Er det vanlig å prate med pårørende?

[stjernestøv]

Når man er i psykiatrien, er det da vanlig at de prater med pårørende? Jeg var med i en undersøkelse og min mann ble kontaktet av en proffessor som ville han skulle svare på noen spørsmål,det har han gjort. Men måtte jo skrive uenig på nesten alt,ingen har snakket med han om noe. Men når jeg sa til sykepleier at han var blitt kontaktet spurte han meg om han skulle snakke med han,så er det vanlig? 

[AnonymBruker]

Ja hvis det er din egen familie så er det vanlig, men ikke dersom det er foreldrene dine f.eks

Anonymkode: c7495...498

[stjernestøv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvis det er din egen familie så er det vanlig, men ikke dersom det er foreldrene dine f.eks

Anonymkode: c7495...498

Nei det skjønte jeg  Det er jo min mann som er min nærmeste pårørende,men ingen har snakket med han om noe. Det var spørsmål om medisiner og slike ting og,og hvor god kontakt han hadde med psykiatrien og om de snakket med meg om vekt og fysisk aktivitet. 

[stjernestøv]

Men jeg må jo leve selv om jeg er stor i figur, det er bare så vanskelig. Og psykiatrien spør ikke om jeg går opp i vekt pga medisiner, men det spurte fastlegen om. Jeg klarer ikke styre meg for tiden. 

[kupton]

Ja, det er vanlig å snakke med nære pårørende. Ikke bare vanlig, det er forventet.

[Fionys]

Jeg har fått tilbud om å ta med mine barn til pårørendesamtale.

[stjernestøv]

5 minutter siden, kupton skrev:

Ja, det er vanlig å snakke med nære pårørende. Ikke bare vanlig, det er forventet.

Ok, takk. Da vet jeg det. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Jeg har fått tilbud om å ta med mine barn til pårørendesamtale.

Jeg fikk og det en gang da jeg var innlagt,men tror det var før det ble forventet. 

[Fionys]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg fikk og det en gang da jeg var innlagt,men tror det var før det ble forventet. 

Jeg takket nei til det etter å ha snakket med barna, de mente at det ikke var behov for det og at de hadde fått den informasjon de trengte av meg og kunne spørre hvis det var noe de lurte på. Siden de er ganske store, rundt 12, så har de fått bestemme selv.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg takket nei til det etter å ha snakket med barna, de mente at det ikke var behov for det og at de hadde fått den informasjon de trengte av meg og kunne spørre hvis det var noe de lurte på. Siden de er ganske store, rundt 12, så har de fått bestemme selv.

Min ene hadde nok med seg selv,ellers snakket vi også åpent om det....trodde jeg. Jeg tok feil,barna ante ikke hva som feilte meg så jeg er for sånne samtaler med barn. 

Men bra at det er bra kommunikason mellom deg og dine barn om dette  

Endret 18. februar 2020 av stjernestøv