Pasienter som prøver å forføre behandler

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Fastnick skrev:

Jeg tenker at det som pasient, bipolar til tross, er unormalt å prøve seg på alle sine mannlige behandlere. Da har det nok mer med personlighet å gjøre. Man går ikke rundt og er kåt 24/7 selv om man er bipolar, og ikke går man rundt uten sans og samling og sunn fornuft heller. Innimellom ved sykdomsepisoder kan det jo forekomme at fornuften svikter, men et fåtall av de som blir veldig syke oppfører seg nok ikke sånn likevel. Derfor tror jeg ikke at det er så normalt som du vil ha det til. 

Det jeg mente var at det ikke er unormalt at pasienter får følelser for psykiateren, hva de gjør med det er forskjellig. Så hva er det du prøver å si om personligheten min ? Siden jeg har prøvd meg på mannlige behandlere mener jeg. For jeg er overhodet ikke sånn til vanlig. Og jo noen ganger går sunn fornuft rett ut av vinduet og man går rundt uten sans og samling. Sånn er det ihvertfall for meg. 

Anonymkode: bd00b...bd8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at hos noen er drivkraften til hvordan man fremstår som utseendemessig så sterk at man kan ikke måle etter det. Jeg har til og med opplevd døende som er opptatt av hvordan håret og sminken ser ut. Jeg pyntet meg alltid når jeg skulle til psykologen. Mer opptatt av utseende da jeg gikk til en mann. Det har med min identitet og selvfølelse å gjøre. Kanskje en kvinnegreie? Jeg orker ikke se noen i øynene og blir svært selvbevisst hvis jeg vet at jeg ikke ser velstelt ut. Det ville bli mitt eneste fokus i timen og jeg ville føle på skam. 

Anonymkode: f5b0d...c3a

Nå spørs det hva du mener med at du pyntet deg da, men når jeg tenker på å være pyntet så tenker jeg på typ maskara, kanskje leppestift, oppsatt nyvasket hår og kjole/skjørt. Jeg tipper at du ikke kan ha særlig store problemer dersom å pynte deg til timen hos psykologen er det du tenker på først og fremst.

Har du vært ordentlig deprimert noen gang? Sånn deprimert der alt bare er svart og alt du klarte å tenke på var hvor meningsløst livet var og at du ville dø? Når en blir deprimert så blir man likegyldig til alt rundt seg, og jeg tror ikke akkurat at din største bekymring akkurat da ville vært hvordan du så ut for psykologen din. Nå mener jeg ikke det at man nødvendigvis ser ut som en uteligger som ikke har dusja eller gredd håret og går i stinkende klær når man er deprimert, men å direkte pynte seg for å gå til psykologen hørtes litt rart ut..

Anonymkode: 0f1d4...4ee

[Gjest Martine]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå spørs det hva du mener med at du pyntet deg da, men når jeg tenker på å være pyntet så tenker jeg på typ maskara, kanskje leppestift, oppsatt nyvasket hår og kjole/skjørt. Jeg tipper at du ikke kan ha særlig store problemer dersom å pynte deg til timen hos psykologen er det du tenker på først og fremst.

Har du vært ordentlig deprimert noen gang? Sånn deprimert der alt bare er svart og alt du klarte å tenke på var hvor meningsløst livet var og at du ville dø? Når en blir deprimert så blir man likegyldig til alt rundt seg, og jeg tror ikke akkurat at din største bekymring akkurat da ville vært hvordan du så ut for psykologen din. Nå mener jeg ikke det at man nødvendigvis ser ut som en uteligger som ikke har dusja eller gredd håret og går i stinkende klær når man er deprimert, men å direkte pynte seg for å gå til psykologen hørtes litt rart ut..

Anonymkode: 0f1d4...4ee

Hvordan tror du det er når man har aleneansvar for småbarn når man har en alvorlig depresjon? Når det er noe man må gjennomføre så får man det til. For noen er det å bruke lang tid foran speilet noe de må gjøre for å hele tatt klare å komme seg ut av døren. Jeg vet om folk som har så  lavt selvbilde at de bruker mye sminke som en kamuflasje, ellers får de sterk angst. Husk at man må forholde seg til andre mennesker også på veien til psykologen. 

Jeg har hatt alvorlig depresjon som diagnose på papiret, og hatt det slik du beskriver. Men har sjelden opplevd at jeg ikke har klart å pusse tenner, lufte hunden, handle, osv fordi jeg måtte. Dessuten kan sikkert en depresjon oppleves ulikt fra person til person.

 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå spørs det hva du mener med at du pyntet deg da, men når jeg tenker på å være pyntet så tenker jeg på typ maskara, kanskje leppestift, oppsatt nyvasket hår og kjole/skjørt. Jeg tipper at du ikke kan ha særlig store problemer dersom å pynte deg til timen hos psykologen er det du tenker på først og fremst.

Har du vært ordentlig deprimert noen gang? Sånn deprimert der alt bare er svart og alt du klarte å tenke på var hvor meningsløst livet var og at du ville dø? Når en blir deprimert så blir man likegyldig til alt rundt seg, og jeg tror ikke akkurat at din største bekymring akkurat da ville vært hvordan du så ut for psykologen din. Nå mener jeg ikke det at man nødvendigvis ser ut som en uteligger som ikke har dusja eller gredd håret og går i stinkende klær når man er deprimert, men å direkte pynte seg for å gå til psykologen hørtes litt rart ut..

Anonymkode: 0f1d4...4ee

Jeg har hatt moderat til alvorlig depresjon men sikkert ikke så ille som deg så er ikke ute etter noe konkurranse om det. Jeg sier at det er utrolig hvilken drivkraft man kan ha hvis noe betyr mye for en. Jeg tenker jo at da du var sengeliggende var du kanskje ikke i stand til å gå til psykologen heller?. Her snakker vi om å gå til psykolog. Hvis man klarer å stå opp, kle på seg og gå til psykologen kan man også klare vanlige sminkerutiner og ta på et litt finere plagg?. Jeg mener ikke timesvis med pynting men det kan være første dusj på en stund, litt maskara og reine klær. Problemet er heller at man ikke har vasket klær på en stund. Det er også utrolig hvilken drivkraft en mor har hvis man har hatt besøk av barnevernet en gang. Da står man opp og smører mat, finner frem skolesekken  ol uansett hvor ufattelig anstrengende det er. Det er en blanding av frykt og sterk ansvarsfølelse som driver en. Hadde noen i familien overtatt dette for meg hadde jeg nok blitt liggende men slik er det ikke. 

Anonymkode: f5b0d...c3a

[Drømmeautomat]

10 timer siden, Fastnick skrev:

Jeg tenker at det som pasient, bipolar til tross, er unormalt å prøve seg på alle sine mannlige behandlere. Da har det nok mer med personlighet å gjøre. Man går ikke rundt og er kåt 24/7 selv om man er bipolar, og ikke går man rundt uten sans og samling og sunn fornuft heller. Innimellom ved sykdomsepisoder kan det jo forekomme at fornuften svikter, men et fåtall av de som blir veldig syke oppfører seg nok ikke sånn likevel. Derfor tror jeg ikke at det er så normalt som du vil ha det til. 

Du synser uten å vite noe om svingnigsmønsteret til personen som skreiv dette. Det er umulig for deg å vite om dette har med bipolar eller personlighet å gjøre.

[Gjest Fastnick]

3 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Du synser uten å vite noe om svingnigsmønsteret til personen som skreiv dette. Det er umulig for deg å vite om dette har med bipolar eller personlighet å gjøre.

Jeg har da ikke påstått at jeg vet noe om svingmønsteret til den personen! Jeg synser muligens, men som bipolar selv vet jeg likevel en del. 

[Gjest Fastnick]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg mente var at det ikke er unormalt at pasienter får følelser for psykiateren, hva de gjør med det er forskjellig. Så hva er det du prøver å si om personligheten min ? Siden jeg har prøvd meg på mannlige behandlere mener jeg. For jeg er overhodet ikke sånn til vanlig. Og jo noen ganger går sunn fornuft rett ut av vinduet og man går rundt uten sans og samling. Sånn er det ihvertfall for meg. 

Anonymkode: bd00b...bd8

Jeg sier ingenting om personligheten din. 

[Glitter]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå spørs det hva du mener med at du pyntet deg da, men når jeg tenker på å være pyntet så tenker jeg på typ maskara, kanskje leppestift, oppsatt nyvasket hår og kjole/skjørt. Jeg tipper at du ikke kan ha særlig store problemer dersom å pynte deg til timen hos psykologen er det du tenker på først og fremst.

Har du vært ordentlig deprimert noen gang? Sånn deprimert der alt bare er svart og alt du klarte å tenke på var hvor meningsløst livet var og at du ville dø? Når en blir deprimert så blir man likegyldig til alt rundt seg, og jeg tror ikke akkurat at din største bekymring akkurat da ville vært hvordan du så ut for psykologen din. Nå mener jeg ikke det at man nødvendigvis ser ut som en uteligger som ikke har dusja eller gredd håret og går i stinkende klær når man er deprimert, men å direkte pynte seg for å gå til psykologen hørtes litt rart ut..

Anonymkode: 0f1d4...4ee

Dette er jo så ulikt fra person  til person. Når jeg er på mitt aller mest alvorlige deprimerte så blir jeg rimelig sengeliggende jeg også. Blek, svak og helt amøbe. Når jeg kommer meg bare litt opp av det verste (men kan fortsatt være innenfor alvorlig depresjon) så vekkes drivkraften/tvangen Jeg har rundt trening så jeg begynner å trene igjen. Trening er den siste "funksjonen" jeg mister før jeg blir sengeliggende. For noen virker det kanskje rart da de slutter å trene selv ved en lett depresjon. Det er ulike ting som driver oss. Å sminke meg og kle meg fint derimot kan ikke falle meg inn når jeg er skikkelig deprimert. For andre kan det være slik som jeg har det med trening. Det er den siste "funksjonen" som forsvinner. 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Fastnick skrev:

Jeg sier ingenting om personligheten din. 

Du sa jo at du trodde det hadde mer med personlighet og gjøre. Og bipolar kan være ganske forskjellig fra person til person, også kommer det an på alvorlighetsgrad. Personlig er det ikke sånn for meg at fornuften bare "svikter" 

Anonymkode: bd00b...bd8

[kupton]

Jeg må advare mot at en bruker seg selv eller et fåtall andre en har observert som fasit på hvordan mani (eller andre sykdomstilstander) er. Young Mania rating scale (YMRS) er den mest bruke skala for å vurdere graden av mani. Denne skala har et eget punkt (3) om seksuell interesse. Det hadde den ikke hatt om ikke endret seksuelle interesse og adferd hadde vært vanlig ved mani.

[XbellaX]

På 14.2.2020 den 17.41, Fastnick skrev:

Jeg tenker at det som pasient, bipolar til tross, er unormalt å prøve seg på alle sine mannlige behandlere. Da har det nok mer med personlighet å gjøre. Man går ikke rundt og er kåt 24/7 selv om man er bipolar, og ikke går man rundt uten sans og samling og sunn fornuft heller. Innimellom ved sykdomsepisoder kan det jo forekomme at fornuften svikter, men et fåtall av de som blir veldig syke oppfører seg nok ikke sånn likevel. Derfor tror jeg ikke at det er så normalt som du vil ha det til. 

Det er et tydelig symptom på mani.

Edit: beklager, så ikke at K hadde svart allerede.

Endret 15. februar 2020 av XbellaX

[AnonymBruker]

45 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må advare mot at en bruker seg selv eller et fåtall andre en har observert som fasit på hvordan mani (eller andre sykdomstilstander) er. Young Mania rating scale (YMRS) er den mest bruke skala for å vurdere graden av mani. Denne skala har et eget punkt (3) om seksuell interesse. Det hadde den ikke hatt om ikke endret seksuelle interesse og adferd hadde vært vanlig ved mani.

Ok, det er godt å høre, jeg mener at det ikke er bare jeg som er sånn.

Anonymkode: bd00b...bd8

[Gjest Fastnick]

48 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må advare mot at en bruker seg selv eller et fåtall andre en har observert som fasit på hvordan mani (eller andre sykdomstilstander) er. Young Mania rating scale (YMRS) er den mest bruke skala for å vurdere graden av mani. Denne skala har et eget punkt (3) om seksuell interesse. Det hadde den ikke hatt om ikke endret seksuelle interesse og adferd hadde vært vanlig ved mani.

Hvem sier du dette til? Til meg? Jeg har da aldri påstått at endret seksuell interesse ikke er vanlig ved mani! Kan du sitere meg på at jeg har gjort det? Det jeg reagerte på ved innlegget til ab bd8 var at det liksom var så selvfølgelig at man ved mani la seg etter absolutt alle mannlige behandlere! Tror nok du skjønner at det ikke kan stemme for flertallet med bipolar!?

[Gjest Fastnick]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er godt å høre, jeg mener at det ikke er bare jeg som er sånn.

Anonymkode: bd00b...bd8

Jeg har aldri sagt at kun du er sånn!

[Gjest Fastnick]

38 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er et tydelig symptom på mani.

Edit: beklager, så ikke at K hadde svart allerede.

Ja, selvfølgelig er det et tydelig symptom på mani, men det betyr ikke at flertallet av pasienter med mani prøver seg seksuelt på alle sine mannlige behandlere -som var det jeg reagerte på. 

[Gjest Fastnick]

Men skjønner jo tegninga her uten at jeg skal komme med dramatiske utsagn på hva jeg sikter til... Jeg tar i alle fall hintet! 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fastnick skrev:

Jeg har aldri sagt at kun du er sånn!

Nei. Kanskje jeg tok det litt for personlig. Er bare et veldig sensitiv tema for meg ettersom det med sex og mani har ødelagt så utrolig mye for meg. 

Anonymkode: bd00b...bd8

[Gjest Fastnick]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Kanskje jeg tok det litt for personlig. Er bare et veldig sensitiv tema for meg ettersom det med sex og mani har ødelagt så utrolig mye for meg. 

Anonymkode: bd00b...bd8

Jeg skjønner det. Jeg forstod det bare som at du mente at det var vanlig at de med mani la seg etter alle sine mannlige behandlere, noe jeg mente ikke kunne stemme. Men du har fått støtte fra to av de store her inne, og når de har talt så er det nok sånn. Kanskje det er jeg som tilhører fåtallet som aldri har lagt meg etter noen behandlere, og derfor er unormal. Jaja, der ser man altså.  

Endret 15. februar 2020 av Fastnick

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fastnick skrev:

Jeg skjønner det. Jeg forstod det bare som at du mente at det var vanlig at de med mani la seg etter alle dine mannlige behandlere, noe jeg mente ikke kunne stemme. Men du har fått støtte fra to av de store her inne, og når de har talt så er det nok sånn. Kanskje det er jeg som tilhører fåtallet som aldri har lagt meg etter noen behandlere, og derfor er unormal. Jaja, der ser man altså.  

Tror ikke det er noen fasit på normal og unormal alle er forskjellige. nei mente mer at det ikke er unormalt at det skjer. Hvor ofte det skjer vet jeg ikke, men det har vel kanskje også noe med alvorlighetsgraden av manien å gjøre kanskje, jeg mener hvor langt noen går. Men det at du ikke blir sånn skal du bare være glad for:) 

Anonymkode: bd00b...bd8

[kupton]

For n-te gang må jeg skrive om at symptomer ikke er enten/eller, men på et kontinuum. I dette tilfellet: Det er et meget lite mindretall som direkte prøver å forføre alle behandlere. Det er også vært få manikere som skårer null - 0 - på pkt 3 i YMRS. De fleste blir ulike grader av mer flørtende mot noen av de ansatte.