Begynner å bli lei medisin

[Fionys]

Etter 4 år med prøving og feiling kjenner jeg at jeg begynner å bli lei medisiner. Det tar evighets lang tid å trappe opp for så å trappe ned når det ikke funker, for så å ønske å prøve seg uten for å se at det ikke funker. Det føles som en umulighet å finne en eller flere medisiner som funker og som man kan leve med. Det er en evig tålmodighetsprøve og man tenker at denne gangen skal det bli bra. Man får i alle fall trent om tålmodigheten, så det er jo positivt 🙂

[AnonymBruker]

Hva lider du av da og hva slags medisiner snakker vi om her?

Anonymkode: f7d3f...65a

[Fionys]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva lider du av da og hva slags medisiner snakker vi om her?

Anonymkode: f7d3f...65a

Kompleks ptsd og bp2. Blir ikke kvitt depresjon og har prøvd AD (ssri og snri). Nå bruker jeg Lamictal og Litium, mest sannsynlig blir det lagt til Wellbutrin også. Begynner å miste håpe på at jeg i det hele tatt kommer til å bli kvitt depresjon. Hvis dette ikke virker så er det snakk om at det beste er at jeg blir innlagt, noe jeg har sagt ja til hvis det trengs, men at det er siste løsning for meg.

[Marye]

Har du prøvd zyprexa eller seroquel?

[Fionys]

27 minutter siden, Marye skrev:

Har du prøvd zyprexa eller seroquel?

Nei de har ikke blitt nevnt som et alternativer for meg hos noen av psykiaterne jeg har vært hos. Meget mulig det er fordi en av bivirkningene er søvnighet og mange bruker det som "sovemedisin". Siden jeg sover unormalt mye så er det uheldig for meg. Hjemme kan jeg ikke sitte i en sofa eller en godstol for da sovner jeg etter få minutter. Jeg sitter på en spisestol når jeg er våken. Når jeg legger hode på puta så sover jeg etter et par minutter.

[Marye]

10 minutter siden, Fionys skrev:

Nei de har ikke blitt nevnt som et alternativer for meg hos noen av psykiaterne jeg har vært hos. Meget mulig det er fordi en av bivirkningene er søvnighet og mange bruker det som "sovemedisin". Siden jeg sover unormalt mye så er det uheldig for meg. Hjemme kan jeg ikke sitte i en sofa eller en godstol for da sovner jeg etter få minutter. Jeg sitter på en spisestol når jeg er våken. Når jeg legger hode på puta så sover jeg etter et par minutter.

Sånn hadde jeg det også, da jeg sluttet på zyprexa og seroquel. Måtte slutte på skolen fordi jeg maktet ikke stå opp. Men på f.eks zyprexa var jeg opplagt på dagtid og fungerte veldig godt, sov bare om natten. En liten tilvenningsfase første dagen bare. Da jeg sluttet på seroquel og bare brukte litium og lamictal var jeg så trøtt at jeg måtte gå å legge meg å sove selv om jeg hadde venninner på besøk. Og zyprexa hadde utrolig god effekt på depresjonen. Hadde jeg ikke fått økt matlyst og vektøkning ville jeg vært frisk, utdannet og i full jobb den dag i dag. Jeg ble aldri trøtt på dagtid 

[Fionys]

13 minutter siden, Marye skrev:

Sånn hadde jeg det også, da jeg sluttet på zyprexa og seroquel. Måtte slutte på skolen fordi jeg maktet ikke stå opp. Men på f.eks zyprexa var jeg opplagt på dagtid og fungerte veldig godt, sov bare om natten. En liten tilvenningsfase første dagen bare. Da jeg sluttet på seroquel og bare brukte litium og lamictal var jeg så trøtt at jeg måtte gå å legge meg å sove selv om jeg hadde venninner på besøk. Og zyprexa hadde utrolig god effekt på depresjonen. Hadde jeg ikke fått økt matlyst og vektøkning ville jeg vært frisk, utdannet og i full jobb den dag i dag. Jeg ble aldri trøtt på dagtid 

De har jo en slags plan og jeg må prøve ut en ting av gangen. Det tar sin tid med opptrapping fordi jeg får ekstremt mye bivirkninger, så må man gå en stund på medisin for å trappe ned hvis det ikke funker. Det er vanskelig å holde motivasjon oppe når det tar så lang tid og man egentlig ikke har motivasjon. Jeg forventer ikke lenger å bli helt bra, men hvis jeg kunne blitt litt bedre slik at jeg ikke føler litt mer livsglede og livslyst.

[Marye]

5 minutter siden, Fionys skrev:

De har jo en slags plan og jeg må prøve ut en ting av gangen. Det tar sin tid med opptrapping fordi jeg får ekstremt mye bivirkninger, så må man gå en stund på medisin for å trappe ned hvis det ikke funker. Det er vanskelig å holde motivasjon oppe når det tar så lang tid og man egentlig ikke har motivasjon. Jeg forventer ikke lenger å bli helt bra, men hvis jeg kunne blitt litt bedre slik at jeg ikke føler litt mer livsglede og livslyst.

Jeg hadde det så jævlig at kroppen bare begynte hyle Av psykisk smerte så naboene hørte meg før jeg fikk medisin. 
da jeg ble innlagt måtte jeg dopes ned på flytende nozinan før medisinen virket fordi jeg ikke maktet leve 

zyprexa og seroquel Osv fikk jeg samtidig med antidepressiva, litium og Lamictal men sistnevnte var i for lave doser så zyprexaen gjorde meg god som gull. Jeg sovnet på kvelden, sto opp uten prob på morgenen, tok buss til skolen i kjempegodt humør, fikk skryt av lærerne på skolen. Nesten sang på vei hjem. Ryddet rommet, gjorde lekser, fungerte glimrende. Hadde det godt.så måtte jeg av zyprexa og maktet ikke annet enn å sove, uutholdelig å leve og sluttet på skolen

[AnonymBruker]

På 9.3.2020 den 22.34, Fionys skrev:

Etter 4 år med prøving og feiling kjenner jeg at jeg begynner å bli lei medisiner. Det tar evighets lang tid å trappe opp for så å trappe ned når det ikke funker, for så å ønske å prøve seg uten for å se at det ikke funker. Det føles som en umulighet å finne en eller flere medisiner som funker og som man kan leve med. Det er en evig tålmodighetsprøve og man tenker at denne gangen skal det bli bra. Man får i alle fall trent om tålmodigheten, så det er jo positivt 🙂

Hvis du kan rope dette i butikken, hvorfor skriver du det her da?

Anonymkode: f7d3f...65a

[AnonymBruker]

På 10.3.2020 den 7.52, Fionys skrev:

Kompleks ptsd og bp2. Blir ikke kvitt depresjon og har prøvd AD (ssri og snri). Nå bruker jeg Lamictal og Litium, mest sannsynlig blir det lagt til Wellbutrin også. Begynner å miste håpe på at jeg i det hele tatt kommer til å bli kvitt depresjon. Hvis dette ikke virker så er det snakk om at det beste er at jeg blir innlagt, noe jeg har sagt ja til hvis det trengs, men at det er siste løsning for meg.

Roper du dette du skriver her i butikken? Stakkars folk som må høre på deg da! Tror du trenger mye hjelp, for det er absolutt ikke greit å verken rope slikt i butikker eller å skrive om slike problemer her som du gjør her. Makan! Skjerp deg! 

Anonymkode: f7d3f...65a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Roper du dette du skriver her i butikken? Stakkars folk som må høre på deg da! Tror du trenger mye hjelp, for det er absolutt ikke greit å verken rope slikt i butikker eller å skrive om slike problemer her som du gjør her. Makan! Skjerp deg! 

Anonymkode: f7d3f...65a

Hva snakker du om?

Anonymkode: fbc90...762

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva snakker du om?

Anonymkode: fbc90...762

Fionys skrev i en annen tråd at man like gjerne kunne rope ut selvmordstankene sine i butikken som å skrive om den her.

Så var det nok noen som hengte seg veldig opp i akkurat det...

[Gondor]

På 9.3.2020 den 22.34, Fionys skrev:

Etter 4 år med prøving og feiling kjenner jeg at jeg begynner å bli lei medisiner. Det tar evighets lang tid å trappe opp for så å trappe ned når det ikke funker, for så å ønske å prøve seg uten for å se at det ikke funker. Det føles som en umulighet å finne en eller flere medisiner som funker og som man kan leve med. Det er en evig tålmodighetsprøve og man tenker at denne gangen skal det bli bra. Man får i alle fall trent om tålmodigheten, så det er jo positivt 🙂

Jeg skjønner deg så godt! Psykiateren min og jeg holdt på i årevis før vi fant den riktige medisinkombinasjonen. Nå står jeg på Lamictal,  2 ad og en liten dose ap og det fungerer bra. Jeg går ikke rundt og innbiller meg at jeg aldri vil få dårlige perioder igjen. Ved juletider i fjor gikk jeg ned ett mg for mye på ap og det gikk rett ad undas. 

Håper du og behandleren din finner riktig dose til slutt!