Kvinnelig sterilisering - erfaringer?

[Bloodzilla]

Hei. 
Jeg har planer om å sterilisere meg, da jeg føler meg helt ferdig med barn og ikke orker tanken på prevensjon de neste 15-20 årene av livet. Jeg har prøvd alt mellom himmel og jord, og kroppen min takler alt utenom kondomer dårlig. Bare så det er sagt. Det er også uaktuelt at mannen gjør det, han er redd for å gjennomføre det og jeg kan ikke tvinge han. 
Men så til spørsmålet mitt, er det noen som har erfaring med å gjøre dette når man har barn å ta seg av? Hvordan er det å bære babyen min (han er nå 6 mnd) etter inngrepet? Kan man bære tungt? Jeg er en del alene med alle tre barna og er litt spent på hvor tungtvindt det blir med henting og levering i bhg/skole og alt rundt det med å ha barn. Burde jeg vente til minstemann klarer å gå selv? Eller kommer man seg relativt fort? Skal sies at jeg har et høyt smertenivå og er vel noe av det vrangeste på to bein, så jeg vil klare meg selv så langt det er mulig. 

[påskelilje]

Jeg ble sterilisert da jeg var ca 42. Mine tre barn var da store. Jeg var hjemme fra jobb i 2 eller 3 dager.  Hadde ingen å løfte på, så jeg kan ikke huske noe mht dette, men tror ikke det var så store smerter. Vil tro at det vil gå greit, men akkurat den dagen inngrepet gjøres, synes jeg du skulle ha noen hos deg som tar alt med barna (også om natta), evt også dagen etter hvis du har mulighet. Snakk med sykehuset om dette, de har sikkert gode svar på det du lurer på!

[laban]

Jeg har også sterilisert meg, dessuten har jeg tatt samme type kikkhullsoperasjon (gjennom navlen) tre andre ganger for å fjerne cyster. Alle disse er enkle, kortvarige operasjoner. 

https://nhi.no/familie/seksualitet-og-prevensjon/sterilisering-kvinne/

Første gangen for ca. 25 år siden var jeg svimmel og ganske redusert noen dager, men det var kun pga. narkosen. Den gangen lå man tungt bevisstløs i timevis. Nå er man bare i narkose akkurat så lenge som det trengs, og formen er helt grei etter svært kort tid. 

https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/undersokelser/laparoskopi-gynekologi/

Du får et lite snitt i navlen og dessuten ett på hver side, ganske langt nede. De er svært små og lukkes med sting og tape. Det er greit å unngå at bukselinningen strammer akkurat der de første dagene, og du vil sikkert automatisk passe på å holde babyen slik at den ikke sparker rett på snittene i starten også, men det er ikke noe forbud mot løfting generelt. Noen får smerter i skuldrene etter at de har pumpet inn gass i kroppen for å få bedre oversikt, det har jeg aldri merket noe til (og jeg har altså gjort det fire ganger).

Akkurat operasjonsdagen og natten etter skal man ikke kjøre bil eller være alene, det gjelder generelt etter operasjoner i narkose. 

Det varierer litt hvor mye man blør, men det er mikroskopisk sammenliknet med mens eller etter fødsel. 

Jeg ser ingen grunn til å vente bare fordi du har småbarn. Jeg vil tro de første dagene du var alene med alle tre da minsten var nyfødt, var langt tyngre. 

[Lillemus]

3 timer siden, Bloodzilla skrev:

Eller kommer man seg relativt fort? Skal sies at jeg har et høyt smertenivå og er vel noe av det vrangeste på to bein, så jeg vil klare meg selv så langt det er mulig. 

Det er 17 år siden jeg steriliserte meg så jeg husker ikke så mye av det, men som hos Laban ble det også hos meg gjort i narkose og ved lapraskopi. Var veldig kvalm etterpå, det blir jeg alltid etter narkose i forbindelse med inngrep nedentil, men det har sikkert skjedd mye på den fronten siden da!  Nå fjernet jeg en cyste samtidig og den var vond, men jeg tror ikke det var mye løfteforbud egentlig, kanskje i 2-3 dager? Synes du skal få noen til å være hos deg de første par-tre dagene for å avlaste og hjelpe deg med ungene og annen løfting. Jeg har i alle fall ikke angret ett sekund!