Stor usikkerhet knyttet til ny livssituasjon

[AnonymBruker]

Jeg har etter flere år "i systemet" (poliklinisk og  en lang innleggelse) blitt avsluttet i behandling nå nylig. I tillegg står jeg for tiden uten fastlege (har en midlertidig vikar), og føler meg derfor veldig sårbar og alene.

Jeg er i en fase av livet hvor jeg nå (forhåpentligvis) innen kort tid fullfører utdanning, og neste steg er ut i jobbmarkedet. Jeg har et ønske om full jobb, men vet ikke hvor realistisk det er da min CV har en del hull, og min yrkeserfaring ikke er stor.

Det er store omveltninger for meg nå, og jeg er redd for å bli dårligere psykisk i denne prosessen, uten å føle at jeg har noen å støtte meg til. Alt er så ukjent og nytt, og jeg er redd for å ikke mestre den nye tilværelsen. Har snart fullført utdanningen, noe jeg ikke trodde den gangen jeg startet. Rett fra innleggelse og inn på skolen, og all tidligere erfaring tilsa at jeg kom til å slutte innen jul, men jeg holdt (så vidt) ut alle semestrene. Nå skal jeg (forventet at jeg skal...) fungere på egenhånd uten oppfølging, noe jeg ikke vet hvordan jeg skal klare, spesielt om det blir vanskelig. Ønsker meg i utgangspunktet full jobb da jeg også trenger å etablere meg i egen bolig, men vet ikke hvor realistisk det er å klare å stå i en full jobb. Det er mulig en mindre stillingsprosent er mer realistisk for meg på nåværende tidspunkt, men helst skulle jeg "fungert" godt nok til å mestre en fulltidsjobb. 

Kjenner jeg trenger å formidle min bekymring et sted. Har kanskje ikke så mange spørsmål, annet enn hvordan skal jeg takle tilværelsen som "frisk", når jeg ikke har stått på egne bein til nå. Har en intens frykt for ikke å mestre den nye tilværelsen, som det er forventet at jeg skal greie. Er det unormalt å føle seg stresset, usikker og redd i en slik situasjon? Er det noen andre som kan kjenne seg igjen i noe av det jeg står i nå? 

 

Anonymkode: bafe4...42c

[Pragmatikeren]

Har du kontakt med kommunens psykisk helsetjeneste? Vil tro de kan være en støtte for deg i denne fasen. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Pragmatikeren skrev:

Har du kontakt med kommunens psykisk helsetjeneste? Vil tro de kan være en støtte for deg i denne fasen. 

Ja, jeg har kontakt med dem, men det er til "praktiske ting" og ikke egentlig samtaler. Men skal forsøke å ta det opp i neste uke.

Anonymkode: bafe4...42c

[cathlin]

På 3.10.2019 den 0.59, AnonymBruker skrev:

Jeg har etter flere år "i systemet" (poliklinisk og  en lang innleggelse) blitt avsluttet i behandling nå nylig. I tillegg står jeg for tiden uten fastlege (har en midlertidig vikar), og føler meg derfor veldig sårbar og alene.

Jeg er i en fase av livet hvor jeg nå (forhåpentligvis) innen kort tid fullfører utdanning, og neste steg er ut i jobbmarkedet. Jeg har et ønske om full jobb, men vet ikke hvor realistisk det er da min CV har en del hull, og min yrkeserfaring ikke er stor.

Det er store omveltninger for meg nå, og jeg er redd for å bli dårligere psykisk i denne prosessen, uten å føle at jeg har noen å støtte meg til. Alt er så ukjent og nytt, og jeg er redd for å ikke mestre den nye tilværelsen. Har snart fullført utdanningen, noe jeg ikke trodde den gangen jeg startet. Rett fra innleggelse og inn på skolen, og all tidligere erfaring tilsa at jeg kom til å slutte innen jul, men jeg holdt (så vidt) ut alle semestrene. Nå skal jeg (forventet at jeg skal...) fungere på egenhånd uten oppfølging, noe jeg ikke vet hvordan jeg skal klare, spesielt om det blir vanskelig. Ønsker meg i utgangspunktet full jobb da jeg også trenger å etablere meg i egen bolig, men vet ikke hvor realistisk det er å klare å stå i en full jobb. Det er mulig en mindre stillingsprosent er mer realistisk for meg på nåværende tidspunkt, men helst skulle jeg "fungert" godt nok til å mestre en fulltidsjobb. 

Kjenner jeg trenger å formidle min bekymring et sted. Har kanskje ikke så mange spørsmål, annet enn hvordan skal jeg takle tilværelsen som "frisk", når jeg ikke har stått på egne bein til nå. Har en intens frykt for ikke å mestre den nye tilværelsen, som det er forventet at jeg skal greie. Er det unormalt å føle seg stresset, usikker og redd i en slik situasjon? Er det noen andre som kan kjenne seg igjen i noe av det jeg står i nå? 

 

Anonymkode: bafe4...42c

Imponert over hva du har fått til! Man faller litt mellom to stoler, når man er for frisk til å være sykemeldt men likevel med manglende erfaring i arbeidslivet og kanskje noe mer sårbar psykisk helse. Jeg vet ikke om nav har noen støtteordninger nå for tiden, du kan eventuelt høre med dem. Ikke rart at du føler deg stressa og usikker i denne situasjonen, overgangen fra studier til jobb kan være litt brutal. Har du studert fulltid? Har du hatt sommerjobber noe sted eller andre kontakter der du kan søke jobb når du er ferdig? Studiestedene bruker å kunne tilby noe veiledning. Jeg har ikke kommet frem til så mye annet en at man bare må hoppe inn i en fulltidsjobb og så prøve å bite seg fast i alle fall et år.