Munschausen by proxy

[AnonymBruker]

Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg er fortsatt urolig for at jeg ikke burde skrive det, fordi jeg kan ta feil.

I 30 år har kanskje mistanken vært der om at noe ikke stemte med min svigerinne, men i hverdagen og i travelheten, og alt vi som familie står i, så har jeg ikke greid eller orket tenke mer på hvorfor jeg får sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne.

For meg har det vært vanskelig fra første stund omtrent, hver gang jeg møtte henne, kom det samme ubehaget, ubehag og tanker om at noe var galt med henne.

Og ubehag ble det fordi jeg greide aldri sette ord på helt hva det var. Hun var hyggelig mot meg, og stilte opp på alle måter, barna våre ble etter hvert både knyttet til henne og glad i henne, så jeg kunne aldri sette helt ord på hva det var jeg følte var galt.

Men som årene har gått, har vår familie gradvis blitt mer og mer splittet. Det kan jo godt skje uten at det er noen bestemt person sin skyld, men når jeg tenker tilbake så har hun alltid vist en side til meg eller den hun ønsker, og sagt og gjort noe annet i realiteten. Så mange ganger gjennom årene har det vist seg at hun ikke var svigerinnen hun ga uttrykk for å være ovenfor meg, det hun sa til meg, og det hun sa til våre barn/ hennes tantebarn, var liksom to så forskjellige historier, at det var da vanskelig for meg og ha tillit til henne.

Siden min samboer, som jo er  hennes bror, sa at hun har alltid slitt, og det har alltid vært noe med henne, enten selvskading eller overspising, så valgte jeg også å ha mer tålmodighet med henne. Så fikk hun da sent i livet til slutt en kjæreste, som hun giftet seg med, men om han var frisk og en flott mann da de møttes, så gikk det ikke lang tid før han ble syk, og til slutt døde.

Jeg tror alvoret og ubehaget for meg,  startet da min svigerinnes mann døde. Hennes måte å snakke detaljert og litt for begeistret om hans død, ble rett og slett for mye for meg, og min samboer/mann, reagerte også, men hvem vil tenke de verste om sin søster.... Hun utdannet seg i en retning som gjorde at hun kunne ha helsepersonell elller ulike helsefagarbeidere rundt seg, og hun kunne ALT, innen sykehus og helseforetak, der var hun liksom i sitt ess. Og ingen tvil om at hun kan om sykdommer og kan gi mennesker gode råd, men det betyr ikke at hun ikke er farlig.

Hennes psykiske vansker slet hun med hele tiden, jeg tror aldri hun var åpen mot noen, som ikke kjente henne mer personlig, og det gjorde vel egentlig ingen, jeg fikk kun vite av hennes bror at hun alltid hadde slitt. For meg fremstod hun som den som visste alt, og ville hjelpe, i begynnelsen var jeg bare glad, glad for hjelpen, glad for følelsen av å bli sett og hørt, men så kom konsekvensene....

For det jeg ser nå, og hennes bror, min samboer, er at hun har en evne til å stille mennesker opp i mot hverandre, en evne til å lyve og manipulere som er skremmende, men som også virker. Den virker fordi den gir henne stadig bekreftelse på at hun er den store hjelperen, den som kjenner systemene, innen helse og mer, sånn blir hun en rådgiver for mange, 

Det siste vi oppdaget  nylig var at hun var en slags selvoppnevnt ekspert eller rådgiver på flere heseforum på net, der gir hun råd, og det skal hun ha at hun vet mye, for hun er veldig opptatt av sykdom og diagnoser, og hun liker leger veldig godt, men samtidig vet vi som familie en annen side av henne. Hun skriver ikke at hun har stadige innleggelser når hun skriver på forumer på net, på disse forumene er hun "frisk" og andre syke og trengende, helt uvitende om at hun selv er storforbruker av psykiske helsetilbud.

Ja hun jobber full tid, og er engasjert innen helseforetak, og "hjelper" mange. Og jeg må skrive hjelper i anførselstegn, fordi hun hjelper, men agendaen hennes for å hjelpe, er ikke fordi hun genuint bryr seg, hun vil være i fokus, hun vil være hjelper, og på veien kan det koste hva det koste vil, bare hun får rollen som hjelper.

Heldigvis har min samboer/mann,, og hennes bror selv begynt å se mønsteret nå, men vi skyver det vekk, i både våre egne hverdagsproblemer, og vårt vanlige  hverdagsmas, så når jeg nå likevel velger å si noe, komme med min mening om Munschausen syndrom, så er det fordi hun er så farlig, virkelig farlig.

Jeg vil bare si til alle dere som stiller spørsmål på dette helseforumet, råd fra profesjonelle er ofte råd som er kortfattede nok, og ikke altoppslukende. Jeg mener med det, at vær forsiktig med å inngå i noen slags "privat" allianse med noen som utgir seg for å være en som kan mye og vil hjelpe.

For det kan hende at en person både kan mye og vil hjelpe, men dessverre kan grunnen for å vite så mye og ville hjelpe "fremmede"så mye, være alt annet enn edel og uselvisk.

Min svigerinne, er aktiv på netforumer, hun søker tror jeg i sin ensomhet eller i sin rådvillhet, eller i sin indre følelse av tomhet, andre mennesker som kan fylle hennes tomhet.  At hun aldri fikk barn, men i hvert fall møtte denne mannen hun giftet seg med, men for sent for muligheten for å få egne barn, men likevel endelig fant hun en vi håpet hun skulle få det bra med, men så endte det med et forferdelig sykdomsforløp og med døden.

Hadde det ikke vært for måten hun for detaljert, eller, for "begeistret" , eller bare så rart, forklarte om sin manns død, så hadde vi kanskje aldri tenkt Muncshausen. 

Hva jeg vil ved å skrive dette, er nok bare at andre skal vite, at de som utgir seg for å være de mest friske eller de som vet alt, kanskje er veldig syke , og det må brukere av slike forum vite.

Vi ser jo det som familie, hvordan min svigerinne, selv om hun jobbmessig er både flink og ambisiøs, hvordan hun har ødelagt rellasjoner, og til vår fortvilelse og ubehagelige følelse både trolig har forrårsaket sin egen manns død, og skader andre mennesker og andres rellasjoner.

Dette jeg gjør nå er vel som å kaste en nål i en høystakk, så håpe at noen finner den, stikker seg på den og våkner, , men  ingen finner den nålen mest sannsynlig, men likevel, jeg må kaste den, i håp om at noen skal forstå, min svigerinne er farlig og på nettet, kjenner ingen egentlig hvem hun er, her kan hun utgi seg for å være den hun kanskje ønsket å være, men når det skader så mange, så må jeg gjøre et forsøk, selv om begrenset effekt.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8f424...f31

[Pragmatikeren]

Jeg oppfatter dette mer som tegn på en personlighetsforstyrrelse enn MbP. Tror du hun har tatt livet av sin egen ektefelle? Er politiet involvert i dødsfallet? 

[AnonymBruker]

Vil nesten tro hun er her inne også da? Siden hun er mye på helseforum?

Anonymkode: 5fd6b...6f1

[XbellaX]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg er fortsatt urolig for at jeg ikke burde skrive det, fordi jeg kan ta feil.

I 30 år har kanskje mistanken vært der om at noe ikke stemte med min svigerinne, men i hverdagen og i travelheten, og alt vi som familie står i, så har jeg ikke greid eller orket tenke mer på hvorfor jeg får sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne.

For meg har det vært vanskelig fra første stund omtrent, hver gang jeg møtte henne, kom det samme ubehaget, ubehag og tanker om at noe var galt med henne.

Og ubehag ble det fordi jeg greide aldri sette ord på helt hva det var. Hun var hyggelig mot meg, og stilte opp på alle måter, barna våre ble etter hvert både knyttet til henne og glad i henne, så jeg kunne aldri sette helt ord på hva det var jeg følte var galt.

Men som årene har gått, har vår familie gradvis blitt mer og mer splittet. Det kan jo godt skje uten at det er noen bestemt person sin skyld, men når jeg tenker tilbake så har hun alltid vist en side til meg eller den hun ønsker, og sagt og gjort noe annet i realiteten. Så mange ganger gjennom årene har det vist seg at hun ikke var svigerinnen hun ga uttrykk for å være ovenfor meg, det hun sa til meg, og det hun sa til våre barn/ hennes tantebarn, var liksom to så forskjellige historier, at det var da vanskelig for meg og ha tillit til henne.

Siden min samboer, som jo er  hennes bror, sa at hun har alltid slitt, og det har alltid vært noe med henne, enten selvskading eller overspising, så valgte jeg også å ha mer tålmodighet med henne. Så fikk hun da sent i livet til slutt en kjæreste, som hun giftet seg med, men om han var frisk og en flott mann da de møttes, så gikk det ikke lang tid før han ble syk, og til slutt døde.

Jeg tror alvoret og ubehaget for meg,  startet da min svigerinnes mann døde. Hennes måte å snakke detaljert og litt for begeistret om hans død, ble rett og slett for mye for meg, og min samboer/mann, reagerte også, men hvem vil tenke de verste om sin søster.... Hun utdannet seg i en retning som gjorde at hun kunne ha helsepersonell elller ulike helsefagarbeidere rundt seg, og hun kunne ALT, innen sykehus og helseforetak, der var hun liksom i sitt ess. Og ingen tvil om at hun kan om sykdommer og kan gi mennesker gode råd, men det betyr ikke at hun ikke er farlig.

Hennes psykiske vansker slet hun med hele tiden, jeg tror aldri hun var åpen mot noen, som ikke kjente henne mer personlig, og det gjorde vel egentlig ingen, jeg fikk kun vite av hennes bror at hun alltid hadde slitt. For meg fremstod hun som den som visste alt, og ville hjelpe, i begynnelsen var jeg bare glad, glad for hjelpen, glad for følelsen av å bli sett og hørt, men så kom konsekvensene....

For det jeg ser nå, og hennes bror, min samboer, er at hun har en evne til å stille mennesker opp i mot hverandre, en evne til å lyve og manipulere som er skremmende, men som også virker. Den virker fordi den gir henne stadig bekreftelse på at hun er den store hjelperen, den som kjenner systemene, innen helse og mer, sånn blir hun en rådgiver for mange, 

Det siste vi oppdaget  nylig var at hun var en slags selvoppnevnt ekspert eller rådgiver på flere heseforum på net, der gir hun råd, og det skal hun ha at hun vet mye, for hun er veldig opptatt av sykdom og diagnoser, og hun liker leger veldig godt, men samtidig vet vi som familie en annen side av henne. Hun skriver ikke at hun har stadige innleggelser når hun skriver på forumer på net, på disse forumene er hun "frisk" og andre syke og trengende, helt uvitende om at hun selv er storforbruker av psykiske helsetilbud.

Ja hun jobber full tid, og er engasjert innen helseforetak, og "hjelper" mange. Og jeg må skrive hjelper i anførselstegn, fordi hun hjelper, men agendaen hennes for å hjelpe, er ikke fordi hun genuint bryr seg, hun vil være i fokus, hun vil være hjelper, og på veien kan det koste hva det koste vil, bare hun får rollen som hjelper.

Heldigvis har min samboer/mann,, og hennes bror selv begynt å se mønsteret nå, men vi skyver det vekk, i både våre egne hverdagsproblemer, og vårt vanlige  hverdagsmas, så når jeg nå likevel velger å si noe, komme med min mening om Munschausen syndrom, så er det fordi hun er så farlig, virkelig farlig.

Jeg vil bare si til alle dere som stiller spørsmål på dette helseforumet, råd fra profesjonelle er ofte råd som er kortfattede nok, og ikke altoppslukende. Jeg mener med det, at vær forsiktig med å inngå i noen slags "privat" allianse med noen som utgir seg for å være en som kan mye og vil hjelpe.

For det kan hende at en person både kan mye og vil hjelpe, men dessverre kan grunnen for å vite så mye og ville hjelpe "fremmede"så mye, være alt annet enn edel og uselvisk.

Min svigerinne, er aktiv på netforumer, hun søker tror jeg i sin ensomhet eller i sin rådvillhet, eller i sin indre følelse av tomhet, andre mennesker som kan fylle hennes tomhet.  At hun aldri fikk barn, men i hvert fall møtte denne mannen hun giftet seg med, men for sent for muligheten for å få egne barn, men likevel endelig fant hun en vi håpet hun skulle få det bra med, men så endte det med et forferdelig sykdomsforløp og med døden.

Hadde det ikke vært for måten hun for detaljert, eller, for "begeistret" , eller bare så rart, forklarte om sin manns død, så hadde vi kanskje aldri tenkt Muncshausen. 

Hva jeg vil ved å skrive dette, er nok bare at andre skal vite, at de som utgir seg for å være de mest friske eller de som vet alt, kanskje er veldig syke , og det må brukere av slike forum vite.

Vi ser jo det som familie, hvordan min svigerinne, selv om hun jobbmessig er både flink og ambisiøs, hvordan hun har ødelagt rellasjoner, og til vår fortvilelse og ubehagelige følelse både trolig har forrårsaket sin egen manns død, og skader andre mennesker og andres rellasjoner.

Dette jeg gjør nå er vel som å kaste en nål i en høystakk, så håpe at noen finner den, stikker seg på den og våkner, , men  ingen finner den nålen mest sannsynlig, men likevel, jeg må kaste den, i håp om at noen skal forstå, min svigerinne er farlig og på nettet, kjenner ingen egentlig hvem hun er, her kan hun utgi seg for å være den hun kanskje ønsket å være, men når det skader så mange, så må jeg gjøre et forsøk, selv om begrenset effekt.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8f424...f31

Jeg ser ikke mye Mbp i det du beskriver her.

[AnonymBruker]

7 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg ser ikke mye Mbp i det du beskriver her.

Ikke jeg heller. Som nevnt over kanskje en personlighetsforstyrrelse av noe slag. Den typen hvor man er svært oppmerksomhetssyk, sterk trang til å være i sentrum, teatralsk, manipulerende osv. Husker ikke hva den heter, men ja. Type moren til Angelica som døde på hytta. 

Anonymkode: e2af5...3f5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke jeg heller. Som nevnt over kanskje en personlighetsforstyrrelse av noe slag. Den typen hvor man er svært oppmerksomhetssyk, sterk trang til å være i sentrum, teatralsk, manipulerende osv. Husker ikke hva den heter, men ja. Type moren til Angelica som døde på hytta. 

Anonymkode: e2af5...3f5

Pleier hun å være her inne?

Anonymkode: a977a...24a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pleier hun å være her inne?

Anonymkode: a977a...24a

Det tviler jeg på, men tok henne som eksempel da det av faglig personell har vært sterk mistanke om den type personlighetsforstyrrelse jeg nevnte. 

Anonymkode: e2af5...3f5

[AnonymBruker]

På ‎17‎.‎09‎.‎2019 den 23.31, AnonymBruker skrev:

Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg er fortsatt urolig for at jeg ikke burde skrive det, fordi jeg kan ta feil.

I 30 år har kanskje mistanken vært der om at noe ikke stemte med min svigerinne, men i hverdagen og i travelheten, og alt vi som familie står i, så har jeg ikke greid eller orket tenke mer på hvorfor jeg får sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne.

For meg har det vært vanskelig fra første stund omtrent, hver gang jeg møtte henne, kom det samme ubehaget, ubehag og tanker om at noe var galt med henne.

Og ubehag ble det fordi jeg greide aldri sette ord på helt hva det var. Hun var hyggelig mot meg, og stilte opp på alle måter, barna våre ble etter hvert både knyttet til henne og glad i henne, så jeg kunne aldri sette helt ord på hva det var jeg følte var galt.

Men som årene har gått, har vår familie gradvis blitt mer og mer splittet. Det kan jo godt skje uten at det er noen bestemt person sin skyld, men når jeg tenker tilbake så har hun alltid vist en side til meg eller den hun ønsker, og sagt og gjort noe annet i realiteten. Så mange ganger gjennom årene har det vist seg at hun ikke var svigerinnen hun ga uttrykk for å være ovenfor meg, det hun sa til meg, og det hun sa til våre barn/ hennes tantebarn, var liksom to så forskjellige historier, at det var da vanskelig for meg og ha tillit til henne.

Siden min samboer, som jo er  hennes bror, sa at hun har alltid slitt, og det har alltid vært noe med henne, enten selvskading eller overspising, så valgte jeg også å ha mer tålmodighet med henne. Så fikk hun da sent i livet til slutt en kjæreste, som hun giftet seg med, men om han var frisk og en flott mann da de møttes, så gikk det ikke lang tid før han ble syk, og til slutt døde.

Jeg tror alvoret og ubehaget for meg,  startet da min svigerinnes mann døde. Hennes måte å snakke detaljert og litt for begeistret om hans død, ble rett og slett for mye for meg, og min samboer/mann, reagerte også, men hvem vil tenke de verste om sin søster.... Hun utdannet seg i en retning som gjorde at hun kunne ha helsepersonell elller ulike helsefagarbeidere rundt seg, og hun kunne ALT, innen sykehus og helseforetak, der var hun liksom i sitt ess. Og ingen tvil om at hun kan om sykdommer og kan gi mennesker gode råd, men det betyr ikke at hun ikke er farlig.

Hennes psykiske vansker slet hun med hele tiden, jeg tror aldri hun var åpen mot noen, som ikke kjente henne mer personlig, og det gjorde vel egentlig ingen, jeg fikk kun vite av hennes bror at hun alltid hadde slitt. For meg fremstod hun som den som visste alt, og ville hjelpe, i begynnelsen var jeg bare glad, glad for hjelpen, glad for følelsen av å bli sett og hørt, men så kom konsekvensene....

For det jeg ser nå, og hennes bror, min samboer, er at hun har en evne til å stille mennesker opp i mot hverandre, en evne til å lyve og manipulere som er skremmende, men som også virker. Den virker fordi den gir henne stadig bekreftelse på at hun er den store hjelperen, den som kjenner systemene, innen helse og mer, sånn blir hun en rådgiver for mange, 

Det siste vi oppdaget  nylig var at hun var en slags selvoppnevnt ekspert eller rådgiver på flere heseforum på net, der gir hun råd, og det skal hun ha at hun vet mye, for hun er veldig opptatt av sykdom og diagnoser, og hun liker leger veldig godt, men samtidig vet vi som familie en annen side av henne. Hun skriver ikke at hun har stadige innleggelser når hun skriver på forumer på net, på disse forumene er hun "frisk" og andre syke og trengende, helt uvitende om at hun selv er storforbruker av psykiske helsetilbud.

Ja hun jobber full tid, og er engasjert innen helseforetak, og "hjelper" mange. Og jeg må skrive hjelper i anførselstegn, fordi hun hjelper, men agendaen hennes for å hjelpe, er ikke fordi hun genuint bryr seg, hun vil være i fokus, hun vil være hjelper, og på veien kan det koste hva det koste vil, bare hun får rollen som hjelper.

Heldigvis har min samboer/mann,, og hennes bror selv begynt å se mønsteret nå, men vi skyver det vekk, i både våre egne hverdagsproblemer, og vårt vanlige  hverdagsmas, så når jeg nå likevel velger å si noe, komme med min mening om Munschausen syndrom, så er det fordi hun er så farlig, virkelig farlig.

Jeg vil bare si til alle dere som stiller spørsmål på dette helseforumet, råd fra profesjonelle er ofte råd som er kortfattede nok, og ikke altoppslukende. Jeg mener med det, at vær forsiktig med å inngå i noen slags "privat" allianse med noen som utgir seg for å være en som kan mye og vil hjelpe.

For det kan hende at en person både kan mye og vil hjelpe, men dessverre kan grunnen for å vite så mye og ville hjelpe "fremmede"så mye, være alt annet enn edel og uselvisk.

Min svigerinne, er aktiv på netforumer, hun søker tror jeg i sin ensomhet eller i sin rådvillhet, eller i sin indre følelse av tomhet, andre mennesker som kan fylle hennes tomhet.  At hun aldri fikk barn, men i hvert fall møtte denne mannen hun giftet seg med, men for sent for muligheten for å få egne barn, men likevel endelig fant hun en vi håpet hun skulle få det bra med, men så endte det med et forferdelig sykdomsforløp og med døden.

Hadde det ikke vært for måten hun for detaljert, eller, for "begeistret" , eller bare så rart, forklarte om sin manns død, så hadde vi kanskje aldri tenkt Muncshausen. 

Hva jeg vil ved å skrive dette, er nok bare at andre skal vite, at de som utgir seg for å være de mest friske eller de som vet alt, kanskje er veldig syke , og det må brukere av slike forum vite.

Vi ser jo det som familie, hvordan min svigerinne, selv om hun jobbmessig er både flink og ambisiøs, hvordan hun har ødelagt rellasjoner, og til vår fortvilelse og ubehagelige følelse både trolig har forrårsaket sin egen manns død, og skader andre mennesker og andres rellasjoner.

Dette jeg gjør nå er vel som å kaste en nål i en høystakk, så håpe at noen finner den, stikker seg på den og våkner, , men  ingen finner den nålen mest sannsynlig, men likevel, jeg må kaste den, i håp om at noen skal forstå, min svigerinne er farlig og på nettet, kjenner ingen egentlig hvem hun er, her kan hun utgi seg for å være den hun kanskje ønsket å være, men når det skader så mange, så må jeg gjøre et forsøk, selv om begrenset effekt.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8f424...f31

Her er det mye som skurrer. Hva gjør at du mener å vite så mye om vedkommendes sykehistorie? Og på hvilken måte mener du hun er farlig? Og er beskyldningen om at hun skal ha forårsaket en annens død begrunnet?

Anonymkode: 7ccde...987

[Gjest jensemann]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det mye som skurrer. Hva gjør at du mener å vite så mye om vedkommendes sykehistorie? Og på hvilken måte mener du hun er farlig? Og er beskyldningen om at hun skal ha forårsaket en annens død begrunnet?

Anonymkode: 7ccde...987

Enig, her skurrer et eller annet. TS sin perfekte skriving med riktig tegnsetting hele tiden, og måten hun formulerer seg på, og ikke minst innholdet i teksten, synes jeg heller kan virkensom at det er hun selv som har store problemer og mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

[Kanskjekanskjeikke]

På ‎17‎.‎09‎.‎2019 den 23.31, AnonymBruker skrev:

Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg er fortsatt urolig for at jeg ikke burde skrive det, fordi jeg kan ta feil.

I 30 år har kanskje mistanken vært der om at noe ikke stemte med min svigerinne, men i hverdagen og i travelheten, og alt vi som familie står i, så har jeg ikke greid eller orket tenke mer på hvorfor jeg får sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne.

For meg har det vært vanskelig fra første stund omtrent, hver gang jeg møtte henne, kom det samme ubehaget, ubehag og tanker om at noe var galt med henne.

Og ubehag ble det fordi jeg greide aldri sette ord på helt hva det var. Hun var hyggelig mot meg, og stilte opp på alle måter, barna våre ble etter hvert både knyttet til henne og glad i henne, så jeg kunne aldri sette helt ord på hva det var jeg følte var galt.

Men som årene har gått, har vår familie gradvis blitt mer og mer splittet. Det kan jo godt skje uten at det er noen bestemt person sin skyld, men når jeg tenker tilbake så har hun alltid vist en side til meg eller den hun ønsker, og sagt og gjort noe annet i realiteten. Så mange ganger gjennom årene har det vist seg at hun ikke var svigerinnen hun ga uttrykk for å være ovenfor meg, det hun sa til meg, og det hun sa til våre barn/ hennes tantebarn, var liksom to så forskjellige historier, at det var da vanskelig for meg og ha tillit til henne.

Siden min samboer, som jo er  hennes bror, sa at hun har alltid slitt, og det har alltid vært noe med henne, enten selvskading eller overspising, så valgte jeg også å ha mer tålmodighet med henne. Så fikk hun da sent i livet til slutt en kjæreste, som hun giftet seg med, men om han var frisk og en flott mann da de møttes, så gikk det ikke lang tid før han ble syk, og til slutt døde.

Jeg tror alvoret og ubehaget for meg,  startet da min svigerinnes mann døde. Hennes måte å snakke detaljert og litt for begeistret om hans død, ble rett og slett for mye for meg, og min samboer/mann, reagerte også, men hvem vil tenke de verste om sin søster.... Hun utdannet seg i en retning som gjorde at hun kunne ha helsepersonell elller ulike helsefagarbeidere rundt seg, og hun kunne ALT, innen sykehus og helseforetak, der var hun liksom i sitt ess. Og ingen tvil om at hun kan om sykdommer og kan gi mennesker gode råd, men det betyr ikke at hun ikke er farlig.

Hennes psykiske vansker slet hun med hele tiden, jeg tror aldri hun var åpen mot noen, som ikke kjente henne mer personlig, og det gjorde vel egentlig ingen, jeg fikk kun vite av hennes bror at hun alltid hadde slitt. For meg fremstod hun som den som visste alt, og ville hjelpe, i begynnelsen var jeg bare glad, glad for hjelpen, glad for følelsen av å bli sett og hørt, men så kom konsekvensene....

For det jeg ser nå, og hennes bror, min samboer, er at hun har en evne til å stille mennesker opp i mot hverandre, en evne til å lyve og manipulere som er skremmende, men som også virker. Den virker fordi den gir henne stadig bekreftelse på at hun er den store hjelperen, den som kjenner systemene, innen helse og mer, sånn blir hun en rådgiver for mange, 

Det siste vi oppdaget  nylig var at hun var en slags selvoppnevnt ekspert eller rådgiver på flere heseforum på net, der gir hun råd, og det skal hun ha at hun vet mye, for hun er veldig opptatt av sykdom og diagnoser, og hun liker leger veldig godt, men samtidig vet vi som familie en annen side av henne. Hun skriver ikke at hun har stadige innleggelser når hun skriver på forumer på net, på disse forumene er hun "frisk" og andre syke og trengende, helt uvitende om at hun selv er storforbruker av psykiske helsetilbud.

Ja hun jobber full tid, og er engasjert innen helseforetak, og "hjelper" mange. Og jeg må skrive hjelper i anførselstegn, fordi hun hjelper, men agendaen hennes for å hjelpe, er ikke fordi hun genuint bryr seg, hun vil være i fokus, hun vil være hjelper, og på veien kan det koste hva det koste vil, bare hun får rollen som hjelper.

Heldigvis har min samboer/mann,, og hennes bror selv begynt å se mønsteret nå, men vi skyver det vekk, i både våre egne hverdagsproblemer, og vårt vanlige  hverdagsmas, så når jeg nå likevel velger å si noe, komme med min mening om Munschausen syndrom, så er det fordi hun er så farlig, virkelig farlig.

Jeg vil bare si til alle dere som stiller spørsmål på dette helseforumet, råd fra profesjonelle er ofte råd som er kortfattede nok, og ikke altoppslukende. Jeg mener med det, at vær forsiktig med å inngå i noen slags "privat" allianse med noen som utgir seg for å være en som kan mye og vil hjelpe.

For det kan hende at en person både kan mye og vil hjelpe, men dessverre kan grunnen for å vite så mye og ville hjelpe "fremmede"så mye, være alt annet enn edel og uselvisk.

Min svigerinne, er aktiv på netforumer, hun søker tror jeg i sin ensomhet eller i sin rådvillhet, eller i sin indre følelse av tomhet, andre mennesker som kan fylle hennes tomhet.  At hun aldri fikk barn, men i hvert fall møtte denne mannen hun giftet seg med, men for sent for muligheten for å få egne barn, men likevel endelig fant hun en vi håpet hun skulle få det bra med, men så endte det med et forferdelig sykdomsforløp og med døden.

Hadde det ikke vært for måten hun for detaljert, eller, for "begeistret" , eller bare så rart, forklarte om sin manns død, så hadde vi kanskje aldri tenkt Muncshausen. 

Hva jeg vil ved å skrive dette, er nok bare at andre skal vite, at de som utgir seg for å være de mest friske eller de som vet alt, kanskje er veldig syke , og det må brukere av slike forum vite.

Vi ser jo det som familie, hvordan min svigerinne, selv om hun jobbmessig er både flink og ambisiøs, hvordan hun har ødelagt rellasjoner, og til vår fortvilelse og ubehagelige følelse både trolig har forrårsaket sin egen manns død, og skader andre mennesker og andres rellasjoner.

Dette jeg gjør nå er vel som å kaste en nål i en høystakk, så håpe at noen finner den, stikker seg på den og våkner, , men  ingen finner den nålen mest sannsynlig, men likevel, jeg må kaste den, i håp om at noen skal forstå, min svigerinne er farlig og på nettet, kjenner ingen egentlig hvem hun er, her kan hun utgi seg for å være den hun kanskje ønsket å være, men når det skader så mange, så må jeg gjøre et forsøk, selv om begrenset effekt.

Anonymkode: 8f424...f31

Er du bekymret for egne barn? Hvis de er mindreårige, så bør de vel ikke være sammen med sin tante. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hannabanana skrev:

Enig, her skurrer et eller annet. TS sin perfekte skriving med riktig tegnsetting hele tiden, og måten hun formulerer seg på, og ikke minst innholdet i teksten, synes jeg heller kan virkensom at det er hun selv som har store problemer og mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

Er riktig tegnsetting og god formuleringsevne tegn på pf?

Anonymkode: 51cf5...c69

[frosken]

Når jeg leser hovedinnlegget i denne tråden, så begynner jeg å lure på hvordan trådstarter mener å vite så mye om en person hun sier ikke forteller personlige ting eller er fortrolig med sin bror eller svigerinne? Det forundrer meg også at det virker som om hovedargumentet for at det skal være noe alvorlig galt med vedkommende, er at trådstarter opplever "sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne". Når ble det å ikke like noen grunnlag for diagnostisering?

Jeg er også betenkt med tanke på hva som er motivasjonen for å poste et innlegg av denne typen på nett? Det fremsettes svært grove beskyldninger. 

[Nicklusheletida]

På 17.9.2019 den 23.31, AnonymBruker skrev:

Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg er fortsatt urolig for at jeg ikke burde skrive det, fordi jeg kan ta feil.

I 30 år har kanskje mistanken vært der om at noe ikke stemte med min svigerinne, men i hverdagen og i travelheten, og alt vi som familie står i, så har jeg ikke greid eller orket tenke mer på hvorfor jeg får sånn en uvelfølelse inni meg av å være sammen med min svgerinne.

For meg har det vært vanskelig fra første stund omtrent, hver gang jeg møtte henne, kom det samme ubehaget, ubehag og tanker om at noe var galt med henne.

Og ubehag ble det fordi jeg greide aldri sette ord på helt hva det var. Hun var hyggelig mot meg, og stilte opp på alle måter, barna våre ble etter hvert både knyttet til henne og glad i henne, så jeg kunne aldri sette helt ord på hva det var jeg følte var galt.

Men som årene har gått, har vår familie gradvis blitt mer og mer splittet. Det kan jo godt skje uten at det er noen bestemt person sin skyld, men når jeg tenker tilbake så har hun alltid vist en side til meg eller den hun ønsker, og sagt og gjort noe annet i realiteten. Så mange ganger gjennom årene har det vist seg at hun ikke var svigerinnen hun ga uttrykk for å være ovenfor meg, det hun sa til meg, og det hun sa til våre barn/ hennes tantebarn, var liksom to så forskjellige historier, at det var da vanskelig for meg og ha tillit til henne.

Siden min samboer, som jo er  hennes bror, sa at hun har alltid slitt, og det har alltid vært noe med henne, enten selvskading eller overspising, så valgte jeg også å ha mer tålmodighet med henne. Så fikk hun da sent i livet til slutt en kjæreste, som hun giftet seg med, men om han var frisk og en flott mann da de møttes, så gikk det ikke lang tid før han ble syk, og til slutt døde.

Jeg tror alvoret og ubehaget for meg,  startet da min svigerinnes mann døde. Hennes måte å snakke detaljert og litt for begeistret om hans død, ble rett og slett for mye for meg, og min samboer/mann, reagerte også, men hvem vil tenke de verste om sin søster.... Hun utdannet seg i en retning som gjorde at hun kunne ha helsepersonell elller ulike helsefagarbeidere rundt seg, og hun kunne ALT, innen sykehus og helseforetak, der var hun liksom i sitt ess. Og ingen tvil om at hun kan om sykdommer og kan gi mennesker gode råd, men det betyr ikke at hun ikke er farlig.

Hennes psykiske vansker slet hun med hele tiden, jeg tror aldri hun var åpen mot noen, som ikke kjente henne mer personlig, og det gjorde vel egentlig ingen, jeg fikk kun vite av hennes bror at hun alltid hadde slitt. For meg fremstod hun som den som visste alt, og ville hjelpe, i begynnelsen var jeg bare glad, glad for hjelpen, glad for følelsen av å bli sett og hørt, men så kom konsekvensene....

For det jeg ser nå, og hennes bror, min samboer, er at hun har en evne til å stille mennesker opp i mot hverandre, en evne til å lyve og manipulere som er skremmende, men som også virker. Den virker fordi den gir henne stadig bekreftelse på at hun er den store hjelperen, den som kjenner systemene, innen helse og mer, sånn blir hun en rådgiver for mange, 

Det siste vi oppdaget  nylig var at hun var en slags selvoppnevnt ekspert eller rådgiver på flere heseforum på net, der gir hun råd, og det skal hun ha at hun vet mye, for hun er veldig opptatt av sykdom og diagnoser, og hun liker leger veldig godt, men samtidig vet vi som familie en annen side av henne. Hun skriver ikke at hun har stadige innleggelser når hun skriver på forumer på net, på disse forumene er hun "frisk" og andre syke og trengende, helt uvitende om at hun selv er storforbruker av psykiske helsetilbud.

Ja hun jobber full tid, og er engasjert innen helseforetak, og "hjelper" mange. Og jeg må skrive hjelper i anførselstegn, fordi hun hjelper, men agendaen hennes for å hjelpe, er ikke fordi hun genuint bryr seg, hun vil være i fokus, hun vil være hjelper, og på veien kan det koste hva det koste vil, bare hun får rollen som hjelper.

Heldigvis har min samboer/mann,, og hennes bror selv begynt å se mønsteret nå, men vi skyver det vekk, i både våre egne hverdagsproblemer, og vårt vanlige  hverdagsmas, så når jeg nå likevel velger å si noe, komme med min mening om Munschausen syndrom, så er det fordi hun er så farlig, virkelig farlig.

Jeg vil bare si til alle dere som stiller spørsmål på dette helseforumet, råd fra profesjonelle er ofte råd som er kortfattede nok, og ikke altoppslukende. Jeg mener med det, at vær forsiktig med å inngå i noen slags "privat" allianse med noen som utgir seg for å være en som kan mye og vil hjelpe.

For det kan hende at en person både kan mye og vil hjelpe, men dessverre kan grunnen for å vite så mye og ville hjelpe "fremmede"så mye, være alt annet enn edel og uselvisk.

Min svigerinne, er aktiv på netforumer, hun søker tror jeg i sin ensomhet eller i sin rådvillhet, eller i sin indre følelse av tomhet, andre mennesker som kan fylle hennes tomhet.  At hun aldri fikk barn, men i hvert fall møtte denne mannen hun giftet seg med, men for sent for muligheten for å få egne barn, men likevel endelig fant hun en vi håpet hun skulle få det bra med, men så endte det med et forferdelig sykdomsforløp og med døden.

Hadde det ikke vært for måten hun for detaljert, eller, for "begeistret" , eller bare så rart, forklarte om sin manns død, så hadde vi kanskje aldri tenkt Muncshausen. 

Hva jeg vil ved å skrive dette, er nok bare at andre skal vite, at de som utgir seg for å være de mest friske eller de som vet alt, kanskje er veldig syke , og det må brukere av slike forum vite.

Vi ser jo det som familie, hvordan min svigerinne, selv om hun jobbmessig er både flink og ambisiøs, hvordan hun har ødelagt rellasjoner, og til vår fortvilelse og ubehagelige følelse både trolig har forrårsaket sin egen manns død, og skader andre mennesker og andres rellasjoner.

Dette jeg gjør nå er vel som å kaste en nål i en høystakk, så håpe at noen finner den, stikker seg på den og våkner, , men  ingen finner den nålen mest sannsynlig, men likevel, jeg må kaste den, i håp om at noen skal forstå, min svigerinne er farlig og på nettet, kjenner ingen egentlig hvem hun er, her kan hun utgi seg for å være den hun kanskje ønsket å være, men når det skader så mange, så må jeg gjøre et forsøk, selv om begrenset effekt.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8f424...f31

Det virker som du bevisst er ute etter å ramme noen her på forumet.

Beklager, men jeg klarer ikke helt å ta dette innllegget på alvor.