Er det vanlig å svinge mer når man er i bedring?

[AnonymBruker]

Når man føler bedring så er kontrastene større. Jeg våknet for første gang på lenge med et snev av håp. Jeg hadde litt energi og fikk gjort litt praktiske ting. Tenkte at livet kanskje ikke er så ille. Plutselig ble angsten sterkere enn vanlig og da kvelden kom ble det depressive verre enn vanlig. Mer suicidal i dag fordi dagen startet bedre liksom???  Slik er det hver gang det er noen glimt av bedring. Det gjør meg så motløs fordi det går så veldig langsomt fremover, det har tatt år. Er det vanlig at det tar så lang tid og svinger så mye før man blir bra? Eller vil jeg aldri bli bra?
 

Anonymkode: 9466e...037

[AnonymBruker]

Har du bipolar? Kanskje du har en blandet episode? 

Jeg har bipolar og lurer på det samme som deg: Blir jeg aldri bra? Jeg er i en hele tida pågående blandet episode som varierer i intensitet, og det kan være veldig slitsomt. Sliter med søvnen igjen nå, men kan ikke ta noe ekstra medisin siden det er hjemmesykepleien som leverer medisinene mine. Sist, for bare noen dager siden, snakket jeg med psykiateren min om dette med søvnen. Hun ga meg ekstra medisin sånn at jeg skulle få sove. Men nå er de spist opp, og jeg har ingenting. Så da må jeg ringe igjen i morgen for å få mer. Så må det gis beskjed om doseendring til hjemmesykepleien på nytt sånn at de får gitt meg medisin. Jeg synes dette er fryktelig tungvint, og har lyst til å administrere medisinene mine selv igjen uten å hele tida gå veien innom hjemmesykepleien. Jeg har gjennom dagen også fått flere av andre symptomer også, og jeg må få roet dette før jeg blir helt hjerneskadet. 

Håper ikke du ble irritert for at jeg skrev så mye om meg selv i tråden din, men tanken på at du kanskje også har bipolar, gjorde at jeg satte i gang... 😒😌

Anonymkode: 3cfac...14d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du bipolar? Kanskje du har en blandet episode? 

Jeg har bipolar og lurer på det samme som deg: Blir jeg aldri bra? Jeg er i en hele tida pågående blandet episode som varierer i intensitet, og det kan være veldig slitsomt. Sliter med søvnen igjen nå, men kan ikke ta noe ekstra medisin siden det er hjemmesykepleien som leverer medisinene mine. Sist, for bare noen dager siden, snakket jeg med psykiateren min om dette med søvnen. Hun ga meg ekstra medisin sånn at jeg skulle få sove. Men nå er de spist opp, og jeg har ingenting. Så da må jeg ringe igjen i morgen for å få mer. Så må det gis beskjed om doseendring til hjemmesykepleien på nytt sånn at de får gitt meg medisin. Jeg synes dette er fryktelig tungvint, og har lyst til å administrere medisinene mine selv igjen uten å hele tida gå veien innom hjemmesykepleien. Jeg har gjennom dagen også fått flere av andre symptomer også, og jeg må få roet dette før jeg blir helt hjerneskadet. 

Håper ikke du ble irritert for at jeg skrev så mye om meg selv i tråden din, men tanken på at du kanskje også har bipolar, gjorde at jeg satte i gang... 😒😌

Anonymkode: 3cfac...14d

Det er helt greit at du vil dele din historie😊. Jeg har ikke bipolar diagnose men tror jo at på tross av diagnoser kan vi mennesker kjenne litt på de samme følelsesmessige utfordringer. Bare i ulik grad. Håper du får en god dag i dag . 😊

Anonymkode: 9466e...037

[Fru2020]

Jeg er heller ikke bipolar, men har kjent på noe av det samme. Når en har det litt greit er det som om det bygges en demning som plutselig sprekker og så må en ta alt det vonde som er "spart opp" på en gang. 

Har hatt det sånn med lengre intervall også. Hadde det temmelig greit i desember, men når det raknet i januar så raknet det skikkelig.

Psykologen min sier at jeg skal nyte de små pausene og ikke fokusere på det vonde som kommer etterpå