Akseptere og leve med at en har vært en dårlig forelder

[AnonymBruker]

Hvordan klarer andre foreldre å leve med at man har vært en dårlig forelder for sine/sitt barn? 

Jeg må lære meg å akseptere og leve med at jeg har vært en dårlig forelder for mine barn. Bare det å se på bilder av barna da de var små gjør meg vondt. 

Jeg opplever for tiden noe som forsterker disse følelsene. 

Anonymkode: 42d00...e07

[AnonymBruker]

Det spørs jo om du virkelig har vært en dårlig forelder da, eller om det bare er deg selv som tror det og dømmer deg selv uten grunn? 

Jeg tenker at perfekte foreldre ikke finnes, og at man er innenfor om man vet med seg selv at man har gjort så godt man kan. Det stemmer såklart ikke i alle tilfeller, men jeg tenker ihvertfall at om man ikke har utsatt barna for rus, hyppige og ustabile partnere, overdreven kjefting, neglisjering, latt sin psykiske uhelse gå utover barna, ja rett og slett bedrevet omsorgssvikt, så er det innenfor. Hvis du vet med deg selv at du har gjort ditt beste som forelder, og har trøstet og bekreftet barna, fulgt dem opp i barnehage og på skole, heiet dem fram, og vært en tydelig, sterk og kjærlig voksen som barna visste de kunne stole på, så er det innenfor. 

Anonymkode: 90422...69d

[Glitter]

Det er vanskelig. Jeg var en god forelder fram til for 3,5 år siden. Da tok sykdommen mer og mer over, jeg ble innlagt, de kunne ikke bo hos meg og kontakten ble sterkt redusert. Nå er jeg mer tilbake mentalt når jeg er sammen med de, men ser de jo bare annen hver helg. Vet ikke når jeg vil være i stand til å ha de mer. Årene går fort de...

Men jeg prøver å tenke at jeg er en god mor likevel for jeg har jo gjort mitt beste ut fra situasjonen. Og en periode var faktisk det beste at de ikke så meg i det hele tatt. 

Men det er en sorg at det ble som det ble. Og at jeg går glipp av store deler av livet deres. Jeg vet det er et savn hos dem. 

Mine er enda begge under 10 år så hvem vet. Kan jo få rettet ut en del. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer andre foreldre å leve med at man har vært en dårlig forelder for sine/sitt barn? 

Jeg må lære meg å akseptere og leve med at jeg har vært en dårlig forelder for mine barn. Bare det å se på bilder av barna da de var små gjør meg vondt. 

Jeg opplever for tiden noe som forsterker disse følelsene. 

Anonymkode: 42d00...e07

en må kanskje justere det bildet en har av hva som er en god/dårlig forelder ? Det finnes også sjeldent noen som er bare dårlige eller bare gode, et slikt svart/hvitt syn er litt spesielt å ha på oppdragelse av egne barn .

Anonymkode: 2c157...5b9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Det er vanskelig. Jeg var en god forelder fram til for 3,5 år siden. Da tok sykdommen mer og mer over, jeg ble innlagt, de kunne ikke bo hos meg og kontakten ble sterkt redusert. Nå er jeg mer tilbake mentalt når jeg er sammen med de, men ser de jo bare annen hver helg. Vet ikke når jeg vil være i stand til å ha de mer. Årene går fort de...

Men jeg prøver å tenke at jeg er en god mor likevel for jeg har jo gjort mitt beste ut fra situasjonen. Og en periode var faktisk det beste at de ikke så meg i det hele tatt. 

Men det er en sorg at det ble som det ble. Og at jeg går glipp av store deler av livet deres. Jeg vet det er et savn hos dem. 

Mine er enda begge under 10 år så hvem vet. Kan jo få rettet ut en del. 

Jeg tenker at du har vært en veldig god mor når du innså at du ikke kunne ha ansvar for barna dine da du var såpass syk. Det er det dessverre ikke alle som innser eller gjør noe med, slik du gjorde. 

Anonymkode: 90422...69d

[Glitter]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du har vært en veldig god mor når du innså at du ikke kunne ha ansvar for barna dine da du var såpass syk. Det er det dessverre ikke alle som innser eller gjør noe med, slik du gjorde. 

Anonymkode: 90422...69d

Ja, akkurat det priser jeg meg i alle fall lykkelig for. Og de har hele veien hatt stabilitet i å komme annen hver helg til min mor og stefar den tiden jeg ikke klarte det selv. 

[AnonymBruker]

Jeg må lære meg å leve med mine valg.
Det gjør ekstra vondt i kveld. 

Anonymkode: 42d00...e07

[AnonymBruker]

En dag kommer jeg ikke til å klare å bære på dette mer. Da er det for sent. Ingen forstår hvor mye dette preger meg.

 

Anonymkode: 42d00...e07

[kupton]

Har du spurt barna dine hva de mener? Det er tross alt de som sitter med fasiten.

Eller er det et nytt følelsesbad?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, kupton skrev:

Har du spurt barna dine hva de mener? Det er tross alt de som sitter med fasiten.

Eller er det et nytt følelsesbad?

Ja, jeg har spurt dem.

Dette er komplekst og har ikke noe med følelsesbad å gjøre. Jeg har levd med disse følelsene i mange år. 

Anonymkode: 42d00...e07

[AnonymBruker]

Du sier ingenting om hva du har gjort galt. Kanskje blir det litt lettere å bære på om du deler det med noen i rl eller snakker med dine barn og ber om unnskyldning. Du kan ikke endre på det du har gjort i fortiden, men du kan velge å være mer tilgivende i forhold til deg selv. Har du vurdert å snakke med dine barn om det som plager deg?

Anonymkode: dba7b...dee

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du sier ingenting om hva du har gjort galt. Kanskje blir det litt lettere å bære på om du deler det med noen i rl eller snakker med dine barn og ber om unnskyldning. Du kan ikke endre på det du har gjort i fortiden, men du kan velge å være mer tilgivende i forhold til deg selv. Har du vurdert å snakke med dine barn om det som plager deg?

Anonymkode: dba7b...dee

Jeg har snakket med mine barn om det. 

Anonymkode: 42d00...e07

[AnonymBruker]

De som klarer å leve med at de har vært dårlige foreldre er de som ikke forstår at de har vært dårlige foreldre. 

Anonymkode: d493b...6aa

[Gjest Visma]

52 minutter siden, kupton skrev:

Har du spurt barna dine hva de mener? Det er tross alt de som sitter med fasiten.

Eller er det et nytt følelsesbad?

Foreldrene mine har aldri vært de helt beste mtp at de har bedrevet omsorgssvikt. Mamma spurte meg en gang om jeg syntes at jeg hadde hatt en tøff og vanskelig oppvekst, og da svarte jeg nei. Jeg sa at jeg hadde hatt det bra og at jeg ikke hadde manglet noe. Og vet du hvorfor? Jo, fordi jeg fremdeles er ganske redd for henne, og vil nødig si noe som opprører henne og gjør henne forbannet, hevngjerrig og slem.. Konsekvensene for å si sannheten hadde vært forferdelige den dag i dag, enda jeg nærmer meg 50 år...

Så det er ikke alltid at de voksne barna tør eller ønsker å si sannheten om de blir spurt av egne foreldre. 

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har spurt dem.

Og hvilket svar fikk du?

[stjernestøv]

Jeg var mye dårlig i oppveksten til mine barn og noen ganger ikke til stede,men deres far og besteforeldre var jo der. Og i dag er de voksne, de er fornøyd med meg som mor og vet jeg har gjort mitt beste. Uansett var jeg der og jeg støttet dem og det vet de, som jeg er der og støtter dem i dag. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, kupton skrev:

Og hvilket svar fikk du?

Ar jeg er en god forelder og at jeg ikke må tenke på det/fortid. 

Anonymkode: 42d00...e07

[emilie321]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har spurt dem.

Dette er komplekst og har ikke noe med følelsesbad å gjøre. Jeg har levd med disse følelsene i mange år. 

Anonymkode: 42d00...e07

Jeg har hatt og har litt av de samme følelsene. Har pratet med datteren om temaet (hun er nå over 20)  Det viser seg at mine følelser ikke helt samsvarer med hva hun mener.

Jeg har fra hun var liten gjort det jeg har kunnet for at hun skulle ha det best mulig, utifra de forutsetningene jeg hadde. Har i dag et meget godt forhold til henne,  så noe må jeg ha gjort riktig.

Dette vil spise deg opp hvis du ikke legger det bort. Du har sikkert ikke vært så dårlig mor som du sier. Ta dagen i dag og gjør det beste ut av den og se på hva du tross alt får til.

[AnonymBruker]

Jeg husker svært lite fra mine barn var små og til rundt 10-års alder. men jeg vet at jeg etter det har gjort mitt beste. og hvis jeg dessuten ikke hadde grepet inn og gjort ting for å endre på ting kunne ting vært mye verre idag. Jeg levde under et stort stress.
Det er sårt at jeg nesten ikke husker de 10 første årene. Jeg gråter inni meg når jeg ser bilder og tenker på alt jeg har gått glipp av og ikke husker. Samtidig tror jeg at alt dette kan gjøre meg til en god bestemor hvis jeg får barnebarn. 

Anonymkode: 42d00...e07

[kupton]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg er en god forelder og at jeg ikke må tenke på det/fortid. 

Da har du fasiten. Hvorfor må du devaluere deres opplevelse?