Mitt første spørsmål til Kupton

[AnonymBruker]

Hei,

dette er første gang jeg stiller deg et spørsmål, så jeg håper du kan svare meg:)

Jeg sliter med med mye depressiv tenkning og har gjort det i ca 20 år. Det er alltid 1 ting som går igjen, og det er nor dumt jeg gjorde da jeg var 18-19 år. Dette var en episode som er veldig tabubelagt og jeg hadde nok blitt sett ned på av de aller fleste om de visste det. Pga av denne episoden så føler jeg meg ikke verdifull og føler at livet mitt på en måte er ødelagt. Jeg har det alltid i bakhodet og når jeg er med venner og føler at jeg ikke fortjener de, derfor gir selskapet deres meg ikke en god følelse, men heller skamfølelse. Ettersom denne hemmeligheten ikke kan deles(og med tanke på at det kan spres videre), føler jeg meg veldig ensom i mitt liv. Livet mitt er preget av en stor skamfølelse og det er tungt. Jeg har gått til psykolog, men klarer rett og slett ikke avsløre min hemmelighet, det er for pinlig og skamfull. 

Spørsmålet mitt til deg er om du har noen råd til meg om hvordan jeg på en best mulig måte kan håndtere dette?

 

Anonymkode: 3ddc9...ef9

[Gjest Kallemari]

Du må ha gjort noe veldig galt da, ihvertfall i ditt eget hode. Men jeg tenker at om det ikke dreier seg om overgrep av noe slag (misbruk av barn eller eldre, ran, vold, etc. så kan vel herre ikke være så ille kanskje)? Kanskje du bare må aksepter at noe skjedde som satte deg i et dårlig lys, og vandre videre i livet. Jeg synes at du skal tøffe deg opp til å fortelle det til legen din i det minste og kanskje kan du få hjelp til å legge det herre bak deg.

Endret 22. oktober 2019 av Kallemari

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

dette er første gang jeg stiller deg et spørsmål, så jeg håper du kan svare meg:)

Jeg sliter med med mye depressiv tenkning og har gjort det i ca 20 år. Det er alltid 1 ting som går igjen, og det er nor dumt jeg gjorde da jeg var 18-19 år. Dette var en episode som er veldig tabubelagt og jeg hadde nok blitt sett ned på av de aller fleste om de visste det. Pga av denne episoden så føler jeg meg ikke verdifull og føler at livet mitt på en måte er ødelagt. Jeg har det alltid i bakhodet og når jeg er med venner og føler at jeg ikke fortjener de, derfor gir selskapet deres meg ikke en god følelse, men heller skamfølelse. Ettersom denne hemmeligheten ikke kan deles(og med tanke på at det kan spres videre), føler jeg meg veldig ensom i mitt liv. Livet mitt er preget av en stor skamfølelse og det er tungt. Jeg har gått til psykolog, men klarer rett og slett ikke avsløre min hemmelighet, det er for pinlig og skamfull. 

Spørsmålet mitt til deg er om du har noen råd til meg om hvordan jeg på en best mulig måte kan håndtere dette?

 

Anonymkode: 3ddc9...ef9

Et råd er å bestemme deg for at du har skammet deg nok til at du kan legge det bak deg (med mindre du har gjort noe alvorlig galt). Du må virkelig bestemme deg for det og sette en strek. Du har sikkert skammet deg mye mer og over mange flere år enn episoden skulle tilsi. Alle har gjort noe feil i livet. 

Anonymkode: ed5ec...570

[XbellaX]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

dette er første gang jeg stiller deg et spørsmål, så jeg håper du kan svare meg:)

Jeg sliter med med mye depressiv tenkning og har gjort det i ca 20 år. Det er alltid 1 ting som går igjen, og det er nor dumt jeg gjorde da jeg var 18-19 år. Dette var en episode som er veldig tabubelagt og jeg hadde nok blitt sett ned på av de aller fleste om de visste det. Pga av denne episoden så føler jeg meg ikke verdifull og føler at livet mitt på en måte er ødelagt. Jeg har det alltid i bakhodet og når jeg er med venner og føler at jeg ikke fortjener de, derfor gir selskapet deres meg ikke en god følelse, men heller skamfølelse. Ettersom denne hemmeligheten ikke kan deles(og med tanke på at det kan spres videre), føler jeg meg veldig ensom i mitt liv. Livet mitt er preget av en stor skamfølelse og det er tungt. Jeg har gått til psykolog, men klarer rett og slett ikke avsløre min hemmelighet, det er for pinlig og skamfull. 

Spørsmålet mitt til deg er om du har noen råd til meg om hvordan jeg på en best mulig måte kan håndtere dette?

 

Anonymkode: 3ddc9...ef9

Uansett hva du har gjort, og da mener jeg virkelig uansett, så fortjener du som andre en ny sjanse. 

[AnonymBruker]

Har du gjort noe skambelagt som skader andre eller noe som "bare" er skamfullt for deg selv? 

Anonymkode: ed5ec...570

[AnonymBruker]

Hendelsen hadde nok ikke kvalifisert til fengselsstraff. 

Takk for svar:))

Anonymkode: 3ddc9...ef9

[AnonymBruker]

1 time siden, XbellaX skrev:

Uansett hva du har gjort, og da mener jeg virkelig uansett, så fortjener du som andre en ny sjanse. 

Tusen takk for din raushet:)

Anonymkode: 3ddc9...ef9

[AnonymBruker]

Du har brukt 20 år på å skamme deg over noe du gjorde da du var 19 år. Et eller annet sier meg at du fortjener å gå videre og legge det bak deg. Er episoden verd at du skal ødelegge livet ditt ved å føle deg mindre verd? Har du ikke "gjort opp for deg" ved å skamme deg så lenge? Hva ville du sagt til en person som hadde brukt så mange år på å plage seg selv med det hen hadde gjort som du har? Hadde ikke personen fortjent å finne selvverdet og gå videre? Si det samme til deg selv. Du er like mye verd som dine venner.

Anonymkode: ed5ec...570

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har brukt 20 år på å skamme deg over noe du gjorde da du var 19 år. Et eller annet sier meg at du fortjener å gå videre og legge det bak deg. Er episoden verd at du skal ødelegge livet ditt ved å føle deg mindre verd? Har du ikke "gjort opp for deg" ved å skamme deg så lenge? Hva ville du sagt til en person som hadde brukt så mange år på å plage seg selv med det hen hadde gjort som du har? Hadde ikke personen fortjent å finne selvverdet og gå videre? Si det samme til deg selv. Du er like mye verd som dine venner.

Anonymkode: ed5ec...570

Ååh, tusen takk:) Varmer.

Anonymkode: 3ddc9...ef9

[kupton]

Du har fått mange gode råd. Jeg kan bare føye til dette:
Jeg tror ikke du blir helt kvitt dette før du har fortalt det til noen. Mest nærliggende er nok en behandler. Da skal du vite

1. Det kommer ikke videre fra behandleren.

2. Jeg er helt sikker på at du gjennom årene har gjort dette mye mer alvorlig enn det folk vil tenke om det om de fikk høre det. Jeg har som behandler vært borte i noen slike saker. Hver gang fikk jeg en tanke som denne: "Jøss, var det alt?"

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Du har fått mange gode råd. Jeg kan bare føye til dette:
Jeg tror ikke du blir helt kvitt dette før du har fortalt det til noen. Mest nærliggende er nok en behandler. Da skal du vite

1. Det kommer ikke videre fra behandleren.

2. Jeg er helt sikker på at du gjennom årene har gjort dette mye mer alvorlig enn det folk vil tenke om det om de fikk høre det. Jeg har som behandler vært borte i noen slike saker. Hver gang fikk jeg en tanke som denne: "Jøss, var det alt?"

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg:) Du har nok rett i at jeg kanskje har gjort denne saken til litt mer gjennom årenes løp. Håper det ikke blir for dumt å skrive det ned og så gi det til behandleren min.

Håper hun vil tenke samme som deg og ikke dette av stolen. 

:))

Anonymkode: 3ddc9...ef9