Jump to content
AnonymBruker

Bosted og voksne barn

Recommended Posts

AnonymBruker
17 timer siden, laban skrev:

Jeg vet ikke mye om sånt, men tror det skal mye til (og tviler på om det er hensiktsmessig) å få til noe tvunget når han er myndig. Men dere må få ham tilbake i "systemet", enten det blir via oppfølgingstjenesten, NAV, fastlegen eller noe annet. 

Får han penger fra andre steder enn den jobben? Dere (faren) må ikke gi ham noe som helst før han samarbeider om å få skikk på livet sitt. 

Han får iblant lommepenger fordi han bruker opp alle pengene sine. Men det er mye å jobbe med her. Med tanke på det å få han til å få kontroll på livet sitt. Han bruker opp alle pengene som han tjener på 2 til 3 dager. Jeg har selv dårlig økonomi og har egentlig nok med min situasjon så dette på toppen er ganske vanskelig for meg. Forstår det slik at i det andre hjemmet så sliter de med å få han til å søke jobber, få han til å fungere med normale rutiner. De er utslitte. Jeg jobbet hardt med det da han bodde hos meg. Han fikk en jobb på 2 dager i uken. Det er 2 dager nå. Han begynte å gjøre oppgaver som han før nektet. Men så flyttet han til faren og  plutselig så ble han vanskeligere igjen. Og langt vanskeligere enn før. Og faren og samboeren hans er slitne. vi prøver nå å samarbeide og jeg forsøker å få det til slik at jeg kan avlaste faren i helger. Jeg vil ha han her når jeg har fri fra jobb slik at jeg kan se at han tilpasser seg med å leve med min samboer. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
23 timer siden, Lillemus skrev:

Har dere ikke noen mulighet for oppsigelse før til sommeren?! Det vanlig er jo 3 mnds gjensidig oppsigelsestid (vi hadde 1 mnd da vi leide ut). Eller har du misforstått kontrakten? Jeg ville lest den nøye en gang til, det at dere har leid leiligheten til f.eks. 1/6-2020 betyr kanskje ikke at dere ikke kan flytte tidligere?

Ifølge kontrakten så må vi betale leien frem til sommer pluss tre måneders oppsigelsestid. Jeg skal diskutere mer med samboer om dette med leien og oppsigelsestiden. Vi er enige i om å forsøke å finne et billigere sted å bo. Men tror ikke det blir lett å finne en leilighet med to soverom på maks 9000 kr i måneden. 

Sønnen min er en god gutt. Vet jo ikke om det er noe som enkelt kan jobbes med eller ikke. Men jeg klarte å få han til å fungere bedre i en periode da han bodde hos meg. Men det var mye jobb bak det. Og nå har han blitt vanskeligere igjen og da blir det litt å ta tak i igjen. Men jeg håper at vi får det til. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
mariaflyfly
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er sur , og sint om han ikke får viljen sin. Han nekter å tilpasse seg husets regler og rutiner foreks anngående døgnrytme. Han kan bråke slik at det er umulig å få sove om nettene. Han kan være frekk i ord. Men der virker som tenåringstrass. Så vanskelig å si hva dette er som gjør at vi blir så utmattet og sliten av situasjonen. Vi blir ihvertfall alle utmattet når han nekter å følge rutinene med normal døgnrytme pga støy i huset. 

Anonymkode: 49656...f63

Slitsom for dere, men det er neppe psykiatri. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen er ikke under utdanning dermed så står det på nav sine sider at han kan få mulighet til å få hjelp fra dem til støtte til bo.  Foreldrene har krav til å hjelpe barnet med bolig frem til de er 24 år dersom de er under utdannelse. Men sønnen er ikke under utdannelse

Så løsningen for en som vil slippe unna foreldrenes mas og få støtte til egen bolig fra det offentlige, er å droppe ut av skolen?

Jeg påstår ikke at det er feil, jeg er bare litt overrasket.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, laban skrev:

Så løsningen for en som vil slippe unna foreldrenes mas og få støtte til egen bolig fra det offentlige, er å droppe ut av skolen?

Jeg påstår ikke at det er feil, jeg er bare litt overrasket.

Hva kan gjøres om foreldrene er fullstendig utmattet og utslitt? 

Jeg håper at vi klarer å få han på banen selv. Men det blir nok en stor kamp. Men nå har han ikke bodd hos meg på et halvt år så mulig jeg får det til. Jeg vet ikke ennå. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
11 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Slitsom for dere, men det er neppe psykiatri. 

Veldig slitsom. Og dersom noen av oss knekker sammen av dette så er jo ikke det noe bra heller. Men vi får forsøke. Og jeg håper på at nav hjelper oss dersom vi ikke klarer det. 

Jeg er litt glad for at det mulig ikke er psykratri for det betyr mulig at det er gode håp om forbedringer. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Xtra
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ifølge kontrakten så må vi betale leien frem til sommer pluss tre måneders oppsigelsestid. Jeg skal diskutere mer med samboer om dette med leien og oppsigelsestiden. Vi er enige i om å forsøke å finne et billigere sted å bo. Men tror ikke det blir lett å finne en leilighet med to soverom på maks 9000 kr i måneden. 

Anonymkode: 49656...f63

Det vanlige er at leiekontrakter har en sluttdato og en oppsigelsestid. Da er det slik at en kan si opp leiligheten når som helst FØR sluttdato, og at oppsigelsestiden da løper. Det løper ingen oppsigelsestid fra sluttdato; med mindre lager en ny avtale utløper leieforholdet og en må være utflyttet denne datoen.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig slitsom. Og dersom noen av oss knekker sammen av dette så er jo ikke det noe bra heller. Men vi får forsøke. Og jeg håper på at nav hjelper oss dersom vi ikke klarer det. 

Jeg er litt glad for at det mulig ikke er psykratri for det betyr mulig at det er gode håp om forbedringer. 

Anonymkode: 49656...f63

Jeg har ikke egentlig greie på dette, men vil  det ikke være mulig å få til en samtale med dere alle tre (deg, far og sønn) hos NAV eller Familievernkontor (eller hva det heter)? Tror det kan være bra med hjelp av en nøytral part.

 

Når det gjelder penger ville jeg gjøre det klinkende klart for sønnen at han ikke får noen penger fra deg/dere om han ikke overholder reglene hjemme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan gjøres om foreldrene er fullstendig utmattet og utslitt? 

Dere må ha hjelp utenfra, jeg vet ikke hvor dere bør starte (oppfølgingstjenesten, fastlegen eller NAV) - men junior må samarbeide, siden han er myndig.

Jeg tror ikke løsningen er en offentlig finansiert hybel hvor han får game i fred.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, laban skrev:

Dere må ha hjelp utenfra, jeg vet ikke hvor dere bør starte (oppfølgingstjenesten, fastlegen eller NAV) - men junior må samarbeide, siden han er myndig.

Jeg tror ikke løsningen er en offentlig finansiert hybel hvor han får game i fred.

Det er ikke sikkert at han vil samarbeide. Hva gjør vi da? Han er sta og vanskelig. Men nå er meg og faren i dialog og vi skal se hvordan vi skal klare å løse dette så bra som mulig. Jeg kommer også til å selv til å be om hjelp utenfra om vi ikke får det til å fungere med eller uten sønnens samtykke. Da må jeg be om hjelp pga min egen utmattende situasjon oppi dette. Men jeg håper jeg slipper det og at vi nå klarer å finne løsninger. Det viktigste er sønnens beste. Men det er også viktig at vi rundt han klarer å holde oss oppe og fungere i situasjonen. For det er ikke til sønnens beste dersom vi ikke fungerer i situasjonen. 

Men jeg håper. Samboer drar bort i to uker med jobben snart. Dermed har jeg en god annledning til å forsøke å se om sønnen følger rutiner og regler hos meg da.  Jeg har foreslått til faren at sønnen flytter til meg de to ukene slik jeg har roen på å se at han følger opp rutiner/ regler og god folkeskikk. Høres strengt ut. Men vi bor smålig til og det er svært lytt her så viktig å se at dette kan fungere. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, laban skrev:

Dere må ha hjelp utenfra, jeg vet ikke hvor dere bør starte (oppfølgingstjenesten, fastlegen eller NAV) - men junior må samarbeide, siden han er myndig.

Jeg tror ikke løsningen er en offentlig finansiert hybel hvor han får game i fred.

Men jeg er enig i at dersom vi ikke får dette til så må vi ha hjelp utenfra  

 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert at han vil samarbeide. Hva gjør vi da?

Punkt 1: Slutter å gi ham penger.

Evt. knytter lommepenger til klart definerte oppgaver (ordentlige ting som husarbeid, ikke symbolske barneoppgaver).

Edited by laban

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 timer siden, laban skrev:

Punkt 1: Slutter å gi ham penger.

Evt. knytter lommepenger til klart definerte oppgaver (ordentlige ting som husarbeid, ikke symbolske barneoppgaver).

Ja jeg kommer til å være streng med at jeg kun gir han penger om han gjør husarbeid/ gjør oppgaver/ følger rutiner. 

Det skjedde noe som var ubehagelig for noen dager siden. Vi hadde besøk av familie til min samboer. Et av onkelbarna som er jevngammel med min sønn spurte om jeg kunne kjøpe noen suvenirer fra Norge til henne og vennene hennes eller om hun skulle bruke sine egne penger på det og viste at hun hadde lommebok med. Jeg har dårlig økonomi og hadde allerede brukt en del penger på sjokolader, brus , og en del annet til henne.  Så først sa jeg at hun kunne ta med sin lommebok (mulig det var ufint av meg men jeg mente at hun fikk kkøpe selv dersom det ble mange suvenirer. Jeg sa til slutt at jeg hadde penger til å kjøpe en suvenir for henne fordi hver suvenir kostet minst 80 kr. Min sønn overhørte samtalen og begynte å si at han synes at det er frekkt å spørre om å få noe av sin onkel sin samboer. Jeg ba han tie og sa at det valget tar jeg selv. Jeg sa at jeg ønsket å gi henne noe og at han måtte skjerpe seg. Dette fikk hun med seg og dermed så sa hun det til samboeren min. Samboeren min har spandert dyr ferie på oss alle tidligere med mat og aktiviteter så han mener at det skulle bare mangle at jeg skulle spandere på henne. Og det jeg spanderte kostet nesten ingenting sa han. Dette startet mye av denne diskusjonen om at min sønn må forbedre adferden sin.  Jeg mener sønnen burde ikke ha blandet seg inn og sagt høyt hva han tenkte om den saken. Jeg har dårlig økonomi men mener at jeg gjorde det rette med å gi henne en suvenir. Mulig jeg burde gitt henne flere men det ville kjenne sterkt på mitt budsjett. 

Faren skal ihvertfall prate med sønnen om dette nå på en rolig måte uten å legge vekt på det som er skjedd men forsøke å få han til å ha en bedre adferd heretter. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg kommer til å være streng med at jeg kun gir han penger om han gjør husarbeid/ gjør oppgaver/ følger rutiner. 

Det skjedde noe som var ubehagelig for noen dager siden. Vi hadde besøk av familie til min samboer. Et av onkelbarna som er jevngammel med min sønn spurte om jeg kunne kjøpe noen suvenirer fra Norge til henne og vennene hennes eller om hun skulle bruke sine egne penger på det og viste at hun hadde lommebok med. Jeg har dårlig økonomi og hadde allerede brukt en del penger på sjokolader, brus , og en del annet til henne.  Så først sa jeg at hun kunne ta med sin lommebok (mulig det var ufint av meg men jeg mente at hun fikk kkøpe selv dersom det ble mange suvenirer. Jeg sa til slutt at jeg hadde penger til å kjøpe en suvenir for henne fordi hver suvenir kostet minst 80 kr. Min sønn overhørte samtalen og begynte å si at han synes at det er frekkt å spørre om å få noe av sin onkel sin samboer. Jeg ba han tie og sa at det valget tar jeg selv. Jeg sa at jeg ønsket å gi henne noe og at han måtte skjerpe seg. Dette fikk hun med seg og dermed så sa hun det til samboeren min. Samboeren min har spandert dyr ferie på oss alle tidligere med mat og aktiviteter så han mener at det skulle bare mangle at jeg skulle spandere på henne. Og det jeg spanderte kostet nesten ingenting sa han. Dette startet mye av denne diskusjonen om at min sønn må forbedre adferden sin.  Jeg mener sønnen burde ikke ha blandet seg inn og sagt høyt hva han tenkte om den saken. Jeg har dårlig økonomi men mener at jeg gjorde det rette med å gi henne en suvenir. Mulig jeg burde gitt henne flere men det ville kjenne sterkt på mitt budsjett. 

Faren skal ihvertfall prate med sønnen om dette nå på en rolig måte uten å legge vekt på det som er skjedd men forsøke å få han til å ha en bedre adferd heretter. 

Anonymkode: 49656...f63

Jeg synes også det var et veldig merkelig spørsmål. Hvor er de fra? Noen tror alle nordmenn har alt for mye penger

Anonymkode: b7a02...74d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

frosken
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg kommer til å være streng med at jeg kun gir han penger om han gjør husarbeid/ gjør oppgaver/ følger rutiner. 

Det skjedde noe som var ubehagelig for noen dager siden. Vi hadde besøk av familie til min samboer. Et av onkelbarna som er jevngammel med min sønn spurte om jeg kunne kjøpe noen suvenirer fra Norge til henne og vennene hennes eller om hun skulle bruke sine egne penger på det og viste at hun hadde lommebok med. Jeg har dårlig økonomi og hadde allerede brukt en del penger på sjokolader, brus , og en del annet til henne.  Så først sa jeg at hun kunne ta med sin lommebok (mulig det var ufint av meg men jeg mente at hun fikk kkøpe selv dersom det ble mange suvenirer. Jeg sa til slutt at jeg hadde penger til å kjøpe en suvenir for henne fordi hver suvenir kostet minst 80 kr. Min sønn overhørte samtalen og begynte å si at han synes at det er frekkt å spørre om å få noe av sin onkel sin samboer. Jeg ba han tie og sa at det valget tar jeg selv. Jeg sa at jeg ønsket å gi henne noe og at han måtte skjerpe seg. Dette fikk hun med seg og dermed så sa hun det til samboeren min. Samboeren min har spandert dyr ferie på oss alle tidligere med mat og aktiviteter så han mener at det skulle bare mangle at jeg skulle spandere på henne. Og det jeg spanderte kostet nesten ingenting sa han. Dette startet mye av denne diskusjonen om at min sønn må forbedre adferden sin.  Jeg mener sønnen burde ikke ha blandet seg inn og sagt høyt hva han tenkte om den saken. Jeg har dårlig økonomi men mener at jeg gjorde det rette med å gi henne en suvenir. Mulig jeg burde gitt henne flere men det ville kjenne sterkt på mitt budsjett. 

Faren skal ihvertfall prate med sønnen om dette nå på en rolig måte uten å legge vekt på det som er skjedd men forsøke å få han til å ha en bedre adferd heretter. 

Anonymkode: 49656...f63

Jeg merker at jeg blir trist av å lese det du skriver om sønnen din. Det virker som om verken du eller faren hans har plass i livene deres til ham. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at dere nærmest ønsker "å bli kvitt ham", - til tross for at han er såpass ung og ikke har fullført videregående skole eller har noe særlig jobb. 

Jeg støtter de i tråden som har sagt at du og faren hans må snakke sammen - og dere må snakke med gutten. Jeg ville ha forsøkt de fleste andre løsninger enn at han skal få økonomisk støtte fra NAV, i alle fall  dersom  det ikke samtidig er knyttet til deltakelse i relevant aktivitet.  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nicklusheletida
30 minutter siden, frosken skrev:

Jeg merker at jeg blir trist av å lese det du skriver om sønnen din. Det virker som om verken du eller faren hans har plass i livene deres til ham. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at dere nærmest ønsker "å bli kvitt ham", - til tross for at han er såpass ung og ikke har fullført videregående skole eller har noe særlig jobb. 

Jeg støtter de i tråden som har sagt at du og faren hans må snakke sammen - og dere må snakke med gutten. Jeg ville ha forsøkt de fleste andre løsninger enn at han skal få økonomisk støtte fra NAV, i alle fall  dersom  det ikke samtidig er knyttet til deltakelse i relevant aktivitet.  

Enig, det må være trist og ikke føle seg ønsket noe sted. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dorthe

Jeg synes samboeren din burde skjønt at når han flyttet sammen med deg så måtte han ta hele pakka, dvs sønnen din.  Du ser jo at han forventer at du skal ta hele pakka dvs hele familien hans som kommer og bor hos dere og også at du skal spandere på dem og kjøpe inn mat.  Dette blir helt feil.

Jeg tror jeg hadde funnet meg en ny leilighet og flyttet dit med sønnen og latt samboeren bo igjen og betale hele den husleia.  Er det ikke han som har betalt depositumet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et av onkelbarna som er jevngammel med min sønn spurte om jeg kunne kjøpe noen suvenirer fra Norge til henne og vennene hennes eller om hun skulle bruke sine egne penger på det og viste at hun hadde lommebok med. Jeg har dårlig økonomi og hadde allerede brukt en del penger på sjokolader, brus , og en del annet til henne.  Så først sa jeg at hun kunne ta med sin lommebok (mulig det var ufint av meg men jeg mente at hun fikk kjøpe selv dersom det ble mange suvenirer. Jeg sa til slutt at jeg hadde penger til å kjøpe en suvenir for henne fordi hver suvenir kostet minst 80 kr. Min sønn overhørte samtalen og begynte å si at han synes at det er frekt å spørre om å få noe av sin onkel sin samboer. Jeg ba han tie og sa at det valget tar jeg selv. Jeg sa at jeg ønsket å gi henne noe og at han måtte skjerpe seg. Dette fikk hun med seg og dermed så sa hun det til samboeren min.

Så hun forstår norsk, eller foregikk innblandingen til sønnen din og hans diskusjon med deg på engelsk? Jeg trodde (fra en tidligere tråd) at dette var langt yngre barn. Hvis hun er 18 - 19 år, synes jeg sladringen til onkel er litt umoden. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har spandert dyr ferie på oss alle tidligere med mat og aktiviteter så han mener at det skulle bare mangle at jeg skulle spandere på henne.

Den turen var vel for minst et halvt år siden, og han bruker den fortsatt i diskusjoner om penger? Jeg tror ikke han forstår at for deg er en hundrelapp fra eller til ganske mye, fordi du tjener så lite. Hvis han tjener det x-dobbelte av deg, får han handle til onkelbarna sine selv. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Faren skal ihvertfall prate med sønnen om dette nå på en rolig måte uten å legge vekt på det som er skjedd men forsøke å få han til å ha en bedre adferd heretter. 

Du skal blande inn faren, som vel ikke var til stede, inn i akkurat denne, tilbakelagte diskusjonen? Er det ikke andre sider ved oppførselen til sønnen deres som han burde prioritere å bruke energien sin på (f.eks. la være å lage støy om natten, eventuelt sove om natten og være våken om dagen), og da mens situasjonen pågår, ikke i ettertid?

Hvis jeg oppfatter dette riktig, hadde sønnen din egentlig litt rett - det er litt drøyt av en (nesten) voksen jente å mase om å få gaver. Men det er lett for utlendinger å få inntrykk av at alle nordmenn virker ufattelig rike, og han kunne latt være å kommentere det høyt. Hun kunne imidlertid tålt å høre noe sånt fra en jevnaldrende (forutsatt at han ikke var veldig ufin i tonen) og latt være å sladre til onkel. Videre synes jeg du må stå opp for deg selv og ikke krype for samboeren din, du må gjøre det krystallklart at du ikke kan gjøre ham tjenester som koster penger. Helt greit at du underholder "hans" gjester, siden du har mye fritid, men du kan ikke betale for dem. Dette burde han ha forstått for lenge siden, og du må være tydelig, ikke unnvikende. 

Og la nå være å sladre til eksen din, det virker som om det er problemer nok her om dere ikke skal dra denne episoden enda lenger. Junior kan sikkert forbedre oppførselen sin og bli mer voksen, men start med noe viktigere. Du får tåle å stå i den konflikten som var viktigst her - at du balanserer hårfint økonomisk, mens samboeren din ikke forstår det eller velger å overse det.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, laban skrev:

 

Så hun forstår norsk, eller foregikk innblandingen til sønnen din og hans diskusjon med deg på engelsk? Jeg trodde (fra en tidligere tråd) at dette var langt yngre barn. Hvis hun er 18 - 19 år, synes jeg sladringen til onkel er litt umoden. 

Den turen var vel for minst et halvt år siden, og han bruker den fortsatt i diskusjoner om penger? Jeg tror ikke han forstår at for deg er en hundrelapp fra eller til ganske mye, fordi du tjener så lite. Hvis han tjener det x-dobbelte av deg, får han handle til onkelbarna sine selv. 

Du skal blande inn faren, som vel ikke var til stede, inn i akkurat denne, tilbakelagte diskusjonen? Er det ikke andre sider ved oppførselen til sønnen deres som han burde prioritere å bruke energien sin på (f.eks. la være å lage støy om natten, eventuelt sove om natten og være våken om dagen), og da mens situasjonen pågår, ikke i ettertid?

Hvis jeg oppfatter dette riktig, hadde sønnen din egentlig litt rett - det er litt drøyt av en (nesten) voksen jente å mase om å få gaver. Men det er lett for utlendinger å få inntrykk av at alle nordmenn virker ufattelig rike, og han kunne latt være å kommentere det høyt. Hun kunne imidlertid tålt å høre noe sånt fra en jevnaldrende (forutsatt at han ikke var veldig ufin i tonen) og latt være å sladre til onkel. Videre synes jeg du må stå opp for deg selv og ikke krype for samboeren din, du må gjøre det krystallklart at du ikke kan gjøre ham tjenester som koster penger. Helt greit at du underholder "hans" gjester, siden du har mye fritid, men du kan ikke betale for dem. Dette burde han ha forstått for lenge siden, og du må være tydelig, ikke unnvikende. 

Og la nå være å sladre til eksen din, det virker som om det er problemer nok her om dere ikke skal dra denne episoden enda lenger. Junior kan sikkert forbedre oppførselen sin og bli mer voksen, men start med noe viktigere. Du får tåle å stå i den konflikten som var viktigst her - at du balanserer hårfint økonomisk, mens samboeren din ikke forstår det eller velger å overse det.

 

Jeg er enig. Sønnen min hadde egentlig rett i at økonomien min tilsier at jeg ikke måtte bruke for mye penger  på jenta. Dessuten pleier ikke et voksent barn på 19 år å spørre onkel sin nye kjæreste om penger. Sønnen har egentlig rett i det. For hadde han gjort som jenta så hadde han fått klar beskjed av meg om at det ble feil. Men jeg likte ikke at han blandet seg mens jenta var tilstede. Hun trodde hun forsto hva sønnen sa. Så etter min mening så hadde sønnen faktisk litt rett her. 

Jeg får vondt av at sønnen kan føle seg uønsket.  Det stemmer ikke. Han er ønsket og betyr alt i livet mitt. Jeg er stresset med det med at samboer truet med å flytte osv. Men jeg skal faktisk ta sjansen å spørre om han kan bo her på mine fridager i helgen i begynnelsen. Jeg er innstillt på å jobbe for at han skal klare seg bra. 

 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, Dorthe skrev:

Jeg synes samboeren din burde skjønt at når han flyttet sammen med deg så måtte han ta hele pakka, dvs sønnen din.  Du ser jo at han forventer at du skal ta hele pakka dvs hele familien hans som kommer og bor hos dere og også at du skal spandere på dem og kjøpe inn mat.  Dette blir helt feil.

Jeg tror jeg hadde funnet meg en ny leilighet og flyttet dit med sønnen og latt samboeren bo igjen og betale hele den husleia.  Er det ikke han som har betalt depositumet.

Er enig med deg. Han burde skjønt at han må ta hele pakken om han ville flytte sammen med meg. Både i motgang og medgang.  Men jeg håper det ordner seg. Samboer har lovet om å samarbeide. Jeg har pratet litt med han. Samboer og sønnen har tidligere gått veldig godt i lag og jeg håper det fortsetter. 

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 timer siden, frosken skrev:

Jeg merker at jeg blir trist av å lese det du skriver om sønnen din. Det virker som om verken du eller faren hans har plass i livene deres til ham. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at dere nærmest ønsker "å bli kvitt ham", - til tross for at han er såpass ung og ikke har fullført videregående skole eller har noe særlig jobb. 

Jeg støtter de i tråden som har sagt at du og faren hans må snakke sammen - og dere må snakke med gutten. Jeg ville ha forsøkt de fleste andre løsninger enn at han skal få økonomisk støtte fra NAV, i alle fall  dersom  det ikke samtidig er knyttet til deltakelse i relevant aktivitet.  

Jeg ønsker ikke nesten å bli kvitt min sønn slik som du skriver. Det stemmer ikke. Han er elsket. Men det som er tøfft er rutinene hans. Og at det er litt å jobbe med anngående situasjonen. Men jeg forsøker så langt jeg kan strekke meg om å få dette til å fungere  

Anonymkode: 49656...f63

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...