Har jeg gjort noe dumt?

[Gjest Gargamel]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Huffda, så mange ord for å si så lite. 

Mottoet er : Nickløs, ikke skriv innlegg når du kommer hjem småbrisen langt på natt 🤔😠

Jeg synes det var et fint innlegg. 

[Nicklusheletida]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Jeg synes det var et fint innlegg. 

😘

[Bladgrønt]

21 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men da min sønn begynte å slite psykisk , er jeg veldig glad for at jeg etter hvert fikk vite alle detaljer. 

Dette gjorde at det var mye lettere for meg og storesøsteren hans ( som er lege ) å hjelpe han. 

Hadde han holdt det skjult, ville jeg ikke han skjønt alvoret i det. Jeg så det jo, men jeg hadde nok ikke skjønt hvor alvorlig det var .

Jeg og hans storesøster ( min eldste datter ) har avløst hverandre litt og jeg er overbevist om at vi sammen har hjulpet han frem til der hvor han er i dag. Nå går han andre året på NTNU ( Det er utrolig når vi tenker tilbake på den verste tiden )  og vi kan lettere være på vakt og fange det opp på et tidlig tidspunt hvis/ når en ny episode kommer. Vi vet at en nye episode vil komme.

Jeg mener det er helt avgjørende for hvordan sykdomsutviklingen vil gå  at famile vet detaljene, ellers vil det bli vanskelig å hjelpe. 

Det aller verste er å føle seg helt maktesløs og ikke skjønne noenting av hva som foregår. 

Kunnskap gir trygghet. Helsevesenet  er ikke flinke til å gi kursing eller informasjon til familien ( faktisk null informasjon ) ,  men hvis pasienten forteller har man i hvert fall mulighet til å google og lære om psykdommen på egen hånd. 

Det gjør det lettere for de rundt vedkommende å vite hva slags tegn man skal se etter. Det er  dessuten veldig tilfredsstillende for oss å se, uansett hvor sliten vi blir mens det står på at den hjelpen vi gjør har en virkning. 

Det verste er å leve i uvisshet. Familie er til for å hjelpe og det aller viktigste du har i rundt deg. Ikke glem det. Ingen andre vil være like opptatt av å fange opp psymtomene på et tidlig tidspunkt. 

 

Nå forstår jeg bedre at det ikke var dumt. Din historie beskriver godt at det er lurt å fortelle det og innerst inne så er det akkurat det jeg trenger hjelp til. Å bli forstått. Så takk til deg som delte din historie om lillebror for det gir oss håp.