Oppspilthet

[Glitter]

Den siste uken har jeg vært veldig oppspilt og det er på den ene siden deilig, men på den andre siden frustrerende og utmattende. 

Jeg sover dårlig, er ekstremt rastløs, jeg har stor sosial energi, men ingen å ta den ut på. Tankene er raske og det er liksom ikke noe med min tilstand og behov for aktivitet som står i stil med hva jeg har å fylle dagene med. Enda har jeg styrt med å pakke ned leiligheten og vaske for det er overtakelse om noen dager. Behandlere merker på meg at jeg er høyt oppe og hun nye spør meg mye ut om hvordan jeg er i slike perioder. Møtte en ansatt fra rusbehandlingen jeg har vært i og han bare "neimen se hun smiler og ler, hvor ble det av "Glitter"? Jeg snakket på tlf med hun som har fulgt meg mest opp i rusbehandlingen og hun bare "for en energi du har", og det minnet henne om i desember i fjor da jeg nok var hypoman. 

Jeg sitter og tripper for jeg skal snart på fotballtrening. Endelig få litt sosial kontakt. Har for øvrig trent hardt 8 dager på rad. Og jeg som egentlig er helt aseksuell for tiden kunne plutselig tatt med meg hvem som helst i senga nå. Har lyster jeg ikke pleier å ha da jeg egentlig har "skrudd av" all seksuell tenning da det trigger dårlige opplevelser og overgrep. 

Men så er det jo det at etter en slik periode pleier jeg å gå inn i dyp depresjon. Den ønsker jeg å forebygge, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har per dags dato ikke diagnosen bipolar2 så jeg har ingen tiltaksplan rettet mot det. Men jeg kjenner på en stor uro rundt at jeg vet hva som venter meg når energien brenner ut. Dyp depresjon og suicidalitet.  

Snakket også med behandler på akuttposten i dag og hun mener jeg må prøve å ikke tenke på hva som kommer. Men heller sette pris på en pause fra det depressive. For ja akkurat nå føler jeg meg jo frisk og fatter ikke hva jeg vanligvis er så deprimert for. Likevel kjenner jeg på mye ubehag på grunn av dette. For jeg kjenner jo at det ikke er normalt. 

Hun inviterte meg for øvrig med i et forskningsprosjekt så det kan jo bli spennende. Selv om det ikke er så kult at jeg kvalifiserer til å bli med i det da det gjelder personer som er hardt rammet med min problematikk. 

Men ja. Noen råd til hva jeg burde gjøre i denne fasen? 

[AnonymBruker]

du virker "høy". kan noen endringer gjøres mht. medisiner? mener din behandler at du bare skal gå å vente på møtet med "fjellveggen"? 

Anonymkode: 54f54...1a0

[Glitter]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du virker "høy". kan noen endringer gjøres mht. medisiner? mener din behandler at du bare skal gå å vente på møtet med "fjellveggen"? 

Anonymkode: 54f54...1a0

Jeg har ingen plan rundt dette da jeg opplever å ikke ha blitt tatt helt på alvor rundt at jeg tror jeg er bipolar. Behandler på akuttpost har begynt å komme litt på gli der, men nå er det jo behandler på DPS som evt må utrede meg. Og det virker som hun har tenkt litt mer tanken etter de to siste møtene, men ikke sånn at hun faktisk har foreslått utredning. Hun bare spør mye rundt oppspiltheten. 

Siden jeg ikke har diagnosen har jeg ingen plan. Har ikke sovepiller jeg kan ta. Har Truxal jeg kan øke, men kan jo ikke gjøre det uten at det er i samråd med legen. Sånn i teorien da. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Den siste uken har jeg vært veldig oppspilt og det er på den ene siden deilig, men på den andre siden frustrerende og utmattende. 

Jeg sover dårlig, er ekstremt rastløs, jeg har stor sosial energi, men ingen å ta den ut på. Tankene er raske og det er liksom ikke noe med min tilstand og behov for aktivitet som står i stil med hva jeg har å fylle dagene med. Enda har jeg styrt med å pakke ned leiligheten og vaske for det er overtakelse om noen dager. Behandlere merker på meg at jeg er høyt oppe og hun nye spør meg mye ut om hvordan jeg er i slike perioder. Møtte en ansatt fra rusbehandlingen jeg har vært i og han bare "neimen se hun smiler og ler, hvor ble det av "Glitter"? Jeg snakket på tlf med hun som har fulgt meg mest opp i rusbehandlingen og hun bare "for en energi du har", og det minnet henne om i desember i fjor da jeg nok var hypoman. 

Jeg sitter og tripper for jeg skal snart på fotballtrening. Endelig få litt sosial kontakt. Har for øvrig trent hardt 8 dager på rad. Og jeg som egentlig er helt aseksuell for tiden kunne plutselig tatt med meg hvem som helst i senga nå. Har lyster jeg ikke pleier å ha da jeg egentlig har "skrudd av" all seksuell tenning da det trigger dårlige opplevelser og overgrep. 

Men så er det jo det at etter en slik periode pleier jeg å gå inn i dyp depresjon. Den ønsker jeg å forebygge, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har per dags dato ikke diagnosen bipolar2 så jeg har ingen tiltaksplan rettet mot det. Men jeg kjenner på en stor uro rundt at jeg vet hva som venter meg når energien brenner ut. Dyp depresjon og suicidalitet.  

Snakket også med behandler på akuttposten i dag og hun mener jeg må prøve å ikke tenke på hva som kommer. Men heller sette pris på en pause fra det depressive. For ja akkurat nå føler jeg meg jo frisk og fatter ikke hva jeg vanligvis er så deprimert for. Likevel kjenner jeg på mye ubehag på grunn av dette. For jeg kjenner jo at det ikke er normalt. 

Hun inviterte meg for øvrig med i et forskningsprosjekt så det kan jo bli spennende. Selv om det ikke er så kult at jeg kvalifiserer til å bli med i det da det gjelder personer som er hardt rammet med min problematikk. 

Men ja. Noen råd til hva jeg burde gjøre i denne fasen? 

Dette hørtes veldig bipolart ut.

Anonymkode: 1e9df...94a

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette hørtes veldig bipolart ut.

Anonymkode: 1e9df...94a

Ja det føles i alle fall sånn. 

[FjellOgDalar]

Sånn er det slitsomt å ha det i lengden. Det blir å brenne lyset i begge ender etter hvert som man egentlig begynner å bli sliten oppi at. 

Jeg skjønner veldig godt den bekymringen for depresjon, siden det er erfaringen fra tidligere. Hadde det stått til meg, ville jeg tenkt at målet nå burde være å stoppe hypomanien og forhåpentligvis en påfølgende depresjon. Men du har ikke blitt tatt helt på alvor mtp muligheten for en bp-diagnose, og dermed heller ikke fått utarbeidet en kriseplan vinklet mot det. Det er en tankegang jeg ikke helt forstår, fordi en slik mestringsplan ikke bare bør styres ut ifra diagnoser, men hva som indikerer behov for tiltak. Jeg kan ikke stille diagnoser, men på det mye av det du beskriver synes jeg det lukter bp2. Jeg håper virkelig de rundt deg får opp øynene litt nå, og gir deg den utredningen du trenger. Du må bare stå på kravene her! Du virker som en reflektert person med god selvinnsikt, hvilket de burde ta inn over seg. Tidvis tror jeg hjelpeapparatet undervurderer dette. 

Medinske råd kan jeg ikke gi, men jeg tror det ville være lurt å sjekke med legen din om du kan øke på Truxal eller få noe annet å sove på.  

[Marye]

Jeg synes nærmest dette er omsorgssvikt av behandlingsapparatet ditt 

[Glitter]

33 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Sånn er det slitsomt å ha det i lengden. Det blir å brenne lyset i begge ender etter hvert som man egentlig begynner å bli sliten oppi at. 

Jeg skjønner veldig godt den bekymringen for depresjon, siden det er erfaringen fra tidligere. Hadde det stått til meg, ville jeg tenkt at målet nå burde være å stoppe hypomanien og forhåpentligvis en påfølgende depresjon. Men du har ikke blitt tatt helt på alvor mtp muligheten for en bp-diagnose, og dermed heller ikke fått utarbeidet en kriseplan vinklet mot det. Det er en tankegang jeg ikke helt forstår, fordi en slik mestringsplan ikke bare bør styres ut ifra diagnoser, men hva som indikerer behov for tiltak. Jeg kan ikke stille diagnoser, men på det mye av det du beskriver synes jeg det lukter bp2. Jeg håper virkelig de rundt deg får opp øynene litt nå, og gir deg den utredningen du trenger. Du må bare stå på kravene her! Du virker som en reflektert person med god selvinnsikt, hvilket de burde ta inn over seg. Tidvis tror jeg hjelpeapparatet undervurderer dette. 

Medinske råd kan jeg ikke gi, men jeg tror det ville være lurt å sjekke med legen din om du kan øke på Truxal eller få noe annet å sove på.  

Ja er nettopp det som er. Vanligvis sliter jeg med utmattelse og å veldig lett bli psykisk overstimulert. Så at lyset brennes i begge ender nå er ikke så stor tvil om. Men jeg klarer heller ikke roe ned. Jeg kjenner liksom jeg må sette på musikk og danse nå. Har sittet i ro i 45 min og holder på å bli gal. 

Ja jeg må jo bare fortsette å fortelle om hvordan dagene mine er nå så får vi se om det skjer noe over nyttår. 

Jeg sa jo til min behandler at jeg blir så sliten av å ikke fatte hva som feiler meg for jeg kjenner jo at dette ikke er normalt. Det var da hun inviterte meg til det forskningsprosjektet for det innebærer utredning. Men det er ikke spesielt rettet mot bipolar. Det er blant annet personlighetsproblematikk, SCID-5 (ny og oppdatert versjon), men også en del annet. Resultatet av den kan i hvert fall legges ved i journal også kan behandler på VOP bygge videre på den. 

Jeg kan evt spørre fastlegen min om det med Truxal. Men siden jeg jo ikke har diagnosen så spørs det vel. 

14 minutter siden, Marye skrev:

Jeg synes nærmest dette er omsorgssvikt av behandlingsapparatet ditt 

Vil ikke dra det så langt, men de har nok hengt seg litt for mye opp i at jeg har en personlighetsforstyrrelse og de er usikker på hensikten med å utrede meg videre. Men føler jeg har de litt på gli i hvert fall. 

Endret 11. desember 2019 av Glitter

[Marye]

3 timer siden, Glitter skrev:

Ja er nettopp det som er. Vanligvis sliter jeg med utmattelse og å veldig lett bli psykisk overstimulert. Så at lyset brennes i begge ender nå er ikke så stor tvil om. Men jeg klarer heller ikke roe ned. Jeg kjenner liksom jeg må sette på musikk og danse nå. Har sittet i ro i 45 min og holder på å bli gal. 

Ja jeg må jo bare fortsette å fortelle om hvordan dagene mine er nå så får vi se om det skjer noe over nyttår. 

Jeg sa jo til min behandler at jeg blir så sliten av å ikke fatte hva som feiler meg for jeg kjenner jo at dette ikke er normalt. Det var da hun inviterte meg til det forskningsprosjektet for det innebærer utredning. Men det er ikke spesielt rettet mot bipolar. Det er blant annet personlighetsproblematikk, SCID-5 (ny og oppdatert versjon), men også en del annet. Resultatet av den kan i hvert fall legges ved i journal også kan behandler på VOP bygge videre på den. 

Jeg kan evt spørre fastlegen min om det med Truxal. Men siden jeg jo ikke har diagnosen så spørs det vel. 

Vil ikke dra det så langt, men de har nok hengt seg litt for mye opp i at jeg har en personlighetsforstyrrelse og de er usikker på hensikten med å utrede meg videre. Men føler jeg har de litt på gli i hvert fall. 

Som om ikke ubehandlet bipolar fører til eupf og eupf trekk!!!

[Glitter]

9 timer siden, Marye skrev:

Som om ikke ubehandlet bipolar fører til eupf og eupf trekk!!!

Hm. Nei ikke vet jeg. Vet man kan ha begge diagnoser og at det er mange likhetstrekk, men for noen år siden så var det EUPF som var mest framtredende hos meg. Nå føler jeg at jeg passer mer inn i bipolar2. 

[påskelilje]

Jeg synes du skal be om en ny samtale der du forteller tydelig og konkret hvordan du har det nå, og at du er bekymret for at dette er forløper til ny depressiv periode. Du kan jo vise behandler det du har skrevet her?

[Glitter]

1 time siden, påskelilje skrev:

Jeg synes du skal be om en ny samtale der du forteller tydelig og konkret hvordan du har det nå, og at du er bekymret for at dette er forløper til ny depressiv periode. Du kan jo vise behandler det du har skrevet her?

Hm ja. Kanskje det. Jeg har ny samtale neste uke og siden jeg er midt i flytting har jeg rett og slett ikke tid før da, men jeg skal prøve å være tydelig neste samtale. 

Vet ikke om jeg tørr å vise hva jeg har skrevet her. Vil jo ikke at behandler skal vite brukernavnet mitt og slikt. 😛 Men skal forsøke å gjengi det best mulig. 

[Glitter]

Nå tror jeg at jeg begynner å dette ned. Etter nesten to uker oppe. Hadde en rart følelse i går kveld og la meg med dårlig humør. I dag føles kroppen tung og jeg gleder meg ikke til noe. Ikke til å ta over ny bolig i neste uke, ikke til jul, ikke til jeg skal ha ungene hos meg for første gang i ny bolig. Gruer meg til framtiden og har ikke noe som gir meg lyst til å leve. Blæ. Skulle mye heller vært der oppe lenger. I det minste til over jul. 

Vet ikke hvordan dette skal bli hvis jeg fortsetter å gå ned i dypet. Jeg har ikke tid til dette hele neste uke er smekkfull av gjøremål både mtp flytting og juleforberedelser. 

Jeg får en pakke med Vival til å ha i julen for å klare meg når alt av oppfølging har ferie og for å unngå innleggelse, men den resepten blir ikke aktivert før torsdag. Så får ikke avlastet angsten min før da. 

Vil bare gå og legge meg og aldri våkne opp igjen. Det er for slitsomt å aldri bare få lov til å føle seg normal. Og frykten for at dette skal utvikle seg til dyp depresjon og til og med nå når det blir jul og alt. Da kommer jeg til å få fullstendig sammenbrudd når januar kommer. 

[Glitter]

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg kan gjøre nå for å unngå å gå helt på veggen. Jeg har ikke _noen_ mulighet til å ta et steg tilbake for å skjerme meg litt. Er redd denne ballen vil rulle lenger og lenger til full kræsj. 

@kupton @frosken eller andre er det noen som helst råd å komme med? Annet enn det vanlige med å holde seg i aktivitet osv? Jeg har et klart mål om å ikke oppsøke sykehus før i januar og det har jeg liksom blitt rost for av behandler. At jeg ikke vil flykte inn dit med en gang det blir tøft. Så det nekter jeg å gjøre. 

[frosken]

14 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg kan gjøre nå for å unngå å gå helt på veggen. Jeg har ikke _noen_ mulighet til å ta et steg tilbake for å skjerme meg litt. Er redd denne ballen vil rulle lenger og lenger til full kræsj. 

@kupton @frosken eller andre er det noen som helst råd å komme med? Annet enn det vanlige med å holde seg i aktivitet osv? Jeg har et klart mål om å ikke oppsøke sykehus før i januar og det har jeg liksom blitt rost for av behandler. At jeg ikke vil flykte inn dit med en gang det blir tøft. Så det nekter jeg å gjøre. 

Mye av det du har skrevet om i denne tråden, handler litt om at du tar sorgene på forskudd. Skjønner godt at du skulle ønske at behandlingsapparatet hadde landet det med diagnose ordentlig og det er også forståelig at du tror du er bipolar. Men du ser ut til nesten alltid å tenke at det _haster_ å få fullstendige svar. Du vil neppe få noe slikt svar før jul, og det er kanskje også greit å se litt på andre ting enn dette med bipolaritet akkurat nå. 

Du er midt i en flytteprosess, du har mye du bekymrer deg for, og du har hverdager med lite struktur og relativt lite hverdagskontakt. Dette kan i seg selv få deg til å både føle uro og nedstemthet. Jeg sier _ikke_ at det er årsaken til dine svingninger, men svingningene + belastningene i hverdagslivet ditt = for mye for deg. 

Hva kan du gjøre akkurat nå?

1. Sørg for ordentlig søvn hver natt. Om nødvendig kan du høyst sannsynlig ta litt ekstra truxal - dette kan du jo evt. bare ringe legen din og forhøre deg om. 

2. Lag struktur på dagene dine. Du trenger en dagsplan og en ukesplan. Ikke la alt flyte, men følg en plan. Sørg for at du kommer deg ut i dagslys minst en time hver formiddag. 

3. Prøv om du kan avlede deg selv litt ved å bruke sansene mer, -- prøv å legge merke til ting rundt deg. For noen hjelper det å ta bilder, det får en til å skjerpe blikket for omgivelsene. 

4. Fortsatt er det en uke til jul. Fortsatt en uke til at behandlingsapparatet ikke blir tilgjengelig noen dager. I uken som kommer, så kan du kanskje prøve å lage konkrete planer for de kommende dagene sammen med de fra kommunen som du har kontakt med?

5. Du har god erfaring med korte innleggelser. Hva er det ved dagene under innleggelsen som gjør at du blir bedre? Se om du kan gjøre noe av det samme hjemme.  

Jeg vet ikke hvordan julen din kommer til å se ut. Dersom du har noen å være sammen med, så fortell dem at du har det ugreit slik at dere sammen kanskje kan gjøre ting som handler om noe annet enn å fokusere innover. For eksempel spille spill, bake, strikke - eller i grunnen hva som helst som er enkelt å gjennomføre og som (nesten) kan være litt lystbetont. 

 

[Gjest Visma]

På 12.12.2019 den 0.30, Marye skrev:

Som om ikke ubehandlet bipolar fører til eupf og eupf trekk!!!

Gjør det? 

[Marye]

2 minutter siden, Visma skrev:

Gjør det? 

Leste det er to måter å utvikle eupf. Enten omsorgssvikt/overgrep eller ubehandlet bipolar 

 

er mange år siden så har ingen kilde

men jeg hadde også ustabile trekk før Bp ble behandlet

Skadet meg bla 

[Gjest Visma]

30 minutter siden, Marye skrev:

Leste det er to måter å utvikle eupf. Enten omsorgssvikt/overgrep eller ubehandlet bipolar 

At ubehandlet bipolar kan føre til eupf har jeg aldri hørt om før. Men selv om jeg aldri har hørt om det, betyr jo ikke det at det ikke stemmer... Dette var bare helt nytt for meg. 

Jeg kan godt forstå at man kan få visse trekk som kan minne om eupf, men jeg har det litt vanskelig med å forstå at man kan utvikle en hel personlighetsforstyrrelse av en ubehandlet bipolar. 

Endret 14. desember 2019 av Visma

[kupton]

1. Oppsøk fastlegen for å få noe å sove på. Avtal at hen følger deg opp på tlf til du sover minst 8 timer per natt.

2. Krev utredning av BP2. Det er meget sannsynlig at du har det. Ubehandlet gir det ofte rusmisbruk.

[Glitter]

45 minutter siden, frosken skrev:

Mye av det du har skrevet om i denne tråden, handler litt om at du tar sorgene på forskudd. Skjønner godt at du skulle ønske at behandlingsapparatet hadde landet det med diagnose ordentlig og det er også forståelig at du tror du er bipolar. Men du ser ut til nesten alltid å tenke at det _haster_ å få fullstendige svar. Du vil neppe få noe slikt svar før jul, og det er kanskje også greit å se litt på andre ting enn dette med bipolaritet akkurat nå. 

Du er midt i en flytteprosess, du har mye du bekymrer deg for, og du har hverdager med lite struktur og relativt lite hverdagskontakt. Dette kan i seg selv få deg til å både føle uro og nedstemthet. Jeg sier _ikke_ at det er årsaken til dine svingninger, men svingningene + belastningene i hverdagslivet ditt = for mye for deg. 

Hva kan du gjøre akkurat nå?

1. Sørg for ordentlig søvn hver natt. Om nødvendig kan du høyst sannsynlig ta litt ekstra truxal - dette kan du jo evt. bare ringe legen din og forhøre deg om. 

2. Lag struktur på dagene dine. Du trenger en dagsplan og en ukesplan. Ikke la alt flyte, men følg en plan. Sørg for at du kommer deg ut i dagslys minst en time hver formiddag. 

3. Prøv om du kan avlede deg selv litt ved å bruke sansene mer, -- prøv å legge merke til ting rundt deg. For noen hjelper det å ta bilder, det får en til å skjerpe blikket for omgivelsene. 

4. Fortsatt er det en uke til jul. Fortsatt en uke til at behandlingsapparatet ikke blir tilgjengelig noen dager. I uken som kommer, så kan du kanskje prøve å lage konkrete planer for de kommende dagene sammen med de fra kommunen som du har kontakt med?

5. Du har god erfaring med korte innleggelser. Hva er det ved dagene under innleggelsen som gjør at du blir bedre? Se om du kan gjøre noe av det samme hjemme.  

Jeg vet ikke hvordan julen din kommer til å se ut. Dersom du har noen å være sammen med, så fortell dem at du har det ugreit slik at dere sammen kanskje kan gjøre ting som handler om noe annet enn å fokusere innover. For eksempel spille spill, bake, strikke - eller i grunnen hva som helst som er enkelt å gjennomføre og som (nesten) kan være litt lystbetont. 

 

Ja jeg er bare generelt sliten av å ikke ha svar. Dette med bipolaritet har jeg jo lurt på i over to år etter at en behandler mente jeg helt klart var det, men han var på ambulant akutteam øv var bare behandleren min i en overgangsfase. Likevel vet jeg at dette er en dyktig behandler. Han har vært overlege flere steder og jeg har også møtt han i jobbsammenheng så har liksom ingen god grunn til å tenke at han tar feil. Spesielt ikke siden ingen har kunnet avkrefte det. Det bare har vært mer fokus på andre ting jeg sliter med og at det liksom ikke er noen hast å utrede det noe mer. 

Ja jeg er klar over at belastningene jeg har er for mye for meg, men er det ikke det som er ved bipolar, at man har lettere for å gå inn i ny svingninger fordi man er sårbar for ytre påvirkninger. Slik at man må ta forhåndsregler i hverdagen for å holde seg mest mulig stabil? Uansett blir jeg veldig forvirret av det hele, og min tålmodighet rundt egen psyke begynner å bli tynnslitt. 

Jeg har ganske faste rutiner i hverdagen og kommer meg ut hver dag, men er mye inne alene ja, og der har jeg gått meg helt fast rundt hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. De i behandlingsapparatet har liksom ikke gode forslag de heller. 

Den uken som kommer har jeg fullt opp med flytting, men jeg skal møte de mandag og onsdag. Også psykologen på torsdag. Jeg må på et vis få hjelp til å finne ut av livet mitt, men jeg har virkelig gått meg helt fast. 

Jeg vet ikke nøyaktig hva det er med innleggelse som hjelper. Det er vel flere ting. Jeg får flere samtaler med behandleren min, jeg får oppfølging av personalet der som jeg er trygg på, jeg føler meg trygg der og jeg får skjerming fra hverdagen. Har bare en stor trygghetsfølelse knyttet opp mot sykehuset. Kanskje ikke så sunt det, men. Akkurat nå ligger jeg på rommet i senga. Er hos mamma i påvente av flytting, men jeg trengte å være for meg selv. Hun har merket i dag at jeg har falt ned igjen. 

I julen har jeg nesten for mange å være sammen med. For da kommer alle mine tre venninner pluss søster hjem til jul. Pluss masse familieselskap og slikt. Så har avtaler nesten hele julen. Det er godt på den ene siden, men på den andre siden mer enn jeg har kapasitet til. Brukte hele januar og februar i år til å komme meg til hektene igjen etter desember hvor jeg også hadde hatt en ekstremt oppspilt periode. 

Takk for svar. Føler meg så rådvill akkurat nå. Jeg kan liksom ikke kontrollere disse svingningene.  De lever sitt eget liv. Skulle ønske jeg satt i førerhuset, men det føles ikke slik.