Bosted og voksne barn

[AnonymBruker]

Et av barna mine er 19 år. Vedkommende har bodd hos sin far det siste halvåret. Tidligere bodde han mest hos meg. 

Nå vil faren at han flytter inn igjen hos meg. Og jeg er litt skeptisk og redd for visse ting:

1. jeg er samboer nå og vi leier en liten leilighet og vet ikke helt hvordan det vil fungere. Men samboer må jo akseptere at jeg har en sønn som må få bo her. Men håper der fungerer mellom de. De er venner nå men man vet jo ikke hvordan det vil fungere når de bor sammen. 

2. Økonomien min er lav. Sønnen jobber kun en dag i uken. 

Jeg føler at det beste for sønnen er faktisk å bo hos faren fordi han eier huset sitt. Han har god inntekt og trygg jobb. Jeg har egentlig nok med meg selv. Jeg spurte om en helgeordning. Altså at sønnen bor her i helger. Men forstår det slik at faren ønsker at han bor her i ukedagene og. 

Hva mener dere om situasjonen? Får dårlig samvittighet men jeg har ganske nok med meg selv iblant pga situasjoner. 

Sønnen er jo såpass stor at han kan bo for seg selv men han har ikke økonomi til det. Eneste er om han får stønad til det.. 

Anonymkode: 49656...f63

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Et av barna mine er 19 år. Vedkommende har bodd hos sin far det siste halvåret. Tidligere bodde han mest hos meg. 

Nå vil faren at han flytter inn igjen hos meg. Og jeg er litt skeptisk og redd for visse ting:

1. jeg er samboer nå og vi leier en liten leilighet og vet ikke helt hvordan det vil fungere. Men samboer må jo akseptere at jeg har en sønn som må få bo her. Men håper der fungerer mellom de. De er venner nå men man vet jo ikke hvordan det vil fungere når de bor sammen. 

2. Økonomien min er lav. Sønnen jobber kun en dag i uken. 

Jeg føler at det beste for sønnen er faktisk å bo hos faren fordi han eier huset sitt. Han har god inntekt og trygg jobb. Jeg har egentlig nok med meg selv. Jeg spurte om en helgeordning. Altså at sønnen bor her i helger. Men forstår det slik at faren ønsker at han bor her i ukedagene og. 

Hva mener dere om situasjonen? Får dårlig samvittighet men jeg har ganske nok med meg selv iblant pga situasjoner. 

Sønnen er jo såpass stor at han kan bo for seg selv men han har ikke økonomi til det. Eneste er om han får stønad til det.. 

Anonymkode: 49656...f63

Ekspander  

Går han på skole?

Anonymkode: 8aed8...125

[Lillemus]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Et av barna mine er 19 år. Vedkommende har bodd hos sin far det siste halvåret. Tidligere bodde han mest hos meg. 

Nå vil faren at han flytter inn igjen hos meg. Og jeg er litt skeptisk og redd for visse ting:

1. jeg er samboer nå og vi leier en liten leilighet og vet ikke helt hvordan det vil fungere. Men samboer må jo akseptere at jeg har en sønn som må få bo her. Men håper der fungerer mellom de. De er venner nå men man vet jo ikke hvordan det vil fungere når de bor sammen. 

2. Økonomien min er lav. Sønnen jobber kun en dag i uken. 

Jeg føler at det beste for sønnen er faktisk å bo hos faren fordi han eier huset sitt. Han har god inntekt og trygg jobb. Jeg har egentlig nok med meg selv. Jeg spurte om en helgeordning. Altså at sønnen bor her i helger. Men forstår det slik at faren ønsker at han bor her i ukedagene og. 

Hva mener dere om situasjonen? Får dårlig samvittighet men jeg har ganske nok med meg selv iblant pga situasjoner. 

Sønnen er jo såpass stor at han kan bo for seg selv men han har ikke økonomi til det. Eneste er om han får stønad til det.. 

Anonymkode: 49656...f63

Ekspander  

Hvorfor vil ikke faren ha sin egen sønn boende hos seg? Han vet vel godt hvor trangt du bor og hvor dårlig økonomi du har?

[laban]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Nå vil faren at han flytter inn igjen hos meg.

Ekspander  

Hva er grunnen til det? Er det først og fremst faren som ønsker flyttingen, eller er det sønnen? Faren vet sikkert at du har dårlig råd, vil han dekke de ekstra utgiftene for deg?

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Men samboer må jo akseptere at jeg har en sønn som må få bo her.

Ekspander  

Tja - må og må. Samboeren din må i hvert fall få være med i diskusjonen, du kan ikke bare komme med en ferdig beslutning og si at sånn "må" det bli. 

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Sønnen jobber kun en dag i uken. 

Ekspander  

Hva gjør han de andre dagene? Er han mye hjemme? Er ikke samboeren din ganske mye borte og har et litt - eh - konservativt syn på hvordan ting "skal" være? Jeg ser for meg at han vil ha problemer med å dele leilighet med en ungdom som gamer, snur døgnet og ikke rydder etter seg. (Jeg kjenner ikke sønnen din, jeg bare nevner noen typiske trekk ved 19 år gamle gutter med mye fritid). Du kan risikere at samboeren din blir enda mer fraværende, men det kan selvfølgelig også gå helt fint.

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.29):

Jeg føler at det beste for sønnen er faktisk å bo hos faren fordi han eier huset sitt. Han har god inntekt og trygg jobb.

Ekspander  

Jeg synes også det virker fornuftig. Men igjen - hva er grunnen til at faren vil ha ham ut, og hva slags tidshorisont er det? Er sønnen i gang med noe som på lengre sikt vil gjøre ham økonomisk selvstendig?

Endret 2. november 2019 av laban

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 19.57):

Går han på skole?

Anonymkode: 8aed8...125

Ekspander  

Nei. Han sluttet. Han jobber veldig lite. Men søker jobb. 

 

  Lillemus skrev (På 2.11.2019 den 20.01):

Hvorfor vil ikke faren ha sin egen sønn boende hos seg? Han vet vel godt hvor trangt du bor og hvor dårlig økonomi du har?

Ekspander  

Jeg vet ikke. Faren vet at jeg bor trangt og at jeg har svært dårlig økonomi pluss usikker jobbsituasjon. 

Jeg forsøkte å prate med faren om det i dag. Men jeg ba han tenke på hva som er best for alle. Men forklarte at jeg sliter litt med usikker jobb og har mer enn nok med meg selv egentlig. Men at i helger kan han alltid bo hos meg i blant. 

Han har sikkert tre ganger høyere inntekt enn meg. Han eier hus. 

 

Anonymkode: 49656...f63

[AnonymBruker]

  laban skrev (På 2.11.2019 den 20.13):

Hva er grunnen til det? Er det først og fremst faren som ønsker flyttingen, eller er det sønnen? Faren vet sikkert at du har dårlig råd, vil han dekke de ekstra utgiftene for deg

Tja - må og må. Samboeren din må i hvert fall få være med i diskusjonen, du kan ikke bare komme med en ferdig beslutning og si at sånn "må" det bli. 

Hva gjør han de andre dagene? Er han mye hjemme? Er ikke samboeren din ganske mye borte og har et litt - eh - konservativt syn på hvordan ting "skal" være? Jeg ser for meg at han vil ha problemer med å dele leilighet med en ungdom som gamer, snur døgnet og ikke rydder etter seg. (Jeg kjenner ikke sønnen din, jeg bare nevner noen typiske trekk ved 19 år gamle gutter med mye fritid). Du kan risikere at samboeren din blir enda mer fraværende, men det kan selvfølgelig også gå helt fint.

Jeg synes også det virker fornuftig. Men igjen - hva er grunnen til at faren vil ha ham ut, og hva slags tidshorisont er det? Er sønnen i gang med noe som på lengre sikt vil gjøre ham økonomisk selvstendig?

Ekspander  

Ja jeg er redd pga forholdet mitt pluss økonomien min og denne situasjonen på toppen vil gjøre det vanskelig.  Jeg skal prate med samboer om dette. 

Min sønn søker jobb. Han jobber kun en dag i uken og det er for lite. Han håper på å finne seg en fast jobb som han kan leve på. Men inntil videre så må han bo en plass... 

Jeg tror faren sliter litt med sønnen med tanke på gaming/ og at han nå går mye hjemme. Men det blir litt tungt å få lasten over på meg for jeg har jo egentlig mer enn nok med min egen jobbsituasjon osv. Men skal ta en prat med samboer også om dette. 

Anonymkode: 49656...f63

[laban]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 20.23):

Han håper på å finne seg en fast jobb som han kan leve på.

Ekspander  

19 år uten bestått vgs? Drøm videre. Har dere kontakt med oppfølgingstjenesten?

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 20.23):

Jeg tror faren sliter litt med sønnen med tanke på gaming og at han nå går mye hjemme.

Ekspander  

Det ante meg vel. Beklager, men jeg tviler på at samboerforholdet ditt vil tåle det som faren tydeligvis ikke tåler. 

[AnonymBruker]

  laban skrev (På 2.11.2019 den 20.29):

19 år uten bestått vgs? Drøm videre. Har dere kontakt med oppfølgingstjenesten?

Det ante meg vel. Beklager, men jeg tviler på at samboerforholdet ditt vil tåle det som faren tydeligvis ikke tåler. 

Ekspander  

Jeg tviler også på at samboerforholdet vil tåle dette. Jeg skrev på sms med faren om dette med inntekten min og liten leilighet i dag, men han virket til å ønske at sønnen skal bo en del hos meg fremover, og jeg frykter at forholdet mitt ikke vil tåle det. 

Jeg tok temaet opp med samboer littegrann i dag, og han sa at da kom han til å være her lite, og heller være mer hos kamerater. Ikke pga sønnen min , men pga han trenger mye ro. Og sønnen min gamer altfor mye og er desverre våken mye på feile tider av døgnet. Jeg fikk noe å løse nå, men jeg får se hvilke løsninger man kan finne i en slik situasjon. 

Sønnen kuttet desverre kontakten med oppfølgingstjenesten selv. Han vil ikke samarbeide om det. Så det er ikke så lett å håndtere heller. 

Anonymkode: 49656...f63

[laban]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 20.41):

Jeg skrev på sms med faren om dette med inntekten min og liten leilighet i dag, men han virket til å ønske at sønnen skal bo en del hos meg fremover,

Ekspander  

SMS? Er ikke dette noe man burde snakke om, slik at du slipper å tolke hva det "virker som han ønsker"?

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 20.41):

Sønnen kuttet desverre kontakten med oppfølgingstjenesten selv. Han vil ikke samarbeide om det. Så det er ikke så lett å håndtere heller.

Ekspander  

Dette gjelder ikke en treåring som ikke vil gå i barnehagen, det er en voksen mann. Dere tre - foreldre og sønn - må snakke om saken ansikt til ansikt. Junior må ansvarliggjøres, og dere må finne ut hva han selv tenker om situasjonen.

[AnonymBruker]

  laban skrev (På 2.11.2019 den 20.57):

SMS? Er ikke dette noe man burde snakke om, slik at du slipper å tolke hva det "virker som han ønsker"?

Dette gjelder ikke en treåring som ikke vil gå i barnehagen, det er en voksen mann. Dere tre - foreldre og sønn - må snakke om saken ansikt til ansikt. Junior må ansvarliggjøres, og dere må finne ut hva han selv tenker om situasjonen.

Ekspander  

Faren skal prate med han om dette. Ja jeg må ihvertfall slå i bordet med at jeg har ikke en situasjon til å ha han boende her mer enn noen helger innimellom. Får stå på mitt. Og så får vi finne ut deretter.  

Anonymkode: 49656...f63

[Nicklusheletida]

Forholdet ditt til samboeren din er ikke noe å ta vare på uansett, så det ville jeg ikke ha ofret en tanke. Jeg ville først og fremst tenkt på sønnen. 

Jeg mener at du skal flytte fra samboeren ( som du aldri burde ha flyttet sammen med i utgangspunktet)  og at du og sønnens far må samarbeide om hvordan dere skal få sønnen opp og stå. 

Det er din og fars og deres sønn's viktigste oppgave nå. Dere må møtes alle 3 og snakke sammen. 

 

[Dorthe]

Man har ansvar for barna sine hele livet, men juridisk har man ansvar for barn til de er 26 år.  Jeg synes faktisk ikke du har noe annet valg enn å ta ham hjem til deg hvis faren ikke vil ha ham hos seg lenger.  Og hvis samboeren din ikke liker det så får han flytte ut.

Endret 2. november 2019 av Dorthe

[AnonymBruker]

  Nicklusheletida skrev (På 2.11.2019 den 23.01):

Forholdet ditt til samboeren din er ikke noe å ta vare på uansett, så det ville jeg ikke ha ofret en tanke. Jeg ville først og fremst tenkt på sønnen. 

Jeg mener at du skal flytte fra samboeren ( som du aldri burde ha flyttet sammen med i utgangspunktet)  og at du og sønnens far må samarbeide om hvordan dere skal få sønnen opp og stå. 

Det er din og fars og deres sønn's viktigste oppgave nå. Dere må møtes alle 3 og snakke sammen. 

 

Ekspander  

Har tenkt nøye gjennom dette. Er enig i at det viktigste er å få sønnen til å klare seg. Gjøre det beste for han. Jeg mener at samboer bør akseptere det for han var klar over alt dette i det vi flyttet sammen. Forholdet kan være veldig usikkert også så det viktigste er å tenke over hva jeg mener er til sønnens beste. 

  Dorthe skrev (På 2.11.2019 den 23.33):

Man har ansvar for barna sine hele livet, men juridisk har man ansvar for barn til de er 26 år.  Jeg synes faktisk ikke du har noe annet valg enn å ta ham hjem til deg hvis faren ikke vil ha ham hos seg lenger.  Og hvis samboeren din ikke liker det så får han flytte ut.

Ekspander  

Ja jeg tror også at jeg ikke har et annet valg. Men det er det økonomiske som blir vanskelig pluss at jeg må forsøke å få han på riktig vei. Men det kan være at vi klarer det. Det var meg som bidro med å skaffe han jobben som han har. 

Jeg skal prate med samboer om det. Kommer til å fortelle at dette kan bli en utfordring og det kan bli vanskelig. Han visste heldigvis om dette før vi flyttet sammen. 

Anonymkode: 49656...f63

[AnonymBruker]

  Dorthe skrev (På 2.11.2019 den 23.33):

Man har ansvar for barna sine hele livet, men juridisk har man ansvar for barn til de er 26 år.  Jeg synes faktisk ikke du har noe annet valg enn å ta ham hjem til deg hvis faren ikke vil ha ham hos seg lenger.  Og hvis samboeren din ikke liker det så får han flytte ut.

Ekspander  

Jeg kommer til å ta han hjem til meg om vi ikke finner bedre alternativer for han. Men han må da innrette seg. Jeg kommer til å forlange det. Forholdet mitt er usikkert uansett. Og stikker samboer pga dette så var det ikke mye forhold å satse på uansett. 

Anonymkode: 49656...f63

[laban]

  AnonymBruker skrev (På 3.11.2019 den 0.57):

Jeg kommer til å ta han hjem til meg om vi ikke finner bedre alternativer for han. Men han må da innrette seg. Jeg kommer til å forlange det.

Ekspander  

Hvis dere skal få en 19-årig gamer til å leve mer normalt, må dere være mer konkrete enn bare å "forlange". Faren har tydeligvis ikke lykkes, så det trengs noe mer enn bare foreldreformaninger. Dere må lage en kontrakt eller noe sånt, det er grei trening til voksenlivet. Spesielt hvis han får penger av dere foreldre i tillegg til jobben, er det viktig at de er knyttet til avtalte forpliktelser.

  AnonymBruker skrev (På 3.11.2019 den 0.54):

Forholdet kan være veldig usikkert også så det viktigste er å tenke over hva jeg mener er til sønnens beste. 

Ekspander  

Enig i det, men husk også at det ikke er til sønnens beste at du plutselig bor alene et sted der du ikke har råd til leia.

  AnonymBruker skrev (På 3.11.2019 den 0.54):

Det var meg som bidro med å skaffe han jobben som han har.

Ekspander  

Er det mulig å utvide den til mer enn én dag i uka på lengre sikt? Kan faren betale for et kurs (truckførerbevis eller noe annet kortvarig?) eller noe sånt, slik at sønnen blir en mer attraktiv jobbsøker? Hvis dere vil at han skal ha normal døgnrytme, må han ha noe å stå opp til.

[AnonymBruker]

  laban skrev (På 3.11.2019 den 6.57):

Hvis dere skal få en 19-årig gamer til å leve mer normalt, må dere være mer konkrete enn bare å "forlange". Faren har tydeligvis ikke lykkes, så det trengs noe mer enn bare foreldreformaninger. Dere må lage en kontrakt eller noe sånt, det er grei trening til voksenlivet. Spesielt hvis han får penger av dere foreldre i tillegg til jobben, er det viktig at de er knyttet til avtalte forpliktelser.

Enig i det, men husk også at det ikke er til sønnens beste at du plutselig bor alene et sted der du ikke har råd til leia.

Er det mulig å utvide den til mer enn én dag i uka på lengre sikt? Kan faren betale for et kurs (truckførerbevis eller noe annet kortvarig?) eller noe sånt, slik at sønnen blir en mer attraktiv jobbsøker? Hvis dere vil at han skal ha normal døgnrytme, må han ha noe å stå opp til.

Ekspander  

Jeg tror ikke faren har klart å lykkes med å få fremgang. Jeg klarte å få han litt opp på beina tidligere med å presse på han. Husker at jeg klarte å få han til å gjøre en del sunnere aktiviteter og jeg klarte i blant å få til en mer normal døgnrytme på han. 

Jeg kommer til å kreve endret døgnrytme for at han kan bo her. Jeg kommer til å kreve at han oppsøker Nav igjen/ og oppfølgingstjenesten og at han søker jobber. 

Han må nok spare selv til førerkort eller truckførerbevis. Men jeg kan undersøke saken. Det er gjerne lurt å få han til å ta sertifikat/ kurs i noe som kan øke sannsynligheten hans til å få en fulltidsjobb. 

 

Anonymkode: 49656...f63

[AnonymBruker]

  laban skrev (På 3.11.2019 den 6.57):

Hvis dere skal få en 19-årig gamer til å leve mer normalt, må dere være mer konkrete enn bare å "forlange". Faren har tydeligvis ikke lykkes, så det trengs noe mer enn bare foreldreformaninger. Dere må lage en kontrakt eller noe sånt, det er grei trening til voksenlivet. Spesielt hvis han får penger av dere foreldre i tillegg til jobben, er det viktig at de er knyttet til avtalte forpliktelser.

Enig i det, men husk også at det ikke er til sønnens beste at du plutselig bor alene et sted der du ikke har råd til leia.

Er det mulig å utvide den til mer enn én dag i uka på lengre sikt? Kan faren betale for et kurs (truckførerbevis eller noe annet kortvarig?) eller noe sånt, slik at sønnen blir en mer attraktiv jobbsøker? Hvis dere vil at han skal ha normal døgnrytme, må han ha noe å stå opp til.

Ekspander  

Forstår det slik at han ikke har kommet noe lengre siden sist han bodde hos meg. Han var i fremgang den gangen han bodde hos meg. Jeg fikk han til å oppsøke nav, få praksisplass og han er ansatt i den bedriften nå. Men han jobber lite. 

Anonymkode: 49656...f63

[Gjest Xtra]

  AnonymBruker skrev (På 3.11.2019 den 0.57):

Jeg kommer til å ta han hjem til meg om vi ikke finner bedre alternativer for han. Men han må da innrette seg. Jeg kommer til å forlange det. Forholdet mitt er usikkert uansett. Og stikker samboer pga dette så var det ikke mye forhold å satse på uansett. 

Anonymkode: 49656...f63

Ekspander  

Ditt fokus nå bør være på din sønn og ikke på ditt samboerforhold. For det første er sønnen din i en helt kritisk fase, og kommer han ikke i aktivitet nå, kan det prege resten av livet hans. For det andre (og underordnet) synes ikke forholdet til samboer å være noe å satse på, snarere tvert i mot. Her er det viktig at du og faren samarbeider, uansett hvor sønn bor. Kanskje kan dere alle tre ha en samtale med NAV.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.11.2019 den 20.16):

Nei. Han sluttet. Han jobber veldig lite. Men søker jobb. 

 

Jeg vet ikke. Faren vet at jeg bor trangt og at jeg har svært dårlig økonomi pluss usikker jobbsituasjon. 

Jeg forsøkte å prate med faren om det i dag. Men jeg ba han tenke på hva som er best for alle. Men forklarte at jeg sliter litt med usikker jobb og har mer enn nok med meg selv egentlig. Men at i helger kan han alltid bo hos meg i blant. 

Han har sikkert tre ganger høyere inntekt enn meg. Han eier hus. 

 

Anonymkode: 49656...f63

Ekspander  

Her må dere ta tak med en gang. Stor sjanse for å endre opp som livslang naver.

Anonymkode: 8aed8...125

[AnonymBruker]

  Xtra skrev (På 3.11.2019 den 10.55):

Ditt fokus nå bør være på din sønn og ikke på ditt samboerforhold. For det første er sønnen din i en helt kritisk fase, og kommer han ikke i aktivitet nå, kan det prege resten av livet hans. For det andre (og underordnet) synes ikke forholdet til samboer å være noe å satse på, snarere tvert i mot. Her er det viktig at du og faren samarbeider, uansett hvor sønn bor. Kanskje kan dere alle tre ha en samtale med NAV.

Ekspander  

Jeg kom i et problem i dag om dette tema. 

Min sønn virker til å ha fått mer adferdsproblemer etter at han har bodd hos sin far i et halvt år nå. Han ble bedre i tiden han bodde hos meg. Men nå er han veldig vanskelig med at han sier banneord og stygge ord i det meste han sier. Min samboer har merket til dette. Så samboer truer med å flytte ut i den forbindelse med at min sønn mulig må flytte hjem til meg. Jeg synes det er forferdelig vond situasjon å være i. Vanskelig.

Jeg forklarte samboer at jeg kommer til å kontakte lege og spørre om hjelp for sønnen dersom problemene til sønnen fortsetter. Jeg sa at han kunne ikke bo hos meg dersom han ikke oppfører seg. Men samboer truet videre med å flytte ut om sønnen ikke oppfører seg. Jeg krever at min sønn oppfører seg pent. Men sliter nå med at samboer truer med å flytte ut allerede. Samboer sa at dersom min sønn ikke fungerer med han så betyr det at familien ikke fungerer og da er alt ødelagt og han flytter ut. 

Jeg synes trusselen til min samboer ble sårende og vanskelig. 

Anonymkode: 49656...f63