Søskensjalusi 3 åring

[AnonymBruker]

Lillefutt fyller 3 år i november og babybroren er straks 10 mnd. Det startet så bra og han var bare stolt og god mot lillebroren sin som nyfødt. Vi følte vi hadde gjort en god jobb med å ta til oss alle tips og råd for å forebygge søskensjalusi ved å gi ham masse oppmerksomhet hele tiden begge to. Jeg som mor passer på å ha alenetid med ham daglig og han blir involvert i alt vi gjør sammen med babyen.

Men nå etterhvert som babybroren begynner å vokse til, så har det blir mer og mer ‘eksperimentering. Og mer og mer hardhendt. Og nå i det siste er det ikke i tvil om at det hender atnhan bevisst både slår og sparker ham når han ligger på gulvet😔😓 Ikke veldig hardt, men nok til at han begynner å grine. Og det skjer helt uprovosert og plutselig. Han ler og smiler imens han gjør det😳 Ren rampestrek som i en lek der han tester grensene. Vi slår selvfølgelig svært hardt ned på dette. Forteller ham strengt at dette får han ikke lov å gjøre og hvorfor. Vi prøver å spille på empatien i ham og sammenligner situasjonen med om noen skulle gjort det samme med ham selv. Men han bare flirer det vekk. Han virker litt usikker. Men vi føler helt klart han tester våre grenser. Og han virker upåvirket av kjeften han får. Så nå har vi gått et skritt videre og begynt med at handlingen hans får konsekvenser. Om det skjer verd leggetid så dropper vi kanskje lesing for ham som vi pleier. Og på dagtid sier vi han må være noen minutter på rommet sitt nør han har oppført seg slemt. Men vi er så usikre på om dette er riktig å gjøre. Han begynner da ofte å gråte og skrike. Men når han får komme ut er han like blid og sier unnskyld til lillebroren og så er alt som dør. Så han ser ikke ut til å bli særlig preget av straffen. Men kanskje det e andre metoder som er bedre? Noen forslag?

Anonymkode: 1802f...c02

[AnonymBruker]

Hei, vi hadde et lignende problem og var i kontakt med ressurs senter for familie og barn. Der fikk vi tips om å ikke snakke til han når han slår broren. Ikke si nei det er ikke lov å slå, men Ignorere han helt og gi masse kos, trøst og oppmerksomhet til lillebror som har det vondt. Eldste man vet jo at det ikke er greit å slå, så han må forstå at hans oppførsel vil ikke gi ham noe oppmerksomhet, selv den oppmerksomhet der han får tilsnakk. Gi han gjerne ryggen, og fortell at lillebror har det vondt så han trenger trøst nå hvis han søker oppmerksomhet.

 

Dette virket helt fantastisk for vår del. Håper det hjelper dere også.

Anonymkode: 62fb7...0af

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, vi hadde et lignende problem og var i kontakt med ressurs senter for familie og barn. Der fikk vi tips om å ikke snakke til han når han slår broren. Ikke si nei det er ikke lov å slå, men Ignorere han helt og gi masse kos, trøst og oppmerksomhet til lillebror som har det vondt. Eldste man vet jo at det ikke er greit å slå, så han må forstå at hans oppførsel vil ikke gi ham noe oppmerksomhet, selv den oppmerksomhet der han får tilsnakk. Gi han gjerne ryggen, og fortell at lillebror har det vondt så han trenger trøst nå hvis han søker oppmerksomhet.

 

Dette virket helt fantastisk for vår del. Håper det hjelper dere også.

Anonymkode: 62fb7...0af

Takk for et fabelaktig råd❤️ Det har heldigvis roet seg en del her nå, men med ett og annet tilbakefall. Neste gang skal jeg absolutt teste rådet ditt, for det høres riktig ut på alle måter! Det er helt klart at dette handler om et oppmerksomhetsbehov. Og storebror er egentlig en empatisk og god gutt. Tror dette kan treffe ham på en annerledes måte❤️

Anonymkode: 1802f...c02

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg er på randen av sammenbrudd av samme årsak. Og jeg skal sannelig prøve dette jeg også! så fint å høre at det løste seg for dere, det gir håp! Og jeg ska prøve å gi en oppdatering dersom vi kommer i mål med samme strategi ☺️

Anonymkode: c0dd5...9c3

[morsan]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2020 den 23.36):

Hei, vi hadde et lignende problem og var i kontakt med ressurs senter for familie og barn. Der fikk vi tips om å ikke snakke til han når han slår broren. Ikke si nei det er ikke lov å slå, men Ignorere han helt og gi masse kos, trøst og oppmerksomhet til lillebror som har det vondt. Eldste man vet jo at det ikke er greit å slå, så han må forstå at hans oppførsel vil ikke gi ham noe oppmerksomhet, selv den oppmerksomhet der han får tilsnakk. Gi han gjerne ryggen, og fortell at lillebror har det vondt så han trenger trøst nå hvis han søker oppmerksomhet.

 

Dette virket helt fantastisk for vår del. Håper det hjelper dere også.

Anonymkode: 62fb7...0af

Gammel tråd, men dette hørtes ut som et riktig og godt råd. 

Tilsvarende kan gjelde andre situasjoner enn utagering overfor søsken. Negativ oppmerksomhet kan føles bedre enn ingen oppmerksomhet, og noen barn kan gjøre «hyss» bare for å få oppmerksomhet, selv om den består av skjenn. Da kan man prøve å la være å kjefte og heller passe på å gi masse positiv oppmerksomhet i andre situasjoner. 

[AnonymBruker]

morsan skrev (På 22.10.2022 den 8.12):

Gammel tråd, men dette hørtes ut som et riktig og godt råd. 

Tilsvarende kan gjelde andre situasjoner enn utagering overfor søsken. Negativ oppmerksomhet kan føles bedre enn ingen oppmerksomhet, og noen barn kan gjøre «hyss» bare for å få oppmerksomhet, selv om den består av skjenn. Da kan man prøve å la være å kjefte og heller passe på å gi masse positiv oppmerksomhet i andre situasjoner. 

Vi kom overhodet ikke noen vei ved å ignorere "ugangen" og gi trøst og oppmerksomhet til lillebror. Dette gjorde vondt verre. 

Det siste du sier der er nok mer riktig. TS sier også at det er et oppmerksomhetsbehov. Da er det jo åpenbart et behov som ikke blir møtt i den grad/omfang som er tilstrekkelig. Da gir det liten mening å møte et behov med å ignorere behovet. 

Jeg fikk derimot et slikt råd av en superflink psykolog som har lang erfaring innen sped- og småbarnsteam i kommunen. Det handler om å være tilstede og på vakt. Og gripe størstemann rett før man ser at rampestreker og ugang er i lufta. Ta han til meg og overøse med oppmerksomhet, tull, lek og fine ord før han rekker å slå, sparke eller klype. Vi trodde vi ga masse oppmerksomhet. Men feilen vi gjorde var at oppmerksomheten ble gitt på våre premisser, når vi hadde tid og kapasitet. Men når vi begynte å lese situasjonene bedre iakkta, være mer tilstede i nuet og gi oppmerksomhet på barnets premisser så ble det en helt ny hverdag. Det var slitsomt en periode å være så på vakt hele tiden, men det var verdt hvert eneste sekund. Trygg lillebror glad storebror og tilstedeværende foreldre som "kjefter" mindre og får nyte ekstra kos og latter

Anonymkode: e7e97...ff1

[Kashmir-]

Når så små barn er iferd med å gjøre noe galt,  eller de har startet, så avled med en gang. Gjerne med tull og tøys som brukeren over skriver,  eller be han gjøre noe som kan gi anledning til ros. Som å hente noe, gjøre en annen positiv handling eller hva som helst hvor du kan takke eller uttrykke at du setter pris på handlingen. Det kan fungere fint, for alle barn liker positiv tilbakemelding og de blir kun lei seg av straff. Det siste gjør aldri saken bedre. 

[morsan]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi kom overhodet ikke noen vei ved å ignorere "ugangen" og gi trøst og oppmerksomhet til lillebror. Dette gjorde vondt verre. 

Det siste du sier der er nok mer riktig. TS sier også at det er et oppmerksomhetsbehov. Da er det jo åpenbart et behov som ikke blir møtt i den grad/omfang som er tilstrekkelig. Da gir det liten mening å møte et behov med å ignorere behovet. 

Jeg fikk derimot et slikt råd av en superflink psykolog som har lang erfaring innen sped- og småbarnsteam i kommunen. Det handler om å være tilstede og på vakt. Og gripe størstemann rett før man ser at rampestreker og ugang er i lufta. Ta han til meg og overøse med oppmerksomhet, tull, lek og fine ord før han rekker å slå, sparke eller klype. Vi trodde vi ga masse oppmerksomhet. Men feilen vi gjorde var at oppmerksomheten ble gitt på våre premisser, når vi hadde tid og kapasitet. Men når vi begynte å lese situasjonene bedre iakkta, være mer tilstede i nuet og gi oppmerksomhet på barnets premisser så ble det en helt ny hverdag. Det var slitsomt en periode å være så på vakt hele tiden, men det var verdt hvert eneste sekund. Trygg lillebror glad storebror og tilstedeværende foreldre som "kjefter" mindre og får nyte ekstra kos og latter

Anonymkode: e7e97...ff1

Ja, jeg ser den med å være «på» og årvåken og reagere i tide. Det minner meg jo om slik det ofte var for meg, med kun ett barn. Det betød at det var lettere å forholde seg til ting som oppsto og handle adekvat it fra hva dette ene barnet trengte. Det var ingen motstridende hensyn pga andre barn med andre behov. 
 

Glad det løste seg for dere, og at hverdagen ble bedre for alle. 🙂