Du som er eller har vært gift:

[AnonymBruker]

Hvordan var det for deg å komme inn i din ektefelles familie?

Gikk det helt knirkefritt? 
Var de gjestfrie og ønsket deg velkommen?
Var de åpne, nysgjerrige og høflige?

Eller kanskje de var slemme mot deg?
En slem svigermor, kanskje? Noe som er ganske typisk?

Hva er din historie?

Anonymkode: 0078b...a05

[AnonymBruker]

Jeg var veldig heldig med min svigerfamilie. Min svigermor ble som en mamma for meg og mine svigerinner er venner for livet. Svigerforeldrene mine har bare hatt gode ord å si om meg og stilt opp med barnepass både titt og ofte.

Anonymkode: d6da3...66d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig heldig med min svigerfamilie. Min svigermor ble som en mamma for meg og mine svigerinner er venner for livet. Svigerforeldrene mine har bare hatt gode ord å si om meg og stilt opp med barnepass både titt og ofte.

Anonymkode: d6da3...66d

Så koselig

Anonymkode: 0078b...a05

[AnonymBruker]

Har en svigermor som er ganske dominerende og det var frustrerende i starten. For å illustrere: Da jeg og kona flyttet første gang var hun med og hjalp til. Hun hadde sterke meninger om ting og sa at "Vi skal ha det sånn og sånn". Hun brukte faktisk ordet "vi" som om hun skulle bo der. Jeg ble helt satt ut, men klarte å samle meg til å stå imot litt etterhvert. Jeg blir kort og spydig i sånne situasjoner. Jeg orker ikke diskutere ting som andre ikke har noe med. 

Dette har gått seg til med årene. Vi har funnet en måte å fungere sammen. Man må si hva man mener rett ut så er det helt greit. Hun blir ikke lett fornærmet. 

Sånn sett er min mor verre. Hun lever seg inn i ting, og hvert minste problem kan vokse seg enormt i hodet hennes. Hun trekker med seg faren min også. Alle problemer blir doble fordi jeg må roe ned mine egne foreldre i tillegg til å takle selve problemet. 

Uansett: Vi funker sammen på et vis, besøker hverandre og er høflige. Jeg ville ikke orket å være uvenner med noen av dem.

Anonymkode: 618ab...db9

[Shira!]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det for deg å komme inn i din ektefelles familie?

Gikk det helt knirkefritt? 
Var de gjestfrie og ønsket deg velkommen?
Var de åpne, nysgjerrige og høflige?

Eller kanskje de var slemme mot deg?
En slem svigermor, kanskje? Noe som er ganske typisk?

Hva er din historie?

Anonymkode: 0078b...a05

Ja på de tre første spm.

Såklart har vi sett ulikt på ting oppigjennom, det er naturlig tenker jeg, både mtp på generasjon, hvor vi kommer fra, personlighet osv. Over 20 år sammen så vil det selvsagt være noe frustrasjon, fra begge sider.

Jeg har selvsagt også prøvd å møte dem på den måten de møtte meg, med høflighet, nysgjerrighet osv. Jeg var veldig ung da jeg kom inn, har blitt tatt godt vare på. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Shira! skrev:

Ja på de tre første spm.

Såklart har vi sett ulikt på ting oppigjennom, det er naturlig tenker jeg, både mtp på generasjon, hvor vi kommer fra, personlighet osv. Over 20 år sammen så vil det selvsagt være noe frustrasjon, fra begge sider.

Jeg har selvsagt også prøvd å møte dem på den måten de møtte meg, med høflighet, nysgjerrighet osv. Jeg var veldig ung da jeg kom inn, har blitt tatt godt vare på. 

Jeg var også veldig ung da jeg kom inn i den familien, 18 år, og de var nedlatende fra første stund.

Anonymkode: 0078b...a05

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en svigermor som er ganske dominerende og det var frustrerende i starten. For å illustrere: Da jeg og kona flyttet første gang var hun med og hjalp til. Hun hadde sterke meninger om ting og sa at "Vi skal ha det sånn og sånn". Hun brukte faktisk ordet "vi" som om hun skulle bo der. Jeg ble helt satt ut, men klarte å samle meg til å stå imot litt etterhvert. Jeg blir kort og spydig i sånne situasjoner. Jeg orker ikke diskutere ting som andre ikke har noe med. 

Dette har gått seg til med årene. Vi har funnet en måte å fungere sammen. Man må si hva man mener rett ut så er det helt greit. Hun blir ikke lett fornærmet. 

Sånn sett er min mor verre. Hun lever seg inn i ting, og hvert minste problem kan vokse seg enormt i hodet hennes. Hun trekker med seg faren min også. Alle problemer blir doble fordi jeg må roe ned mine egne foreldre i tillegg til å takle selve problemet. 

Uansett: Vi funker sammen på et vis, besøker hverandre og er høflige. Jeg ville ikke orket å være uvenner med noen av dem.

Anonymkode: 618ab...db9

Det hørtes slitsomt ut.

Anonymkode: 0078b...a05

[Shira!]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også veldig ung da jeg kom inn i den familien, 18 år, og de var nedlatende fra første stund.

Anonymkode: 0078b...a05

Det kan ikke ha vært enkelt. 

Jeg var enda yngre, kan jo bare tenke meg hvor vanskelig det hadde vært om jeg ikke ble tatt godt i mot. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Shira! skrev:

Det kan ikke ha vært enkelt. 

Jeg var enda yngre, kan jo bare tenke meg hvor vanskelig det hadde vært om jeg ikke ble tatt godt i mot. 

 

Ja, det har mye å si. Og det er jo de godt voksnes ansvar å sørge for at man er imøtekommende etc. 

Det jeg fikk høre at de sa om meg var: "Har hun spiseforstyrrelser?" (normalvektig), "leker hun med kosedyr?", "er hun en sånn en..." (som ikke kaster alt man lagde da man var liten, men sparer som minner). Og jeg var den som stjal avkommet deres vekk fra dem. 

Anonymkode: 0078b...a05

[Shira!]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har mye å si. Og det er jo de godt voksnes ansvar å sørge for at man er imøtekommende etc. 

Det jeg fikk høre at de sa om meg var: "Har hun spiseforstyrrelser?" (normalvektig), "leker hun med kosedyr?", "er hun en sånn en..." (som ikke kaster alt man lagde da man var liten, men sparer som minner). Og jeg var den som stjal avkommet deres vekk fra dem. 

Anonymkode: 0078b...a05

Uff så trist.

Jeg har lest om at enkelte svigers mener (er redd for?) at barnet deres blir «stjelt». For meg er dette merkelig, jeg lever etter den tanken at det er en god ting å bli glad i flere og at flere er glad i meg (mtp på at familiene våre vokser når nye partnere kommer inn).

 

Tillegg: altså lest innlegg på Internett opp igjennom åra om svigers 

 

Endret 17. november 2019 av Shira!

[Lillemus]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det for deg å komme inn i din ektefelles familie?

Gikk det helt knirkefritt? 
Var de gjestfrie og ønsket deg velkommen?
Var de åpne, nysgjerrige og høflige?

Eller kanskje de var slemme mot deg?
En slem svigermor, kanskje? Noe som er ganske typisk?

Hva er din historie?

Anonymkode: 0078b...a05

Jeg hadde to små barn da jeg kom inn i min nåværende svigerfamilie og ble tatt i mot med åpne armer.  Min ene svigerinne har barn som er litt yngre enn mine så vi var en del i lag de første årene. Svigermor er veldig snill og grei, hun blander seg ikke i noe som helst og liker det selvfølgelig når jeg spør om råd. Et lite tips - skryt gjerne av sønnen hennes! Ingen foreldre kan motstå det.  

 

[Nicklusheletida]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det for deg å komme inn i din ektefelles familie?

Gikk det helt knirkefritt? 
Var de gjestfrie og ønsket deg velkommen?
Var de åpne, nysgjerrige og høflige?

Eller kanskje de var slemme mot deg?
En slem svigermor, kanskje? Noe som er ganske typisk?

Hva er din historie?

Anonymkode: 0078b...a05

Det gikk knirkefritt begge gangene.

[girlinyellow]

Gikk det helt knirkefritt?  Nei.

Var de gjestfrie og ønsket deg velkommen?
Ja.

Var de åpne, nysgjerrige og høflige? Ikke åpne. Ikke nysgjerrige. - Men høflige. Stort sett. Noen ganger opplevde jeg handlingene deres som frekke, men jeg tror ikke det var meningen å være frekk fra deres side. 

En slem svigermor, kanskje? Noe som er ganske typisk? Ikke slem, men vi båndet ikke. Vi er på en måte fra to ulike kulturer. Svigermor ser ting kun fra sitt ståsted, og jeg har etter hvert gitt opp å prøve å vise hvem jeg er. Derfor er jeg ganske stille og anonym akkurat rundt henne. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Shira! skrev:

Uff så trist.

Jeg har lest om at enkelte svigers mener (er redd for?) at barnet deres blir «stjelt». For meg er dette merkelig, jeg lever etter den tanken at det er en god ting å bli glad i flere og at flere er glad i meg (mtp på at familiene våre vokser når nye partnere kommer inn).

 

Tillegg: altså lest innlegg på Internett opp igjennom åra om svigers 

 

Den frykten bunner nok i egen usikkerhet. 

Anonymkode: 015cb...8e4

[AnonymBruker]

For tiden er jeg mest opptatt av selv å være en god svigermor 😊. 

Anonymkode: d6da3...66d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hørtes slitsomt ut.

Anonymkode: 0078b...a05

Livet er slitsomt🙂

Anonymkode: 618ab...db9

[AnonymBruker]

12 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg hadde to små barn da jeg kom inn i min nåværende svigerfamilie og ble tatt i mot med åpne armer.  Min ene svigerinne har barn som er litt yngre enn mine så vi var en del i lag de første årene. Svigermor er veldig snill og grei, hun blander seg ikke i noe som helst og liker det selvfølgelig når jeg spør om råd. Et lite tips - skryt gjerne av sønnen hennes! Ingen foreldre kan motstå det.  

 

Åjoooda, det har jeg prøvd Men jo mer jeg skryter av sønnen, jo mer tenker hun (hvis han gjør noe galt) at det er min skyld. For han er jo et englebarn. 

Det hun ikke vet er at jeg omtrent har måtte true ham til å besøke dem, hver gang vi har vært der. Hun tror selvsagt det er han som dro med meg, men det er omvendt.

Anonymkode: 0078b...a05

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For tiden er jeg mest opptatt av selv å være en god svigermor 😊. 

Anonymkode: d6da3...66d

lurt:) Jeg har ikke så store barn enda. Om 20 år kanskje.

Anonymkode: 0078b...a05

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Livet er slitsomt🙂

Anonymkode: 618ab...db9

Ja, det er det.

Anonymkode: 0078b...a05