Opplevd som stresset, men egentlig hypoman?

[Trekkspill]

Ser jeg er i släget her inne for tiden, og har mange spørsmål..😅 Håper andre også kan ha nytte av de🙂

Når jeg tenker tilbake til årene jeg var i arbeid, (har vært ute av arbeidslivet i drøyt ett år), opplevde flere av kollegaene min at jeg i perioder var stresset, noe jeg også fikk spørsmål og kommentarer om av typen "er du stressa?", "nå må du ikke stresse så mye", "nå må du slappe av". Jeg ville bare ha ting gjort fort, og hadde gjerne satt meg helt inn i sporet om at "Det må gjøres, NÅ". Og jeg hadde ofte flere baller i lufta på én gang, men kan ofte ikke være strukturert nok. Langtekkelig møter hvor folk ikke holdt seg til saken, var totalt bortkastet og ineffektivt, og fryktelig frustrerende. I tillegg løp jeg nesten rundt i gangene, fordi jeg hadde alltid noe som måtte gjøres, akkurat NÅ. Jeg har aldri tenkt på dette som hypomani, men kanskje det var det? Er det "normalt", altså ikke tegn på sykdom? 

Snakket med samboeren min, som svarte at nå etter diagnosen var på plass, har hen opplevd/opplever meg som at jeg kan bli helt opphengt i at noe må gjøres med én gang, hvis ikke så "plager det meg". Noe jeg nesten alltid sier. Dette har visst blitt så vanlig, at hen har sluttet å tenke over det. Før vi snakket om det i går. 

Jeg har ikke nevnt dette for psykiateren min fordi jeg rett og slett ikke har koblet det. Kan det være noe i det, at det rett og slett er en del av sykdomsbildet? Eller er det helt normalt, også hos friske?

[Glitter]

Om det er normalt eller ikke kommer an på graden av det og hvilken grad dette er normalt for deg i friske faser. 

Jeg har ofte fått høre at jeg periodevis er "hyper". Jeg blir også meget effektiv og jeg får stor trang til shopping. Pluss mye annet. Likevel er jeg mer mimikkløs og har lavere grad av emosjonell kontakt og kan derfor misforståes til å ikke være i hypomani. Man må kjenne meg for å merke at jeg er i en sykdomsfase. 

Ser at jeg kanskje ikke svarte helt på spørsmålet ditt, men ja jeg tenker at utålmodighet og behov for å få gjort ting "i går" kan være tegn på hypomani. I hvert fall hvis du er mer bedagelig anlagt til vanlig. 

Din samboer er sannsynligvis vant til at du er som du er derfor har aha-opplevelsene kommet i etterkant av at du fikk diagnosen. "Brikkene falt på plass". 

Likevel er det viktig å ikke sykeliggjøre alt. Alle har perioder de er mer oppspilt og aktiv/effektiv enn andre. Det er graden av det som avgjør om det er patologisk. 

[Glitter]

Jeg er forresten også i slaget her om dagen, og ja jeg mener jeg er hypoman akkurat nå. 😛 Har jeg et spørsmpl klarer jeg ikke vente til neste samtale med behandler. Da må jeg spørre her. 😛

Endret 5. mars 2020 av Glitter

[Trekkspill]

Takk for svar🙂 Ja, det er nettopp det jeg synes er litt vanskelig, å skille mellom det ene og det andre..jeg er enda i lærefasen omkring hva som er normalt og hva som er sykdomstegn hos meg🤔 men ja, jeg er nok mer bedagelig anlagt av natur.

Ja, opplever det på samme måte med egne innlegg her inne. Grubling er noe jeg er veldig god til, og å være utålmodig- må ha en avklaring så fort som mulig😅