Hvordan foregår traumebehandling?

[AnonymBruker]

Jeg har traumer knyttet til overgrep og er så usikker på hvordan traumebehandling fungerer at jeg ikke helt får til å fortelle behandler om det jeg har opplevd. Føler og det er flaut å ha store problemer etter overgrep, selvom det strakk seg over tid og var krevende. Jeg tror det vil hjelpe meg å høre litt mer om hvordan traumebehandling foregår. Hvor detaljerte må dere være i beskrivelsene på hva som skjedde? Holder det å si overgrep, eller må man si konkret hva som skjedde? Jeg dissosierer mye, og er redd for å få en reaksjon i eller etter timen. 

Anonymkode: 72f31...b10

[AnonymBruker]

Jeg er bare i første steg av traumebehandling som er stabilisering.  For å vise litt hva jeg har vært gjennom uten å måtte si noe lagte jeg en illustrasjon med flere tegninger som viste noe av det jeg hadde gjennomgått. Jeg er ingen kunstner så jeg googlet frem tegninger som jeg kopierte inn i mitt bildet. Da fikk jeg fortelt mye uten å bruke ord.

Jeg har gått til stabiliseringsbehandling i to år og blir veldig preget om vi nærmer oss temaet traumer så vi kommer oss ikke videre i den spesifikke traumebehandlingen enda.

Anonymkode: 318b2...688

[Fionys]

Jeg har vært på stabiliseringskurs og hatt EMDR behandling.

[Eva Sofie]

Jeg er ferdig med stabilisering og har gått i traumeterapi i 4 år og har en del år igjen skal jeg tro psykologen min. Jeg har en del traumer og opplevelser å bearbeide. Om jeg til slutt går for integrering vet jeg enda ikke. Vi går detaljert igjennom minnene, men vi må gå forsiktig frem fordi jeg ikke klarer å gå så raskt frem. Jeg har så mange forbudte ord og emner ang. fysisk kontakt, kropp og seksualitet som er forbudte for meg å snakke om fordi det kan minne meg om overgrep. En gang beskyttet disse reglene meg da jeg var barn, men nå som voksen er de uhensiktsmessige og lager bare trøbbel for meg fordi jeg må omskrive setninger fordi jeg ikke kan bruke visse typer ord osv. Jeg har laget meg så mange indre regler som jeg må bryte. Alt dette må vi jobbe med før vi klarer å ta tak i traumeterapien på ordentlig. Ekstremt mye skam og skyld og en sterk følelse av å ikke fortjene noe i denne verden. Pga. dette, veksler vi hele tiden mellom å se hovedsakelig på minner og å se litt på hvordan håndtere hverdagen best mulig i dag med nettopp de utfordringene jeg har beskrevet over, men vi bruker aldri mer enn 5-10 minutter på hverdagens utfordringer før vi tar tak i traumene.

Men det finnes jo mange typer tilnærming til traumeterapi. Dette er psykoterapi (tror jeg). En helt annen måte er Interdynamisk korttidsterapi (ISTDP) hvor man i mindre grad snakker om selve traumene, men følelsene rundt traumene man har i dag. Det samme gjelder kanskje til dels også kognitiv adferdsterapi?

[XbellaX]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare i første steg av traumebehandling som er stabilisering.  For å vise litt hva jeg har vært gjennom uten å måtte si noe lagte jeg en illustrasjon med flere tegninger som viste noe av det jeg hadde gjennomgått. Jeg er ingen kunstner så jeg googlet frem tegninger som jeg kopierte inn i mitt bildet. Da fikk jeg fortelt mye uten å bruke ord.

Jeg har gått til stabiliseringsbehandling i to år og blir veldig preget om vi nærmer oss temaet traumer så vi kommer oss ikke videre i den spesifikke traumebehandlingen enda.

Anonymkode: 318b2...688

Er du sikker på det ikke er traumebehandlingen i seg selv som gjør deg dårlig?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, XbellaX skrev:

Er du sikker på det ikke er traumebehandlingen i seg selv som gjør deg dårlig?

De har ikke kalt det vi driver med traumebehandling, men sagt at det kan vi gjøre senere. Men kanskje det egentlig kan kalles traumebehandling når vi er innom det? Jeg kan ikke dette så godt. 

Men er på vei til å bli innlagt nå snart fordi vi touchet temaet forrige uke.

Anonymkode: 318b2...688