Kupton: Tiden etter utskrivelsen

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt og har blitt skrevet ut for 5 dager siden. Jeg sliter fortsatt med å komme meg ovenpå og er sliten, trøtt og nedfor. Hvor lang tid tar det før jeg føler meg bedre? Er det vanlig å føle det sånn?

Anonymkode: ec3c0...bcc

[kupton]

Det er klart at det er en overgang fra å komme fra et sted hvor det alltid er hjelp tilgjengelig, der maten serveres, gulvet vaskes, sengen stelles og til egen bolig der en må ordne alt selv - og i tillegg ikke har så mange å snakke med.

Hvor lang tid det tar å komme seg, avhenger av diagnose, alvorlighetsgrad, din sosiale situasjon og i hvilken grad du makter å gjøre ting som gir overskudd.

[AnonymBruker]

16 timer siden, kupton skrev:

Det er klart at det er en overgang fra å komme fra et sted hvor det alltid er hjelp tilgjengelig, der maten serveres, gulvet vaskes, sengen stelles og til egen bolig der en må ordne alt selv - og i tillegg ikke har så mange å snakke med.

Hvor lang tid det tar å komme seg, avhenger av diagnose, alvorlighetsgrad, din sosiale situasjon og i hvilken grad du makter å gjøre ting som gir overskudd.

Takk for at du svarte meg på det for jeg synes at det er en merkelig tilværelse å være i. 

Jeg har en alvorlig diagnose og noen andre diagnoser i tillegg, men medisinene har gjort meg  bedre. Den sosiale situasjonen er sånn passe, men den største utfordringen er at jeg ikke orker noe som helst. Jeg orker absolutt ikke å være sosial heller. Er  det vanlig å ha det sånn?  

Anonymkode: ec3c0...bcc

[Glitter]

Spesielt etter lange innleggelser så har jeg alltid opplevd det som ganske tøft å komme hjem. Så tøft at jeg før havnet rett inn igjen etter noen dager bare. Derfor begynte vi med gradvis utskrivelse og masse planlagte permisjoner. Nå har jeg bare kortere innleggelser og er ikke like dårlig som jeg var så jeg takler det bedre. Likevel er det alltid litt tungt å komme hjem. For alt stresset jeg har i meg og mye av det vonde dempes når jeg er innlagt. 

Har blitt flink til å hoppe rett inn i rutinene mine igjen da og det hjelper på. Det var noe annet før når hele verden raste fordi jeg ikke taklet å være hjemme. Da ble jeg sittende og veien til rus og selvskading ble kort. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Spesielt etter lange innleggelser så har jeg alltid opplevd det som ganske tøft å komme hjem. Så tøft at jeg før havnet rett inn igjen etter noen dager bare. Derfor begynte vi med gradvis utskrivelse og masse planlagte permisjoner. Nå har jeg bare kortere innleggelser og er ikke like dårlig som jeg var så jeg takler det bedre. Likevel er det alltid litt tungt å komme hjem. For alt stresset jeg har i meg og mye av det vonde dempes når jeg er innlagt. 

Har blitt flink til å hoppe rett inn i rutinene mine igjen da og det hjelper på. Det var noe annet før når hele verden raste fordi jeg ikke taklet å være hjemme. Da ble jeg sittende og veien til rus og selvskading ble kort. 

Er vel ikke så bra at dere med eupd er innlagt? Har hørt om flere som ender opp med å skade seg selv kun FOR å bli innlagt 😮

Anonymkode: ea7e4...acc

[Glitter]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vel ikke så bra at dere med eupd er innlagt? Har hørt om flere som ender opp med å skade seg selv kun FOR å bli innlagt 😮

Anonymkode: ea7e4...acc

Nå er ikke "vi med EUPF" en gruppe med helt lik problematikk og som har behov for helt lik behandling.  Vi kan være ganske ulike nemlig. 

Jeg har aldri skadet meg for å bli innlagt. Jeg har dessuten en særskilt avtale i psykiatrien med lavterskel avtale om akuttinnleggelse og jeg har da ikke skadet meg i forkant av en slik innleggelse. Har aldri skadet meg og så dratt på legevakten for å be om å bli innlagt. Det har skjedd et par ganger at jeg har blitt innlagt når jeg også har skadet meg, men da har det ikke hatt noe med selvskadingen å gjøre. Det har hatt med min psykiske tilstand å gjøre. For eksempel ble jeg utsatt for et overgrep. Reagerte med å skade meg selv, men fordi jeg var så dårlig på grunn av nevnte overgrep så ble jeg innlagt. Ikke fordi jeg hadde kuttet meg. Og jeg _hater_ å dra på legevakten etter selvskading. Jeg liker ikke den oppmerksomheten. Det er også det som har gjort at jeg har fått det meste av selvskading under kontroll. At jeg avskyr å få oppmerksomhet rundt selvskading. 

[Gjest Martine]

20 minutter siden, Glitter skrev:

Nå er ikke "vi med EUPF" en gruppe med helt lik problematikk og som har behov for helt lik behandling.  Vi kan være ganske ulike nemlig. 

Jeg har aldri skadet meg for å bli innlagt. Jeg har dessuten en særskilt avtale i psykiatrien med lavterskel avtale om akuttinnleggelse og jeg har da ikke skadet meg i forkant av en slik innleggelse. Har aldri skadet meg og så dratt på legevakten for å be om å bli innlagt. Det har skjedd et par ganger at jeg har blitt innlagt når jeg også har skadet meg, men da har det ikke hatt noe med selvskadingen å gjøre. Det har hatt med min psykiske tilstand å gjøre. For eksempel ble jeg utsatt for et overgrep. Reagerte med å skade meg selv, men fordi jeg var så dårlig på grunn av nevnte overgrep så ble jeg innlagt. Ikke fordi jeg hadde kuttet meg. Og jeg _hater_ å dra på legevakten etter selvskading. Jeg liker ikke den oppmerksomheten. Det er også det som har gjort at jeg har fått det meste av selvskading under kontroll. At jeg avskyr å få oppmerksomhet rundt selvskading. 

Du er flink til å komme med nyanserte vinklinger her inne 🙂 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Glitter skrev:

Spesielt etter lange innleggelser så har jeg alltid opplevd det som ganske tøft å komme hjem. Så tøft at jeg før havnet rett inn igjen etter noen dager bare. Derfor begynte vi med gradvis utskrivelse og masse planlagte permisjoner. Nå har jeg bare kortere innleggelser og er ikke like dårlig som jeg var så jeg takler det bedre. Likevel er det alltid litt tungt å komme hjem. For alt stresset jeg har i meg og mye av det vonde dempes når jeg er innlagt. 

Har blitt flink til å hoppe rett inn i rutinene mine igjen da og det hjelper på. Det var noe annet før når hele verden raste fordi jeg ikke taklet å være hjemme. Da ble jeg sittende og veien til rus og selvskading ble kort. 

Kjenner meg igjen. Jeg har det veldig  psykisk vondt innimellom og da er det en stor lettelse å få innleggelse. Samtidig er det så vanskelig å brått skulle takle hverdagen hjemme igjen. Det opplegget du har med korte innleggelser virker som en bra løsning. Er det du som har fått gjennomslag for det eller behandler? 

Anonymkode: ec3c0...bcc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Martine skrev:

Du er flink til å komme med nyanserte vinklinger her inne 🙂 

Jeg forstår deg og jeg har heller ikke blitt innlagt pga selvskading. Det har alltid vært andre grunner til det og jeg skjemmes over at jeg skader meg.

Anonymkode: ec3c0...bcc

[Eva Sofie]

Nå er det mange år siden jeg var hyppig innlagt i psykiatrien, men jeg husker sist innleggelse som varte i fire måneder i 2014/2015, fikk jeg flere og flere permisjoner som varte på det meste i tre-fire dager mot slutten om jeg husker riktig. Jeg hadde i denne perioden åpen retur til avdelingen. Jeg var den siste måneden overført til frivillig paragraf, men var fremdeles på lukket avdeling. Jeg hadde vært svært ustabil og hadde hatt fastvakt i 6 av ukene jeg hadde vært tvangsinnlagt.

Det er tøft å komme seg etter slike innleggelser, men det beste er å forsøke å komme seg i gang med dagliglivet er min erfaring - om man klarer det. Kanskje ikke alt på en gang, men gjenoppta litt og litt smått om sen. Man bygget ikke Roma på en dag og man gjenreiser ikke sin egen hverdag og sitt eget liv på beina igjen på et øyeblikk. Det er som et byggesett. Forsøk å få på plass det grunnleggende først. Søvn, mat, ev. det sosiale livet, noen grunnleggende aktiviteter du trives med. Så får de andre småtingene komme på plass litt smått om sen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

Nå er det mange år siden jeg var hyppig innlagt i psykiatrien, men jeg husker sist innleggelse som varte i fire måneder i 2014/2015, fikk jeg flere og flere permisjoner som varte på det meste i tre-fire dager mot slutten om jeg husker riktig. Jeg hadde i denne perioden åpen retur til avdelingen. Jeg var den siste måneden overført til frivillig paragraf, men var fremdeles på lukket avdeling. Jeg hadde vært svært ustabil og hadde hatt fastvakt i 6 av ukene jeg hadde vært tvangsinnlagt.

Det er tøft å komme seg etter slike innleggelser, men det beste er å forsøke å komme seg i gang med dagliglivet er min erfaring - om man klarer det. Kanskje ikke alt på en gang, men gjenoppta litt og litt smått om sen. Man bygget ikke Roma på en dag og man gjenreiser ikke sin egen hverdag og sitt eget liv på beina igjen på et øyeblikk. Det er som et byggesett. Forsøk å få på plass det grunnleggende først. Søvn, mat, ev. det sosiale livet, noen grunnleggende aktiviteter du trives med. Så får de andre småtingene komme på plass litt smått om sen.

Hva var grunnen til at du var innlagt så lenge?

Anonymkode: ea7e4...acc

[Eva Sofie]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnen til at du var innlagt så lenge?

Anonymkode: ea7e4...acc

Tilbakevendende depressiv lidelse.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

Tilbakevendende depressiv lidelse.

Kan jeg spørre hvor dårlig du var i perioden før du ble innlagt? Klarte du å ta vare på personlig hygiene, rydde, handle mat (om du bpdde alene da) osv?

Anonymkode: ea7e4...acc

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt i omtrent fem måneder tidligere i år, og det var litt tung i etterkant. Plutselig måtte jeg lage mat selv, komme meg opp og ut selv etc. Jeg tvang meg selv til å gjøre disse tingene etter beste evne, og det ble gradvis lettere.  

Anonymkode: 8bfec...349

[Eva Sofie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvor dårlig du var i perioden før du ble innlagt? Klarte du å ta vare på personlig hygiene, rydde, handle mat (om du bpdde alene da) osv?

Anonymkode: ea7e4...acc

Jeg husker veldig lite av tiden før, men husker at jeg ikke tok til meg næring. Gikk ikke ut av huset og avlyste alt av avtaler. Hygiene husker jeg ikke. Jeg ble dårlig i løpet av en uke og tok en alvorlig overdose der det ikke var gitt at jeg skulle overleve. Jeg ble lagt i kunstig koma i tre døgn pga. alle kroppslige påkjenninger kroppen ble utsatt for av overdosen. Sa ikke ifra til noen om overdosen, men ble funnet av et familiemedlem. Utskrevet, men jeg ble tvangsinnlagt da jeg ble innlagt igjen på kirurgisk noen dager senere med en selvskade som trengte hudtransplantasjon.

[Glitter]

2 timer siden, Martine skrev:

Du er flink til å komme med nyanserte vinklinger her inne 🙂 

Takk. Så bra du synes det.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen. Jeg har det veldig  psykisk vondt innimellom og da er det en stor lettelse å få innleggelse. Samtidig er det så vanskelig å brått skulle takle hverdagen hjemme igjen. Det opplegget du har med korte innleggelser virker som en bra løsning. Er det du som har fått gjennomslag for det eller behandler? 

Anonymkode: ec3c0...bcc

Det var min behandler som kom opp med den avtalen.  Og meningen med det var å styrke min tåleevne til å fungere hjemme. Noe som gradvis har vist seg å fungere. Når jeg nå har vært innlagt så er det automatisk karantene i tre uker på denne lavterskelavtalen. Det betyr ikke at jeg IKKE kan legges inn hvis før hvis det er krise, men da skal det altså være høyere grad av akutt fare for liv enn når jeg bruker lavterskeltilbudet. Hittil har det ikke blitt så alvorlig før de tre ukene er gått så det har ikke vært et tema. Denne uken er det tre uker siden forrige innleggelse og før der igjen var jeg hjemme i fire uker. Som er det lengste jeg har vært hjemme uten selvskading, rus og mer alvorlige ting uten innleggelse på tre år. Har jo hatt lengre perioder utenfor sykehuset, men da har jeg enten vært i rusbehandling eller vært ute og ruset meg. Nå er målet å holde seg til over jul så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde hodet over vannet før jeg drukner litt for mye igjen og trenger ekstra hjelp i noen dager. Tror nok at jeg vil klare å holde meg lenger og lenger framover, men med noen tilbakefall her og der vil det bli. 

Endret 9. desember 2019 av Glitter

[AnonymBruker]

3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Nå er det mange år siden jeg var hyppig innlagt i psykiatrien, men jeg husker sist innleggelse som varte i fire måneder i 2014/2015, fikk jeg flere og flere permisjoner som varte på det meste i tre-fire dager mot slutten om jeg husker riktig. Jeg hadde i denne perioden åpen retur til avdelingen. Jeg var den siste måneden overført til frivillig paragraf, men var fremdeles på lukket avdeling. Jeg hadde vært svært ustabil og hadde hatt fastvakt i 6 av ukene jeg hadde vært tvangsinnlagt.

Det er tøft å komme seg etter slike innleggelser, men det beste er å forsøke å komme seg i gang med dagliglivet er min erfaring - om man klarer det. Kanskje ikke alt på en gang, men gjenoppta litt og litt smått om sen. Man bygget ikke Roma på en dag og man gjenreiser ikke sin egen hverdag og sitt eget liv på beina igjen på et øyeblikk. Det er som et byggesett. Forsøk å få på plass det grunnleggende først. Søvn, mat, ev. det sosiale livet, noen grunnleggende aktiviteter du trives med. Så får de andre småtingene komme på plass litt smått om sen.

Takk for alle råd og tips. Det er en slags trygghet i det å høre andre med erfaring komme med innspill og det tar jeg med meg videre.

Anonymkode: ec3c0...bcc

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Takk. Så bra du synes det.

Det var min behandler som kom opp med den avtalen.  Og meningen med det var å styrke min tåleevne til å fungere hjemme. Noe som gradvis har vist seg å fungere. Når jeg nå har vært innlagt så er det automatisk karantene i tre uker på denne lavterskelavtalen. Det betyr ikke at jeg IKKE kan legges inn hvis før hvis det er krise, men da skal det altså være høyere grad av akutt fare for liv enn når jeg bruker lavterskeltilbudet. Hittil har det ikke blitt så alvorlig før de tre ukene er gått så det har ikke vært et tema. Denne uken er det tre uker siden forrige innleggelse og før der igjen var jeg hjemme i fire uker. Som er det lengste jeg har vært hjemme uten selvskading, rus og mer alvorlige ting uten innleggelse på tre år. Har jo hatt lengre perioder utenfor sykehuset, men da har jeg enten vært i rusbehandling eller vært ute og ruset meg. Nå er målet å holde seg til over jul så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde hodet over vannet før jeg drukner litt for mye igjen og trenger ekstra hjelp i noen dager. Tror nok at jeg vil klare å holde meg lenger og lenger framover, men med noen tilbakefall her og der vil det bli. 

Det høres ut som et bra tilbud og forutsigbart. Jeg setter pris på at du skriver et så utfyllende svar til meg som lurer på det meste. Jeg ønsker deg lykke til og jeg håper at du får en fin jul.

Anonymkode: ec3c0...bcc

[Glitter]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som et bra tilbud og forutsigbart. Jeg setter pris på at du skriver et så utfyllende svar til meg som lurer på det meste. Jeg ønsker deg lykke til og jeg håper at du får en fin jul.

Anonymkode: ec3c0...bcc

Ja det er et tilbud jeg er veldig takknemlig for og som jeg ikke tar som en selvfølge. Derfor er det viktig for meg å holde de avtaler som er knyttet til den.

Takk for det og det samme til deg! ❤