Kupton eller andre... Føler meg desperat...

[Millee89]

Desperat etter å finne en løsning for å slippe ha det sånn........ Jeg er LIVREDD døden. Men det var faktisk en natt jeg var så sliten og lei at jeg i søvne hadde et mareritt hvor jeg lurte på om døden kanskje hadde vært en grei utvei.... 

Heldigvis var det et mareritt. 

Men her er altså jeg. Fortsatt. 

Jeg startet i August med å få en ekstrem form for angst for ALS. Etter jeg hadde hatt angst for svulst, munnkreft, føflekkreft, livmorhalskreft.... 

I august begynte først ene foten og hånda å bli nummen. Ene hånda er fortsatt nummen iblant faktisk. Spesielt ille kveldstid. Legen mente det var angst. Deretter begynte ene beinet å føles rart. Overbevist om at jeg gikk rart....men jeg gjorde ikke det. Samtidig fikk jeg masse leamus i dette beinet. Leamus i tommel. Øyet. Overleppe. Rumpe. Flyttet seg rundt. Vikarlegen henviste til Mr og nevrolog for å "bevise for meg" det ikke var noe. Legen på Volvat frarådet meg disse undersøkelsene pga min ekstreme angst og at den da ville bli verre- han sjekket hva jeg kunne nevrologisk i September og fant ikke avvik. Og mente hva jeg FØLTE var angst. Samme med leamus og nummen. Jeg avsto fra undersøkelsene.... Men angsten for ALS er verre enn noensinne. Prøver tenke at hjelper ikke ta undersøkelser uansett, for ALS finnes det ingen kur for. Jeg har vært til to psykologer også. Blir ikke bedre. Har også snakket med en nevrolog per tlf bare. Jeg er overbevist om at beinet jeg har slitt med nå er tynnere....mannen min sier at bein ikke alltid er like heller. Og at ene foten min mener han har vært bittelitt større lenge pga der har jeg en skjevhet i ankel (pga noe plattfot opplegg) Jeg måler med målebånd daglig. Føler sokken på ene foten henger og slenger. Men måler jeg rundt føttene så er de like.... Finner kanskje en halv cm forskjell her og der. Nevrologen mente at beinet kunne ikke blitt tynnere før jeg sleit med å bruke kroppsdelen heller. Jeg kan hoppe, gå på tærne osv.... Og han mente jeg måtte passe meg så jeg ikke ble helt paranoid for ALS, for da var det som å leve med den sykdommen. Han mente per tlf at hvis det var ALS burde jeg nå etter ca 5 mnd hatt store problemer med å bruke muskelen et sted. Og leamus som flytter seg så mye rundt og ikke sitter fast i kun en muskel mener han er angst. Nevrologen er eneste som har bedt med vurdere et SSRI preparat (?) og medisiner, for dette ville ødelegge meg. 

Psykologene bare prøver finne roten til angsten. 

Roten vet jeg selv.....jeg er vokst opp i et hjem med lite kjærlighet og anerkjennelse. Mye usikkerhet. Jeg har mistet et familiemedlem brått, som sto meg svært nær. Og da kom helseangsten første gang. Jeg har også mistet to av mine barn sent i svangerskap pga misdannelser....

Kan medisiner hjelpe mot helseangst? Noen tanker rundt det? 

Noen flere her som har slitt med en så ekstrem helseangst? 

For dette holder jeg virkelig ikke ut mer... Dagene omhandler: måle beina, engste seg for leamus og teste hva jeg fortsatt kan nevrologisk.... 

[AnonymBruker]

Hei! Anbefaler deg høre på Ingvar Wilhelmsen! Han er en reser på helseangst! Se gjerne foredrag han har på youtube (årskonferansen feks)

Anonymkode: 25805...267

[Millee89]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Anbefaler deg høre på Ingvar Wilhelmsen! Han er en reser på helseangst! Se gjerne foredrag han har på youtube (årskonferansen feks)

Anonymkode: 25805...267

Ja har kjøpt meg to bøker av han også... 

Men kan jeg virkelig bli paranoid og innbille meg en sykdom så sterkt?

[Worrisome Plenty]

22 minutter siden, Millee89 skrev:

Ja har kjøpt meg to bøker av han også... 

Men kan jeg virkelig bli paranoid og innbille meg en sykdom så sterkt?

Ja. Du vil ikke tro på fornuft, du klarer ikke ta inn over deg att du er frisk, så da sliter du med helseangst.

 

SSRI er nok sikkert en god ide. Det kan lette på angsten etterhvert.

[Millee89]

18 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Ja. Du vil ikke tro på fornuft, du klarer ikke ta inn over deg att du er frisk, så da sliter du med helseangst.

 

SSRI er nok sikkert en god ide. Det kan lette på angsten etterhvert.

Og helseangst kan gi så mye fysiske symptomer som leamus osv? Ja jeg er helt overbevist om sykdommen jeg nå....jeg ser beina er veldig ulike.. Men liksom....målebåndet sier ikke det....

Endret 17. januar 2020 av Millee89

[AnonymBruker]

Du har fysiske symptomer. Du har blitt godt kontrollert av eksperter. De har ikke funnet noe, de kan ikke tilby deg mer. 

Som Wilhelmsen sier, da må du velge hva du vil gjøre med det. Du kan selvsagt velge å ikke høre på det ekspertene sier, og fortsette å styre på som nå. Det er helt greit, men høres slitsomt ut. Det kan jo hende du har rett. Men vil noen høre på deg?

Og så kan du velge å bry deg om det. Kjipt at du har det som du har det, men det får du ikke gjort noe med. Om det viser seg at du faktisk har als, så er det uansett ikke så mye legene kan gjøre, så hvorfor bekymre seg for om du har det? Enten har du det eller ikke. Om du nå ikke har det, så gjør du bare livet dumt for deg selv. Har du det, så er det uansett ingenting vi kan gjøre med det

Aksepter at vi alle skal dø en dag, og ikke bruk tid når eksperter ikke finner noe. Du får den skjebnen du får

Anonymkode: 25805...267

[Millee89]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har fysiske symptomer. Du har blitt godt kontrollert av eksperter. De har ikke funnet noe, de kan ikke tilby deg mer. 

Som Wilhelmsen sier, da må du velge hva du vil gjøre med det. Du kan selvsagt velge å ikke høre på det ekspertene sier, og fortsette å styre på som nå. Det er helt greit, men høres slitsomt ut. Det kan jo hende du har rett. Men vil noen høre på deg?

Og så kan du velge å bry deg om det. Kjipt at du har det som du har det, men det får du ikke gjort noe med. Om det viser seg at du faktisk har als, så er det uansett ikke så mye legene kan gjøre, så hvorfor bekymre seg for om du har det? Enten har du det eller ikke. Om du nå ikke har det, så gjør du bare livet dumt for deg selv. Har du det, så er det uansett ingenting vi kan gjøre med det

Aksepter at vi alle skal dø en dag, og ikke bruk tid når eksperter ikke finner noe. Du får den skjebnen du får

Anonymkode: 25805...267

Problemet er at jeg har jo ikke vært hos noen ekspert... Kun lege.... Og han ville ikke sende videre og ba meg avlyse det den andre legen henviste til. For han mente at så lenge jeg kan gå, utføre alt det daglige og ikke har nevrologiske vansker, så var det ingen bekymring. Han mente bare jeg var så angstpreget...

Og det er så sant alt du sier. 

Men likevel spiser dette meg helt opp daglig... Jeg er lei av å tenke på dette så fort jeg våkner.... "Åja der var det leamus igjen ja" og da er det igang....

Endret 17. januar 2020 av Millee89

[ISW]

Du har i altfor stor grad tatt en hjelpeløs offerrolle i forhold til dette.

At du måler beina dine og gjør nevrologiske tester på deg selv er et bevisst valg. Du velger å gjøre det selv om du vet at det er meningsløst. Du kan ikke styre tankene dine om sykdom men du kan styre handlingene dine. 

Slutt med det. Og slutt samtidig å lete etter røttene til dette. Du kan ikke gjøre noe nå med en dårlig barndom uansett. 

I tillegg må du gi faen i døden. Når du er død, så er du død og du vet ikke at du er død. Rik eller fattig, bra liv eller kjipt liv. Døden er komplett uinteressant. Det hjelper ikke å lese masse bøker. Dette er et valg du selv må ta og en erkjennelse du selv må gjøre. 

I tillegg vet du sikkert godt at hvis du hadde ALS hadde du vært død for lenge siden. Så jeg skjønner nesten ikke hvorfor du surrer med dette fortsatt.

[Millee89]

22 minutter siden, ISW skrev:

Du har i altfor stor grad tatt en hjelpeløs offerrolle i forhold til dette.

At du måler beina dine og gjør nevrologiske tester på deg selv er et bevisst valg. Du velger å gjøre det selv om du vet at det er meningsløst. Du kan ikke styre tankene dine om sykdom men du kan styre handlingene dine. 

Slutt med det. Og slutt samtidig å lete etter røttene til dette. Du kan ikke gjøre noe nå med en dårlig barndom uansett. 

I tillegg må du gi faen i døden. Når du er død, så er du død og du vet ikke at du er død. Rik eller fattig, bra liv eller kjipt liv. Døden er komplett uinteressant. Det hjelper ikke å lese masse bøker. Dette er et valg du selv må ta og en erkjennelse du selv må gjøre. 

I tillegg vet du sikkert godt at hvis du hadde ALS hadde du vært død for lenge siden. Så jeg skjønner nesten ikke hvorfor du surrer med dette fortsatt.

Liker din brutale ærlighet...eller det er jo fakta rett og slett. Jeg vet ikke at hvis det var ALS så hadde jeg vært død. Man dør vel ikke på 5 mnd fra symptomene kommer. Men jeg ser at jeg kanskje burde hatt problemer med å gå eller noe med det "rare svake" beinet etter såpass tid hvis det var ALS.. JEG leter ikke røttene. Jeg følte at psykologene gjør det.... 

[ISW]

55 minutter siden, Millee89 skrev:

Liker din brutale ærlighet...eller det er jo fakta rett og slett. Jeg vet ikke at hvis det var ALS så hadde jeg vært død. Man dør vel ikke på 5 mnd fra symptomene kommer. Men jeg ser at jeg kanskje burde hatt problemer med å gå eller noe med det "rare svake" beinet etter såpass tid hvis det var ALS.. JEG leter ikke røttene. Jeg følte at psykologene gjør det.... 

Jeg trodde du kom hit med dette for et år siden? Eller hadde slitt med dette et års tid? På et år har de aller fleste i alle fall blitt ekstremt syke av ALS. 

Du har muligens feil behandler tror jeg. Tro meg når jeg sier at å gå i barndommen for å finne rotårsak hjelper akkurat null ved helseangst. Det eneste som hjelper er å endre synet på livet og døden. 

Ved helseangst er ofte problemet «a little knowledge is a dangerous thing». Du kan noe, men du kan ikke skille alvorlige symptomer fra bagateller. Du vet kanskje ikke at en normalreaksjon ved kronisk stress er at nerveendene har en overproduksjon av noradrenalin. Dette stimulerer alfa- og til dels betareseptorene i nervene og fører til muskelrykninger. Det er helt normalt og vanlig. Adrenalin utskilles fra binyrene og ikke fra nerveendene og gir mer de klassiske kroppslige angstsymptomene (hjertebank, svetting, osv). Dette fordi adrenalin har høyere affinitet til betareseptorer som mest finnes i kroppen, og noradrenalin høyere affinitet til alfareseptorer som du finner flere av i nervene. 

Så enkelt er det altså. Og selv en idiot som meg kan skille dette fra ALS. 

Endret 17. januar 2020 av ISW

[Millee89]

24 minutter siden, ISW skrev:

Jeg trodde du kom hit med dette for et år siden? Eller hadde slitt med dette et års tid? På et år har de aller fleste i alle fall blitt ekstremt syke av ALS. 

Du har muligens feil behandler tror jeg. Tro meg når jeg sier at å gå i barndommen for å finne rotårsak hjelper akkurat null ved helseangst. Det eneste som hjelper er å endre synet på livet og døden. 

Ved helseangst er ofte problemet «a little knowledge is a dangerous thing». Du kan noe, men du kan ikke skille alvorlige symptomer fra bagateller. Du vet kanskje ikke at en normalreaksjon ved kronisk stress er at nerveendene har en overproduksjon av noradrenalin. Dette stimulerer alfa- og til dels betareseptorene i nervene og fører til muskelrykninger. Det er helt normalt og vanlig. Adrenalin utskilles fra binyrene og ikke fra nerveendene og gir mer de klassiske kroppslige angstsymptomene (hjertebank, svetting, osv). Dette fordi adrenalin har høyere affinitet til betareseptorer som mest finnes i kroppen, og noradrenalin høyere affinitet til alfareseptorer som du finner flere av i nervene. 

Så enkelt er det altså. Og selv en idiot som meg kan skille dette fra ALS. 

Jeg kom hit i August med frykt for ALS. Og frykt for annen sykdom startet i Mars. 

Ja legen min sa også at rykninger/leamus oppstår ved stress og angst... Takk for litt dypere informasjon om det. Jeg klarer tydeligvis ikke skille på noe når angsten er så ekstrem..

[cilie]

Kjære TS jeg skjønner at det ikke er lett. Siden du liker ISW sin «brutale ærlighet» kan du se på denne: 

Jeg prøver å bli inspirert av den, men det er ikke så lett... men underholdende er den, og «stop it» er konkret og lett å huske. 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Millee89 skrev:

Desperat etter å finne en løsning for å slippe ha det sånn........ Jeg er LIVREDD døden. Men det var faktisk en natt jeg var så sliten og lei at jeg i søvne hadde et mareritt hvor jeg lurte på om døden kanskje hadde vært en grei utvei.... 

Heldigvis var det et mareritt. 

Men her er altså jeg. Fortsatt. 

Jeg startet i August med å få en ekstrem form for angst for ALS. Etter jeg hadde hatt angst for svulst, munnkreft, føflekkreft, livmorhalskreft.... 

I august begynte først ene foten og hånda å bli nummen. Ene hånda er fortsatt nummen iblant faktisk. Spesielt ille kveldstid. Legen mente det var angst. Deretter begynte ene beinet å føles rart. Overbevist om at jeg gikk rart....men jeg gjorde ikke det. Samtidig fikk jeg masse leamus i dette beinet. Leamus i tommel. Øyet. Overleppe. Rumpe. Flyttet seg rundt. Vikarlegen henviste til Mr og nevrolog for å "bevise for meg" det ikke var noe. Legen på Volvat frarådet meg disse undersøkelsene pga min ekstreme angst og at den da ville bli verre- han sjekket hva jeg kunne nevrologisk i September og fant ikke avvik. Og mente hva jeg FØLTE var angst. Samme med leamus og nummen. Jeg avsto fra undersøkelsene.... Men angsten for ALS er verre enn noensinne. Prøver tenke at hjelper ikke ta undersøkelser uansett, for ALS finnes det ingen kur for. Jeg har vært til to psykologer også. Blir ikke bedre. Har også snakket med en nevrolog per tlf bare. Jeg er overbevist om at beinet jeg har slitt med nå er tynnere....mannen min sier at bein ikke alltid er like heller. Og at ene foten min mener han har vært bittelitt større lenge pga der har jeg en skjevhet i ankel (pga noe plattfot opplegg) Jeg måler med målebånd daglig. Føler sokken på ene foten henger og slenger. Men måler jeg rundt føttene så er de like.... Finner kanskje en halv cm forskjell her og der. Nevrologen mente at beinet kunne ikke blitt tynnere før jeg sleit med å bruke kroppsdelen heller. Jeg kan hoppe, gå på tærne osv.... Og han mente jeg måtte passe meg så jeg ikke ble helt paranoid for ALS, for da var det som å leve med den sykdommen. Han mente per tlf at hvis det var ALS burde jeg nå etter ca 5 mnd hatt store problemer med å bruke muskelen et sted. Og leamus som flytter seg så mye rundt og ikke sitter fast i kun en muskel mener han er angst. Nevrologen er eneste som har bedt med vurdere et SSRI preparat (?) og medisiner, for dette ville ødelegge meg. 

Psykologene bare prøver finne roten til angsten. 

Roten vet jeg selv.....jeg er vokst opp i et hjem med lite kjærlighet og anerkjennelse. Mye usikkerhet. Jeg har mistet et familiemedlem brått, som sto meg svært nær. Og da kom helseangsten første gang. Jeg har også mistet to av mine barn sent i svangerskap pga misdannelser....

Kan medisiner hjelpe mot helseangst? Noen tanker rundt det? 

Noen flere her som har slitt med en så ekstrem helseangst? 

For dette holder jeg virkelig ikke ut mer... Dagene omhandler: måle beina, engste seg for leamus og teste hva jeg fortsatt kan nevrologisk.... 

Du kan bli henvist til hypokonderklinikken hos Ingvar Wilhelmsen. Tilreisende får 2×2 timer fordelt over to dager. Det skal visst kunne hjelpe mye. Det er virkelig verdt forsøket med din ekstreme helseangst. 

Anonymkode: d272d...976

[Millee89]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan bli henvist til hypokonderklinikken hos Ingvar Wilhelmsen. Tilreisende får 2×2 timer fordelt over to dager. Det skal visst kunne hjelpe mye. Det er virkelig verdt forsøket med din ekstreme helseangst. 

Anonymkode: d272d...976

Å. Det ante jeg ikke. Tusen takk

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Millee89 skrev:

Å. Det ante jeg ikke. Tusen takk

Da håper jeg virkelig at du prøver det 

Anonymkode: d272d...976

[cilie]

10 minutter siden, Millee89 skrev:

Å. Det ante jeg ikke. Tusen takk

Prøvde du Lovisenberg? 

[Millee89]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da håper jeg virkelig at du prøver det 

Anonymkode: d272d...976

Jeg er villig til å.prøve alt. Dette ødelegger meg 

[Millee89]

Akkurat nå, cilie skrev:

Prøvde du Lovisenberg? 

Ja. Ble bedre kanskje noen uker... Så kom hverdagen og verktøyene fungerte ikke

[frosken]

1 time siden, cilie skrev:

Kjære TS jeg skjønner at det ikke er lett. Siden du liker ISW sin «brutale ærlighet» kan du se på denne: 

Jeg prøver å bli inspirert av den, men det er ikke så lett... men underholdende er den, og «stop it» er konkret og lett å huske. 

 

Jeg tenkte også på denne videoen da jeg leste trådstarters innlegg. 

[Millee89]

1 minutt siden, frosken skrev:

Jeg tenkte også på denne videoen da jeg leste trådstarters innlegg. 

Skal se denne når jeg setter meg ned for kvelden. Jeg takker for alle tips jeg kan få.