minste tvil om mannens behandlingsteorier burde du kanskje ta med en slik opplysning videre i behandlingen.Kanskje er hun på Facebok eller driver selv firma. Jeg tror ikke det er uvanlig å føle veldig sterk sympati overfor spesielt første behandler uansett kjønn tror jeg. Håper du ikke blir skuffet eller såret på noe måte. Ville bare ønske lykke til.😊 Anonymkode: 9cc41...4f0 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Er det normalt å like psykiateren sin så mye som dette? Ja, jeg tror dette er et velkjent fenomen. https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-blir-du-forelsket-i-psykologen-din/3423353476.html 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kanskje snakke med hans kone og spørre om hun synes han er en god terapaut og de prinsipper han driver etter. Dette tror jeg er en avsporing og et dårlig råd. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kupton Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 Jeg har lyst til å berolige deg. Jeg synes ikke du beskriver dette som en vanlig forelskelse der ønsket er å oppnå et kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Du beskriver gleden ved å kommunisere verbalt med en person der denne kommunikasjonen gir deg mye, og du gleder deg til neste gang. Dette synes jeg er tilnærmet uproblematisk. Jeg har flere personer i min vennekrets som jeg har det slik med. Jeg gleder meg til neste møte. Det mest negative med å bli pensjonist, er savnet av de gode og kloke kollegene som en kunne ha slike samtaler med. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg mener ikke på noe måte å antyde noe men om hun gir uttrykk for det minste tvil om mannens behandlingsteorier burde du kanskje ta med en slik opplysning videre i behandlingen.Kanskje er hun på Facebok eller driver selv firma. Jeg tror ikke det er uvanlig å føle veldig sterk sympati overfor spesielt første behandler uansett kjønn tror jeg. Håper du ikke blir skuffet eller såret på noe måte. Ville bare ønske lykke til.😊 Anonymkode: 9cc41...4f0 Jeg blir absolutt ikke skuffet eller såret, jeg ønsker jo å få andres synspunkter på dette, så jeg setter pris på at du svarer. Og takk for lykkeønskninger! Jeg skjønner poenget ditt, men han er ikke gift eller i et forhold. Han har heller aldri vært flørtende eller upassende, og dersom han hadde vært gift, så ville oppførselen hans egentlig kunne karakteriseres som eksemplarisk. Disse sterke følelsene er utelukkende fra min side. Anonymkode: 902de...279 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 18 timer siden, laban skrev: Ja, jeg tror dette er et velkjent fenomen. https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-blir-du-forelsket-i-psykologen-din/3423353476.html Dette tror jeg er en avsporing og et dårlig råd. Takk for link, artikkelen satte det hele litt i perspektiv. Siden jeg ikke har romantiske eller seksuelle følelser, så tror jeg kanskje ikke at jeg egentlig er forelsket, men derimot har sterke positive følelser overfor ham. Det var også litt betryggende å lese det som Skuterud sier, at positive følelser faktisk kan være et godt utgangspunkt for videre arbeid, for da er ikke dette nødvendigvis så negativt som jeg har sett for meg. Anonymkode: 902de...279 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2019 Del Skrevet 22. juli 2019 15 timer siden, kupton skrev: Jeg har lyst til å berolige deg. Jeg synes ikke du beskriver dette som en vanlig forelskelse der ønsket er å oppnå et kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Du beskriver gleden ved å kommunisere verbalt med en person der denne kommunikasjonen gir deg mye, og du gleder deg til neste gang. Dette synes jeg er tilnærmet uproblematisk. Jeg har flere personer i min vennekrets som jeg har det slik med. Jeg gleder meg til neste møte. Det mest negative med å bli pensjonist, er savnet av de gode og kloke kollegene som en kunne ha slike samtaler med. Jeg ble veldig lettet når jeg leste dette, du forstår nøyaktig hvordan jeg føler det. Jeg har vært så utrolig forvirret angående dette, og ikke minst irritert på meg selv for å ha utviklet så sterke positive følelser for ham som person. Jeg anser det som rasjonelt å føle glede og takknemlighet over å få så god hjelp, men denne gleden over den ikke-terapeutiske delen av relasjonen har vært veldig uventet, og jeg har blitt bekymret for at det er galt av meg å føle det slik, og/eller at det er til hinder for behandlingen. Det er helt riktig som du skriver, jeg ønsker ikke å oppnå et kjærlighetsforhold. Jeg føler meg heller ikke avhengig av omsorgen eller oppmerksomheten jeg får, jeg føler rett og slett bare stor glede over den gode kommunikasjonen, det at vi kan le sammen, osv. Jeg har blitt glad i ham, men på en vennskapelig måte, og det er dette jeg har vært redd for at har vært en forelskelse. Du oppsummerer det hele veldig treffende, jeg fullførte studiene mine for to år siden, og de lærerike og givende samtalene med medstudenter og professorer er noe av det jeg savner aller mest fra studietiden. Det er denne formen for glede samtalene med psykiateren gir meg, og det var en stor lettelse for meg å forstå dette. Tusen takk for hjelpen! Anonymkode: 902de...279 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stormwind Skrevet 24. juli 2019 Del Skrevet 24. juli 2019 På 22.7.2019 den 2.54, AnonymBruker skrev: Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan slutte å like ham så mye? Bør jeg bytte terapeut? Det at du kjenner på litt tiltrekning til han gjør ikke så mye. Det er faktisk også litt positivt med tanke på virkningen av terapien. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.