Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Er vi født på «kanaler»?

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg er så redd det kan være mer mellom himmel og jord enn vi vet, slik at dette påvirker hvem vi blir i livet og hvilken retning man tar. Føler jeg på mange måter har en «sær kanal». Da jeg ikke danner bånd med de fleste. De som er i mitt liv er nærmeste slekt/familie. Deretter kommer venner (få) jeg traff på fhs, en person altså, så kommer vel de jeg kan kalle venninner fra VGs som jeg bare snapper med. Men disse venninne prioriterer de som de har kjent siden bhg. 

Mamma passer meg ikke da vi ønsker for forskjellig liv. Jeg liker spenning, hun vil være på steder hun er kjent. Har fått kontakt med pappa og han har hatt akkurat de samme problemene som jeg. Ikke gått over ens med folk, jeg følte på en enorm kaldhet fra han da jeg var barn, mamma har følt på det samme. Det er generelt mye problemer på farsiden min; depresjoner, diagnoser, flytting . På morsiden er ting mer stabilt. Pappa fulgte meg aldri gjennom barndommen da mamma ikke orket kaldheten hans mer. Han har senere innrømmer å ha «spionert» på meg og søsteren min da vi var barn. Han hadde kjørt til hjemstedet vårt og sett oss, men ikke kommet bort og jeg har mange av de samme tendensene. Jeg har faktisk en gang dratt til Oslo fordi jeg var så forelsket i en fyr der, bare for å føle meg nærmere han, men jeg tok ikke kontakt. Jeg har gjort liknende ting. Men nei, jeg oppsøker aldri huset/hjemmet til enkeltpersoner..eller jobben. 

Men jeg føler meg konstant utenfor. Jeg vil være sammen med folk, men det er sjelden jeg føler jeg hører sammen med dem. Hva er denne avstanden jeg må gå og føle på hele tiden? Jeg beveger meg liksom bort fra mennesker jeg har truffet og sol keg ble glad i, men nå føler jeg også at det ikke er vitsen jeg tar kontakt , for jeg føler ikke jeg er til noen som helst betydning for dem. De lever videre, jeg hopper fra jobb til jobb, finner meg aldri til rette med de fleste. 

Er det noen som har teorier? 

Anonymkode: c738b...e66

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd det kan være mer mellom himmel og jord enn vi vet, slik at dette påvirker hvem vi blir i livet og hvilken retning man tar. Føler jeg på mange måter har en «sær kanal». Da jeg ikke danner bånd med de fleste. De som er i mitt liv er nærmeste slekt/familie. Deretter kommer venner (få) jeg traff på fhs, en person altså, så kommer vel de jeg kan kalle venninner fra VGs som jeg bare snapper med. Men disse venninne prioriterer de som de har kjent siden bhg. 

Mamma passer meg ikke da vi ønsker for forskjellig liv. Jeg liker spenning, hun vil være på steder hun er kjent. Har fått kontakt med pappa og han har hatt akkurat de samme problemene som jeg. Ikke gått over ens med folk, jeg følte på en enorm kaldhet fra han da jeg var barn, mamma har følt på det samme. Det er generelt mye problemer på farsiden min; depresjoner, diagnoser, flytting . På morsiden er ting mer stabilt. Pappa fulgte meg aldri gjennom barndommen da mamma ikke orket kaldheten hans mer. Han har senere innrømmer å ha «spionert» på meg og søsteren min da vi var barn. Han hadde kjørt til hjemstedet vårt og sett oss, men ikke kommet bort og jeg har mange av de samme tendensene. Jeg har faktisk en gang dratt til Oslo fordi jeg var så forelsket i en fyr der, bare for å føle meg nærmere han, men jeg tok ikke kontakt. Jeg har gjort liknende ting. Men nei, jeg oppsøker aldri huset/hjemmet til enkeltpersoner..eller jobben. 

Men jeg føler meg konstant utenfor. Jeg vil være sammen med folk, men det er sjelden jeg føler jeg hører sammen med dem. Hva er denne avstanden jeg må gå og føle på hele tiden? Jeg beveger meg liksom bort fra mennesker jeg har truffet og sol keg ble glad i, men nå føler jeg også at det ikke er vitsen jeg tar kontakt , for jeg føler ikke jeg er til noen som helst betydning for dem. De lever videre, jeg hopper fra jobb til jobb, finner meg aldri til rette med de fleste. 

Er det noen som har teorier? 

Anonymkode: c738b...e66

Har du en diagnose?

 

Anonymkode: b552f...3f3

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg lurer på om dette passer bedre på psykiatriforumet enn her, det er i hvertfall psykiatri jeg tenker når jeg leser det du skriver (nei, jeg ser ikke på deg som gal, men det er tydelig at du strever med noe). Om du poster det der kan det være du øker sjansene for å få svar :)

Anonymkode: 7e33c...769

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du en diagnose?

 

Anonymkode: b552f...3f3

Moderat depresjon. 

Anonymkode: c738b...e66

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...