Hva er det ved innleggelser som hjelper deg?

[Fru2020]

Jeg er ofte innlagt og har fått dette spørsmålet flere ganger av behandlere og helsepersonell. Hva er det ved innleggelser som hjelper deg? 

Synes det kan være et litt vanskelig spørsmål å svare på så jeg lurer på hva er det som hjelper dere?

[stjernestøv]

2 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg er ofte innlagt og har fått dette spørsmålet flere ganger av behandlere og helsepersonell. Hva er det ved innleggelser som hjelper deg? 

Synes det kan være et litt vanskelig spørsmål å svare på så jeg lurer på hva er det som hjelper dere?

Det er vel det at jeg har fått medisiner der og ro som har hjulpet meg,men nå har jeg ro hjemme også. 

[Fru2020]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er vel det at jeg har fått medisiner der og ro som har hjulpet meg,men nå har jeg ro hjemme også. 

For du medisiner der som du ikke får hjemme eller et det at de har startet opp medikamell behandling?

Så bra at du har to hjemme 🙂

[Glitter]

Vanskelig spørsmål. Kombinasjon av skjerming fra det som er vanskelig og tett oppfølging som fører til å stabilisere meg. Det gjør også at når jeg blir veldig destruktiv så opplever jeg å ha et bedre valg enn å skade meg. Nemlig å oppsøke hjelp. Hjemme kan jeg forsøke med trening, husarbeid, se på serie, strikke osv. Men til slutt blir symptomtrykket så stort at det eneste jeg står igjen med er selvdestruktivitet. Kan jeg ikke legges inn så oppleves det ikke som et reelt valg å ty til en eller annen form for selvskading, men ren, ukontrollerbar nødvendighet. For å unngå å ta livet mitt. Kan fortsette i det uendelige egentlig på hvorfor det hjelper med innleggelse. Det er egentlig vurdert til at jeg trenger å bo i døgnbemannet bolig, men siden jeg har barn ønsker jeg ikke det. Derfor blir jeg regelmessig bruker av innleggelser i dårlige faser. 

Endret 5. mars 2020 av Glitter

[stjernestøv]

17 minutter siden, Fru2020 skrev:

For du medisiner der som du ikke får hjemme eller et det at de har startet opp medikamell behandling?

Så bra at du har to hjemme 🙂

Nei det var det at jeg startet opp med medisiner der og kom meg ganske kjapt, kunne like godt tatt medisinene hjemme. Trenger jo ikke innleggelse fordet,men jeg var veldig redd og skeptisk til medisiner. Har jeg alltid vært. 

Ja kan ligge på sofaen å høre musikk nå. 

[AnonymBruker]

Det er vel bare det å bli hørt på, og å få snakket ut. Samt medisiner, enten justering eller bytte. Jeg har ikke vært mye innlagt på tross av att jeg har en tung diagnose. Men da jeg var 18 var jeg tvangsinnlagt i 6 mnd. Det var lenge, og da var jeg glad jeg kom ut. På det første stedet elsket jeg å være, det var sosialt og inkluderende. Men så ble jeg skippet til ett psykehjem og det var helt jævlig. Etter det skydde jeg institusjoner som pesten, og bortsett fra en kort tur på lukket i 4 dager i 2004 har jeg holdt meg utenfor.

 

Poliklinisk derimot har jeg gått mye. Men det blir kortere og kortere, når de ser att min sykdom er habitual. Og jeg egetnlig sliter mest med tilleggsplager. DVS zyprexa tar psykosen, men ikke all angst og dævelskap.

Anonymkode: 28103...482

[AnonymBruker]

Elsker den oppmerksomheten jeg får ved innleggelser

Anonymkode: 4ae9e...155

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fru2020 skrev:

Jeg er ofte innlagt og har fått dette spørsmålet flere ganger av behandlere og helsepersonell. Hva er det ved innleggelser som hjelper deg? 

Synes det kan være et litt vanskelig spørsmål å svare på så jeg lurer på hva er det som hjelper dere?

Er det ikke litt rart å bli innlagt om du ikke en  gang vet hvorfor du vil bli innlagt? 

Er det akuttinnleggelser du snakker om?

Anonymkode: b6de6...593

[Gjest Fastnick]

Jeg har heldigvis ikke vært mye innlagt. Jeg liker det absolutt ikke heller. Den eneste gangen jeg følte at det hjalp litt var den aller første gangen for "100 år siden". Da var jeg suicidal og følte meg trygg og passet på. De andre gangene etter det har jeg bare kjedet meg og skrevet meg ut før tida. For min del er det ingen vits i å være innlagt. Jeg liker det ikke, og jeg synes at jeg har det best hjemme. Jeg har nærmest bare takket ja til innleggelse av rein høflighet når jeg har fått tilbud om det, men som sagt skrevet meg ut igjen etter kort tid. Innleggelser er ikke noe jeg føler at jeg trenger. 

[Fru2020]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke litt rart å bli innlagt om du ikke en  gang vet hvorfor du vil bli innlagt? 

Er det akuttinnleggelser du snakker om?

Anonymkode: b6de6...593

Jeg vet selvfølgelig hvorfor jeg blir innlagt, både ved akutte innleggelser og ved planlagte innleggelser. Det er å sette fingeren på akkurat hva det er som før at jeg blir bedre av en innleggelse jeg kan synes er vanskelig å svare på. Jeg har jo snart jeg gir, men er interessert i hva andre tenker

[aa-k-j]

3 timer siden, Fru2020 skrev:

Jeg er ofte innlagt og har fått dette spørsmålet flere ganger av behandlere og helsepersonell. Hva er det ved innleggelser som hjelper deg? 

Synes det kan være et litt vanskelig spørsmål å svare på så jeg lurer på hva er det som hjelper dere?

Forståelse, fred og ro hjelper meg og noen som er tilgjengelig om jeg trenger samtale. Og det er det mest av under innleggelser. Hjemme har jeg stadig noen som vil ha besøk og er mest opptatt av selv å prate eller så kommer noen og vil ha meg med å shopping noe jeg blir sliten av. Slipper å tenke på det ved innleggelse.