Maria & Tankefull

[stini]

Hei begge to..

Jeg vil si at jeg føler med der i tapet...

Jeg har ikke vært så aktiv her inne i det siste men har lest om dere fra siden.

Følte derfor at jeg kunne gjøre meg til kjenne for dere..

Så trist at dere mistet guttene deres.

Lille Nestor - fint navn..

Maria - hva heter gutten din?

Jeg kan fortelle kort om meg:

Mammaen til Selma, vårt første barn.

Hun døde i magen min etter 34 uker. Morkaken løsnet.

Dette var 25.sept. i fjor.

Ville bare si at jeg "ser " dere og føler med dere begge..

"Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs"

Klem fra mammaen til Selma

[Gjest maria]

Hei stini!

Takk for omtanken!

Trist å høre om den lille jenta dere mistet- jeg vet virkelig hvor vondt dere har det. Sorgen og savnet er så smertefull og jeg lurer på når livet igjen kan bli noenlunde normalt?

Vi mistet vår lille Marius i begynnelsen av januar. Han ble født i uke 42 og levde en uke. Alle drømmer om en fremtid med han ble plutselig knust, en del av meg døde sammen med han. Jeg hadde gledet meg så til å være mammaen hans. Jeg har jo 2 andre barn som hadde med stor forventning gledet seg til å få en lillebror. Savnet er stor for de også.

Jeg kan forstå deres smerte ved å miste deres førstefødte. Jeg har dessverre selv opplevd det. Mistet en datter for 10 år siden, hun ble 3 uker gammel.

Fint er det å ha dere her inne, det er så godt å få "snakket" med andre som virkelig forstår hvordan jeg har det.

I morgen skal vi på sykehuset og få svaret på obduksjonsrapporten, det blir en tøff dag.

Varme tanker fra

[Gjest tankefull]

Hei...

Når jeg først er i denne situasjonen,så er det godt å vite at det er noen VET hvordan jeg har det;og ikke bare sier så...

Det er noe med det å kunne henvende seg til mennesker i samme situasjon;det er en trøst!

Nestor er mitt 6.barn:hadde en spontanabort i 11.uke mlm mine to eldste+at jeg dessverre hadde to ufrivillige aborter(min mann var helt imot flere barn);en i `99og en i `01.Etter denne siste ble jeg gravid med Nestor;da ble det hardt mot hardt.Babyen blir;du får gjøre det du synes du må!Han ble, og var faktisk veldig glad etter at det første sjokket hadde lagt seg.Så mistet vi Nestor og det var ubeskrivelig vondt!!!Jeg har enda ikke bearbeidet de to abortene;har dårlig samvittighet for at jeg drepte barna mine,at jeg ikke sto på mer for de.Sto på for Nestor,men han døde fra meg.......Når jeg lukker øynene så ser jeg to små,små hender som strekker seg etter mamma`n sin,men ikke får tak i henne!Det er et mareritt for meg,men det er vel et jeg fortjener etter hva jeg lot legene gjøre med barna mine.Kanskje fortjente jeg ikke å få Nestor heller,hvem vet...

Men sånn er nå en gang tingene og jeg må jobbe ut ifra det.Lett er det ikke og får folk imot meg p.g.a. dette så kan jeg forstå det.Folk får reagere som de vil.

Uansett,det er godt å vite at det kanskje er noen som vil høre allikevel.En verkebyll som dette er godt å få hull på uansett!

En klem fra Nestor sin mamma som elsker gutten sin overalt!!