Hvorfor kan ingen hjelpe meg? Er det slik livet skal være?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår. Jeg er ikke unormal, men jeg føler og reagerer unormalt (men det hjelper egentlig lite, for jeg vil ikke føle og reagere som jeg gjør. Det er ingen god følelse å vite at man reagerer unormalt).

For øvrig; Ingen har forklart meg det sånn som du har gjort idag, så svaret ditt var til kjempestor hjelp for meg. Nå vet jeg at jeg i årevis har lett etter noe som ikke finnes.

Jeg må også si at jeg mener det ikke har noe med forventning å gjøre slik du også skrev noe om i svaret ditt. Jeg har heller ikke forventet at noen skal fjerne min smerte. Men jeg har derimot vært dum som har trodd at det finnes eksperter på dette som kunne fortelle meg løsningen/hva jeg skal gjøre - og så er rett og slett løsningen så «enkel» som du skriver i ditt svar.. jeg har altså lett etter en mer avansert løsning som ikke finnes.. 

Hjertelig takk! Svaret ditt betyr enormt mye for meg!

Anonymkode: 02b42...845

Må korrigere det jeg skrev om forventning: det ble feil, for jeg har forventet at det finnes en mer avansert løsning. 

Anonymkode: 02b42...845

[AnonymBruker]

17 timer siden, kupton skrev:

Hvis du reagerer unormalt i forhold til de fleste, har du er et unormalt reaksjonsmønster.

Så kommer vi tilbake til har/ER problematikken: Har en schizofreni eller ER en schizofren? Har en et unormalt reaksjonsmønster hva gjelder vonde følelser eller ER en unormal?

Er jeg dum fordi jeg ikke har skjønt dette før? Jeg føler det slik. 

Anonymkode: 02b42...845

[AnonymBruker]

På 17.2.2020 den 11.55, kupton skrev:

Jeg tror noen har en urealistisk forventning til hjelp for vonde følelser. Etter min mening er det to punkter i dette en kan merke seg:

1. Det viktigste både med vonde følelser og annen smerte er at en må holde ut. Vanligvis blir det bedre med tiden. Vonde følelser er en del av livet.

2. Gode opplevelser/aktiviteter lindrer smerten. Hva dette er, er individuelt. Det kan være en tur ut enten det er hard mosjon eller en koselig kaffetur. Det kan være en film, god musikk, en kaffeprat med en hyggelig person osv osv. Ikke noe psykiatritiltak, men vanlige, hyggelige tiltak en kan gjøre i hverdagen.

Jeg siterte deg i feil innlegg når jeg spurte om jeg er slik jeg føler meg (dum) fordi jeg ikke har skjønt dette tidllgere. Det var dette innlegget jeg skulle sitere. Takk for evt svar. 

Anonymkode: 02b42...845