Gå til innhold

Bosted og voksne barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

laban
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om samboer og sønnen vil klare å gå i hop etter dette. Og om jeg bør gjøre det slutt pga denne ene episoden. Om forholdet aldri kan fungere etter dette. For han ble såret på vegne av sin familie.

Samboeren din furter i dagevis pga. en kommentar som han bare har hørt om fra en voksen person som sladret til ham om noe hun antok ble sagt (på et språk hun egentlig ikke forstår)? Herlighet...

Denne fillesaken synes jeg egentlig angår de to tenåringene mest, og de klarer sikkert å legge den bak seg.  Når man er tett innpå hverandre, ikke kjenner hverandre så godt og ikke snakker samme språk, kan det lett bli misforståelser og episoder som virker større enn de er. Du kan ikke ta skylden for alt din sønn sier og gjør, samboeren din kan ikke stå til rette for alt onkelbarna hans gjør, og heller ikke la seg krenke av en slengbemerkning til en niese, som ikke engang kom fra deg. Nå er de vel reist, så alle kan gå videre i livet sitt?

Som du vet, synes jeg forholdet deres er merkelig, uavhengig av denne episoden. Det jeg forstår aller minst av, er kommunikasjonen dere imellom. Det er mange faktorer som gjør at forholdet virker usikkert i mine øyne, men hvis han mener det er denne hendelsen setter hele forholdet i fare, må han ha vært på leting etter en grunn. Dere kan ikke gå på nåler av frykt for at en voksen mann skal bli krenket for en slengbemerkning. Sønnen din kommer helt sikkert til å si og gjøre ting i framtiden også, som samboeren din ikke bifaller - sånn er det alltid mellom generasjonene. Det må dere tåle, men junior må også følge regler for vanlig folkeskikk og hensyn.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror også at pga han har gitt mye til oss så forventer han at vi gir en del tilbake.

Det hjelper ikke deg noe når dere har gjester som må ha mat osv., at du fikk en flybillett for X måneder siden. For å gjenta meg selv: Dere burde ha en mer rettferdig fordeling av utgiftene og forpliktelsene.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er muligheter for mer vakter der han jobber for flere skal slutte.

Da synes jeg du og faren skal kreve at han jobber mer og la være å gi ham penger. Man er på ville veier hvis man velger bort jobbmuligheter for å kunne opprettholde en dårlig døgnrytme og aktiviteter som ikke gir verken inntekt eller sosiale ferdigheter.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg håper på at han kan finne en utdanning som passer for han. Han tok dessverre feil linje og utdannelse.

Hvis jobben er kjedelig, kan det være god motivasjon for å begynne på skolen igjen. Men han bør nok vente til han litt vet mer om hva han vil, derfor er det et poeng at han er ute i virkeligheten og ser hva slags jobber og muligheter som finnes. Det er langt bedre sjanser for å fullføre hvis man er motivert. Ungdomsretten gjelder vel til 24 år.

Endret av laban
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 85
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    50

  • laban

    13

  • Lillemus

    4

  • Nicklusheletida

    4

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jeg merker at jeg blir trist av å lese det du skriver om sønnen din. Det virker som om verken du eller faren hans har plass i livene deres til ham. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at dere nærmest øn

Her er det sannelig manges behov som skal trumfe det som er det virkelige behovet, nemlig å få livet til sønnen din på beina.  Han er 19 år, har ikke fullført videregående, jobber én dag i uka, o

SMS? Er ikke dette noe man burde snakke om, slik at du slipper å tolke hva det "virker som han ønsker"? Dette gjelder ikke en treåring som ikke vil gå i barnehagen, det er en voksen mann. Dere

Lillemus
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen ønsker å ha en deltidsjobb. Han er riktig så lat. Det er muligheter for mer vakter der han jobber for flere skal slutte. Han har to fulle vakter hver uke Forløbig. Han har ikke fullført videregående. Han droppet ut. Men jeg håper på at han kan finne en utdanning som passer for han. Han tok desverre feil linje og utdannelse.

Anonymkode: 49656...f63

Sånn var det nesten her også, guttungen fullførte vgs, men med temmelig dårlig resultat. Tok noen fag på universitetet uten å stå. Høsten 1,5 år etter vgs kom han inn i nav-systemet på et kurs, fikk praksisplass der han kunne tenke seg og stortrives! Han fikk forlenget perioden flere ganger, hadde sommerjobb der. Han havnet litt mellom to stoler siden han hadde fullført vgs og var under 25 år, men ved å kontakte samme vgs etter oppstart i høst fikk han plass igjen og tar nå programfagene til en yrkesutdanning. Har praksis en gang i uka, tar vakter på samme arbeidsplass og de vil gjerne at han tar læretiden sin der også. 😊 Så ikke gi opp håpet! Det går an, men det må stilles krav til ham! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
1 time siden, Lillemus skrev:

Sånn var det nesten her også, guttungen fullførte vgs, men med temmelig dårlig resultat. Tok noen fag på universitetet uten å stå. Høsten 1,5 år etter vgs kom han inn i nav-systemet på et kurs, fikk praksisplass der han kunne tenke seg og stortrives! Han fikk forlenget perioden flere ganger, hadde sommerjobb der. Han havnet litt mellom to stoler siden han hadde fullført vgs og var under 25 år, men ved å kontakte samme vgs etter oppstart i høst fikk han plass igjen og tar nå programfagene til en yrkesutdanning. Har praksis en gang i uka, tar vakter på samme arbeidsplass og de vil gjerne at han tar læretiden sin der også. 😊 Så ikke gi opp håpet! Det går an, men det må stilles krav til ham! 

Enig med deg om ikke å gi opp håpet.

Min sønn var mer hjemme enn på skolen siste året på videregående. Det endte med at han fikk « ikke vurdert» i 6 fag. 

Senere ble han psyk om du husker, så alt handlet om å få han frisk. Situasjonen så helt håpløs ut en periode. 

Han skulle ta opp 6 fag som privatist og han ville lese på egen hånd uten undervisning. 

Jeg måtte gjenta og gjenta og gjenta at han skulle ta litt og litt om gangen. At han var ung og at han hadde hele livet forran seg.  Ikke tenke for langt frem, for da bare ballet det seg i hodet hans. Han fikk strålende karakterer på alle eksamener til tross for at han fortsatt ikke var helt frisk på den tiden. 

Nå studerer han på  andre året på NTNU og det går fortsatt strålende og det er ikke noe enkelt studie han tar heller. 

Er så stolt av han at han har greid å reise seg . 

Til trådstarter : Det er håp, men dere må hjelpe han til å forstå at det er håp. Det er ikke alltid at de unge klarer å se det selv.

Lykke til ! 🙂

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Enig med deg om ikke å gi opp håpet.

Min sønn var mer hjemme enn på skolen siste året på videregående. Det endte med at han fikk « ikke vurdert» i 6 fag. 

Senere ble han psyk om du husker, så alt handlet om å få han frisk. Situasjonen så helt håpløs ut en periode. 

Han skulle ta opp 6 fag som privatist og han ville lese på egen hånd uten undervisning. 

Jeg måtte gjenta og gjenta og gjenta at han skulle ta litt og litt om gangen. At han var ung og at han hadde hele livet forran seg.  Ikke tenke for langt frem, for da bare ballet det seg i hodet hans. Han fikk strålende karakterer på alle eksamener til tross for at han fortsatt ikke var helt frisk på den tiden. 

Nå studerer han på  andre året på NTNU og det går fortsatt strålende og det er ikke noe enkelt studie han tar heller. 

Er så stolt av han at han har greid å reise seg . 

Til trådstarter : Det er håp, men dere må hjelpe han til å forstå at det er håp. Det er ikke alltid at de unge klarer å se det selv.

Lykke til ! 🙂

 

Jeg pratet med sønnen på telefon i kveld. Han virket til å forstå alvoret.  Han pratet veldig fornuftig. Jeg håper det ordner seg :)

Anonymkode: 49656...f63

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
10 timer siden, laban skrev:

Samboeren din furter i dagevis pga. en kommentar som han bare har hørt om fra en voksen person som sladret til ham om noe hun antok ble sagt (på et språk hun egentlig ikke forstår)? Herlighet...

Denne fillesaken synes jeg egentlig angår de to tenåringene mest, og de klarer sikkert å legge den bak seg.  Når man er tett innpå hverandre, ikke kjenner hverandre så godt og ikke snakker samme språk, kan det lett bli misforståelser og episoder som virker større enn de er. Du kan ikke ta skylden for alt din sønn sier og gjør, samboeren din kan ikke stå til rette for alt onkelbarna hans gjør, og heller ikke la seg krenke av en slengbemerkning til en niese, som ikke engang kom fra deg. Nå er de vel reist, så alle kan gå videre i livet sitt?

Som du vet, synes jeg forholdet deres er merkelig, uavhengig av denne episoden. Det jeg forstår aller minst av, er kommunikasjonen dere imellom. Det er mange faktorer som gjør at forholdet virker usikkert i mine øyne, men hvis han mener det er denne hendelsen setter hele forholdet i fare, må han ha vært på leting etter en grunn. Dere kan ikke gå på nåler av frykt for at en voksen mann skal bli krenket for en slengbemerkning. Sønnen din kommer helt sikkert til å si og gjøre ting i framtiden også, som samboeren din ikke bifaller - sånn er det alltid mellom generasjonene. Det må dere tåle, men junior må også følge regler for vanlig folkeskikk og hensyn.

Det hjelper ikke deg noe når dere har gjester som må ha mat osv., at du fikk en flybillett for X måneder siden. For å gjenta meg selv: Dere burde ha en mer rettferdig fordeling av utgiftene og forpliktelsene.

Da synes jeg du og faren skal kreve at han jobber mer og la være å gi ham penger. Man er på ville veier hvis man velger bort jobbmuligheter for å kunne opprettholde en dårlig døgnrytme og aktiviteter som ikke gir verken inntekt eller sosiale ferdigheter.

Hvis jobben er kjedelig, kan det være god motivasjon for å begynne på skolen igjen. Men han bør nok vente til han litt vet mer om hva han vil, derfor er det et poeng at han er ute i virkeligheten og ser hva slags jobber og muligheter som finnes. Det er langt bedre sjanser for å fullføre hvis man er motivert. Ungdomsretten gjelder vel til 24 år.

Samboer har lagt det bak seg og han sier at han forstår gutten og, og at vi glemmer denne episoden.  Han sier at han vil gjøre sitt beste med å bidra til å motivere gutten til å få en god jobb. 

Sønnen er også i godt humør nå og i dag virket han motivert til å se på dette med utdannelse og jobb. 

Anonymkode: 49656...f63

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pratet med sønnen på telefon i kveld. Han virket til å forstå alvoret.  Han pratet veldig fornuftig. Jeg håper det ordner seg :)

Anonymkode: 49656...f63

Godt å høre. Det gjør jeg også 🙂

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...