I ferd med å gå til grunne

[Gjest redd]

Jeg har en sønn på 25 år som jeg tror er i ferd med å gå helt til grunne. Det er så fortvilet. Er det ingen ting vi kan gjøre???

Han ruser seg, sover ikke, spiser ikke og har veldig mange rare tanker i hodet. Han tror at han har spesielle evner og at han kan lese andres tanker. Han er også paranoid og tror at vi alle i familien rotter oss sammen mot ham. Han bor hjemme og sitter nede på rommet sitt og regner ut hvor mye penger vi har lurt ham for. Skriver opp beløpene på en notisblokk. I følge siste overslag var det 4-5 millioner, så nå krever han at vi skal selge hus og biler for å betale ham. Hva er dette??? Han bor gratis og vi har hjulpet ham ut av mange økonomiske kriser så det er absolutt ikke noe i disse påstandene.

Hvis vi prøver å snakke med ham og foreslå at han trenger hjelp tar han det som kritikk og blir rasende. Han mener at det er VI som er gale. Ingen når frem. Vi er så fortvilet!! Hva kan vi gjøre for å hjelpe gutten vår før han går helt til grunne?

[Gjest calestia]

kontakt fastlegen...

Han blir ikke bedre av å sitte å regne på penge-snyting..

Høres ikk eut som en bagatell, for å si det slik..

[orkide2]

Hei redd!

Jeg skjønner godt at dere blir redde og fortvilet over sønnen deres. Mitt spørsmål hva har dere gjort for å konkret hjelpe han med rus misbruket? Har han tidligere gått på avrusning? Dere bør nok vurdere å ta opp dette med fastlegen hans,slik at han eventuelt kan sette igang tiltak for å hjelpe han.

Et viktig spørsmål er, er sønnen deres villig til å innse at han har et rusproblem, og isåfall er han villig til å frivillig legge seg inn for avrusning?

Jeg sier ikke at dette er noe lett situasjon for dere å være i, men spørsmålet er hvor mye orker dere selv? Det er viktig at dere setter grenser og ikke lar han komme med trusler og slikt .

Jeg ønkser dere virkelig lykke til.

[Gjest redd]

Hei redd!

Jeg skjønner godt at dere blir redde og fortvilet over sønnen deres. Mitt spørsmål hva har dere gjort for å konkret hjelpe han med rus misbruket? Har han tidligere gått på avrusning? Dere bør nok vurdere å ta opp dette med fastlegen hans,slik at han eventuelt kan sette igang tiltak for å hjelpe han.

Et viktig spørsmål er, er sønnen deres villig til å innse at han har et rusproblem, og isåfall er han villig til å frivillig legge seg inn for avrusning?

Jeg sier ikke at dette er noe lett situasjon for dere å være i, men spørsmålet er hvor mye orker dere selv? Det er viktig at dere setter grenser og ikke lar han komme med trusler og slikt .

Jeg ønkser dere virkelig lykke til.

Jeg er usikker på hva som egentlig er problemet, om det er rus eller psykiske problemer som ligger i bunnen. Han forandret seg veldig i årene fra han var 16 år og på den tiden var det ikke mye rusmidler med i bildet. Da begynte han å stenge seg inne, droppet ut av skolen og fikk seg jobb. Så kuttet han ut alle de gamle vennene. Fikk noen nye venner som ikke er bra, men nå har han mistet alle dem også og det er ikke så rart så mye merkelig som han sier. Han har voldsomme storhetstanker om seg selv. Han har hatt et vanskelig sinn siden han var bitte liten (nyfødt), helt forskjellig fra de andre barna våre.

Men nå har det blitt så mye verre. Nå virker han rett og slett gal og rusbruken har tatt helt av. Psykiske problemer og rusbruken forsterker hverandre tror jeg.

Han vil ikke høre et ord om at han trenger hjelp verken for det ene eller det andre. Kan vi få ham tvangsinnlagt selv om han ikke er suicidal eller farlig for andre? Tør vi å få ham tvangsinnlagt - tenk om vi mister ham for alltid da?

[Gjest redd]

Jeg er usikker på hva som egentlig er problemet, om det er rus eller psykiske problemer som ligger i bunnen. Han forandret seg veldig i årene fra han var 16 år og på den tiden var det ikke mye rusmidler med i bildet. Da begynte han å stenge seg inne, droppet ut av skolen og fikk seg jobb. Så kuttet han ut alle de gamle vennene. Fikk noen nye venner som ikke er bra, men nå har han mistet alle dem også og det er ikke så rart så mye merkelig som han sier. Han har voldsomme storhetstanker om seg selv. Han har hatt et vanskelig sinn siden han var bitte liten (nyfødt), helt forskjellig fra de andre barna våre.

Men nå har det blitt så mye verre. Nå virker han rett og slett gal og rusbruken har tatt helt av. Psykiske problemer og rusbruken forsterker hverandre tror jeg.

Han vil ikke høre et ord om at han trenger hjelp verken for det ene eller det andre. Kan vi få ham tvangsinnlagt selv om han ikke er suicidal eller farlig for andre? Tør vi å få ham tvangsinnlagt - tenk om vi mister ham for alltid da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sønnen deres har en psykose/alvorlig sinnslidelse/sinnsykdom, og han vil ikke forstå at han trenger behandling.

Dere må kontakte fastlegen hans. Denne vil få han tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling der han kan få nødvendige medisiner mot psykosen.

Når psykosen er adekvat behandlet, vil en starte annen behandling med tanke på at han skal greie seg i egen bolig, få seg et arbeid/sysselsetting og få hjelp med rusproblemene. Kort sagt det som kalles (re-)habilitering.

Det er ingen grunn til å vente. Få det gjort i morgen.

Lykke til :-)