Jeg klarer snart ikke mer. Er det håp?

[AnonymBruker]

Jeg er livredd hele tiden. Jeg stoler ikke på noen, og tror alle er ute etter meg. Jeg tror behandlerne mine latterliggjør meg bak ryggen min. I blant har jeg hallusinasjoner, men ikke mesteparten av tiden. Det gjør intenst vondt å eksistere. Jeg vet ikke om jeg egentlig vil dette mer. Jeg er SÅ DESPESAT etter bare fred og ro. Er det mulig? Hva ville du gjort?

Anonymkode: bd9f9...8c9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er livredd hele tiden. Jeg stoler ikke på noen, og tror alle er ute etter meg. Jeg tror behandlerne mine latterliggjør meg bak ryggen min. I blant har jeg hallusinasjoner, men ikke mesteparten av tiden. Det gjør intenst vondt å eksistere. Jeg vet ikke om jeg egentlig vil dette mer. Jeg er SÅ DESPESAT etter bare fred og ro. Er det mulig? Hva ville du gjort?

Anonymkode: bd9f9...8c9

Jeg har det på nøyaktig samme måte selv om det ikke er dere absolutt hele tiden. Har du noen å snakke med? Får du medisiner for plagene? For meg har det hjulpet litt med en kombinasjon av medisiner og terapi. Hold ut, det blir bedre.

Anonymkode: 8991f...764

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er livredd hele tiden. Jeg stoler ikke på noen, og tror alle er ute etter meg. Jeg tror behandlerne mine latterliggjør meg bak ryggen min. I blant har jeg hallusinasjoner, men ikke mesteparten av tiden. Det gjør intenst vondt å eksistere. Jeg vet ikke om jeg egentlig vil dette mer. Jeg er SÅ DESPESAT etter bare fred og ro. Er det mulig? Hva ville du gjort?

Anonymkode: bd9f9...8c9

spurt om jeg kunne øke AP dosen min slik at jeg slapp å ha det slik. 

Anonymkode: 535ad...73c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

spurt om jeg kunne øke AP dosen min slik at jeg slapp å ha det slik. 

Anonymkode: 535ad...73c

Kan jeg spørre hva diagnosen din er?

Anonymkode: 2a698...9dd

[AnonymBruker]

Diagnoser: bp1 og kompleks ptsd

Meds: litionit og zyprexa

Jeg får hjelp, men jeg klarer ikke stole på at de vil meg vel.

 

Anonymkode: bd9f9...8c9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Diagnoser: bp1 og kompleks ptsd

Meds: litionit og zyprexa

Jeg får hjelp, men jeg klarer ikke stole på at de vil meg vel.

 

Anonymkode: bd9f9...8c9

Du høres jo litt paranoid ut. Men de aller fleste leger og andre behandlere vil pasientene sine vel. Hvilken glede skulle de ha hatt av å ødelegge for deg på noe vis?

Anonymkode: 2a698...9dd

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det vil gi dem direkte glede, men jeg tror ikke de liker meg, at de har tillit til meg, at de bryr seg om meg - egentlig at jeg er, hva skal jeg kalle det; "hat-pasienten". Den verste pasienten de har. 

Anonymkode: bd9f9...8c9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om det vil gi dem direkte glede, men jeg tror ikke de liker meg, at de har tillit til meg, at de bryr seg om meg - egentlig at jeg er, hva skal jeg kalle det; "hat-pasienten". Den verste pasienten de har. 

Anonymkode: bd9f9...8c9

Hvorfor tror du det? Har du noen hjemme hos deg, f.eks samboer, som du kan bryne disse tankene mot? Evt en venn/venninne? Tror du har godt av å snakke med noen om det i alle fall. Og hvis du tør, kan du jo også stille spørsmålene direkte til behandler? Fortelle hva du tenker og tror, det er nok det aller beste. 

Anonymkode: 2a698...9dd

[Durkheim]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er livredd hele tiden. Jeg stoler ikke på noen, og tror alle er ute etter meg. Jeg tror behandlerne mine latterliggjør meg bak ryggen min. I blant har jeg hallusinasjoner, men ikke mesteparten av tiden. Det gjør intenst vondt å eksistere. Jeg vet ikke om jeg egentlig vil dette mer. Jeg er SÅ DESPESAT etter bare fred og ro. Er det mulig? Hva ville du gjort?

Anonymkode: bd9f9...8c9

Hei🙂

Ser du skriver at du har det svært krevende. Desverre er det ingen som kan se hvordan du har det inni deg. Du søker svar ser jeg, nå er det slik at hvis man har "sår" inni seg, er de ikke lett for andre og se dem. Du har helt rett i føle deg avist, når du ikke blir hørt/forstått. Dette er helt normalt, og kan være sinnsykt vanskelig og krevende. Det med en behandler, er at den har en svært krevende jobb. Personen skal prøve og forstå hva som foregår inne i deg, for og hjelpe deg og mestre det. Dette er kun en som kjenner deg best, og det er deg selv. Det er også en kjemi mellom deg og behandler som er viktig, evt bytte behandler kan gjøre framgang. Jeg pleier og si at Tid,Kunnskap,og Trening er en vei videre. Tiden som brukes på deg og behandlingen..., gir kunnskap om ditt, så ligger treningen i tiden og mestringen du får rundt kunnskapen av ditt. Du gjør noe veldig viktig for deg selv her, du sier med ord hva du trenger og hva du sliter med. Hva med og vise hva du har postet her? Personen som er behandleren din har taushetsplikt, og det verste som kan skje, er at du har rett om behandleren din. Du kan bli overrasket og. Jeg vil tørre og påstå at svarene sitter du på selv. Men at det er, og kan bli veldig mørkt før du får de, tror jeg. Samt at du trenger et stødig nettverk rundt deg nå. Bra jobba!, at du deler🙂