Hvordan har dere det ? Rapport herifa 🙂

[Shira!]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

I min organisasjon har det vært en enorm e-postutveksling om hvordan årsmøtet i april skal håndteres eller når det skal flyttes til. Coronaviruset må koste det offentlige Norge enorme summer, særlig innen helsevesenet, men i dette tilfellet ser man kanskje ikke på kroner og øre - ikke enda. Nå dreier alt seg om å redde liv. Innstrammingene som følge av dette vil vi nok se i ettertid. Jeg tenker også på den ekstreme produksjonen av informasjon som legges ut på internett av organisasjoner og offentlige innstanser enten det være seg direktorat, kommuner, organisasjoner osv.Det må dreie seg om mange av årsverk som går med til å produsere all denne teksten.

Dette kommer til å koste ja. Jeg tror vi ikke helt kan se for oss sluttsummen, den blir nok samlet svært høy.

I pasientorganisasjon jeg er med i, der avlyste vi før det kom tiltak fra det offentlige, vi har noen sårbare medlemmer, så vi tok ikke sjangsen på å gjennomføre noe. Det som ble gjennomført før det, ble det endel restriksjoner på, da vi var på hugget tidlig.

 

Jeg er med i Røde Kors lokalt, vi jobber på spreng for å kartlegge hva vi kan bistå med, uten å utsette oss selve, samtidig med høyt fokus på å ikke spre smitte. Her er alt avlyst, men siden organisasjonen er stor, så kan endel utføres digitalt, som diverse møter på distriktsnivå. Her er jo også midler tilgjengelig, det har jo ikke mindre pasientorganisasjoner f.eks, der er økonomien mye mer sårbar.

[stjernestøv]

Holder meg borte fra folk bortsett fra dem jeg bor med og ingen får komme inn her, irriterer meg på bror min som går flere ganger for dagen til våre eldre foreldre som er i risikogruppen. Min bror jobber på bedrift med masse folk, og går mye ute og menger seg med folk. Har gitt han beskjed men det bryr han seg ikke om. 

[Nicklusheletida]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Holder meg borte fra folk bortsett fra dem jeg bor med og ingen får komme inn her, irriterer meg på bror min som går flere ganger for dagen til våre eldre foreldre som er i risikogruppen. Min bror jobber på bedrift med masse folk, og går mye ute og menger seg med folk. Har gitt han beskjed men det bryr han seg ikke om. 

Det forstår jeg . Vi holder oss unna foreldrene mine nå. Min far vil ikke tåle corona. Det regner jeg nesten som sikkert. 

Vi var ute og gikk en tur nå. Valgte å gå i nærområdet. Nesten ikke folk ute. Deilig å få litt frisk luft 🙂

[stjernestøv]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det forstår jeg . Vi holder oss unna foreldrene mine nå. Min far vil ikke tåle corona. Det regner jeg nesten som sikkert. 

Vi var ute og gikk en tur nå. Valgte å gå i nærområdet. Nesten ikke folk ute. Deilig å få litt frisk luft 🙂

Ja det er nok best å holde seg unna eldre foreldre,tror ikke min far vil tåle det heller. Har lest at røykere også er i risikogruppen og jeg røyker jo, blir nervøs av det da. 

Ja er nok godt med litt frisk luft. 

[påskelilje]

Mannen og jeg var i skogen i dag. Masse folk som gikk tur i finværet, men det virket som om de fleste var nøye når de traff kjente å holde et par meters avstand.

I ettermiddag var vi ute hos min far, men bare i hagen en times tid, uten nærkontakt. Banket på hos min søster og vi pratet et par minutter med 2 meters avstand.

Ellers er det nå lørdagskveld i heimen med taco snart og begge tenåringene hjemme 💚💚💚💚

[cilie]

Jeg har gått tur i sola ved havet. Nå smyger halsvondt og litt rar pust seg på igjen. Hver kveld, natt og morgen. Er bekymret for å ikke være «frisk og rask» om jeg får Corona. 

Endret 14. mars 2020 av cilie

[emilie321]

18 minutter siden, cilie skrev:

Jeg har gått tur i sola ved havet. Nå smyger halsvondt og litt rar pust seg på igjen. Hver kveld, natt og morgen. Er bekymret for å ikke være «frisk og rask» om jeg får Corona. 

Håper virkelig du snart blir bra

Jeg har vært ute i hagen å kost meg i sola i dag.  Har pratet en times tid med min datter på telefonen og det gjorde godt. Hun er ikke helt bra, så hun holder seg unna meg nå. Akkurat nå så ser jeg på Kompani Lauritzen. Litt artig program

[Pallida]

Jeg kjenner det er deilig å ha «lov» til å bare være hjemme. Falle til ro, etter noen hektiske dager med mye uvisshet. Vi har handlet inn en del mat, min mann har hjemmekontor og vi tar sikte på rolige dager en tid framover. Har ellers nok av mindre prosjekter å ta fatt på, om rastløsheten skulle slå inn. Mine voksne barn befinner seg andre steder i inn- og utland, men har det heldigvis bra der de er. 

Har ingen store bekymringer på egne eller de nærmeste sine vegne rent helsemessig, men kjenner i likhet med de fleste andre uro og usikkerhet over hvordan det vil bli med alt, framover. Hvor alvorlig og langvarig dette blir, både for liv/helse, økonomi og diverse andre forhold. 

Tenker også at det vil bli krevende for mange rent eksistensielt, når den vante hverdagen blir borte. Man skal ikke undervurdere verdien i både rutiner og atspredelser som gjør at hverdagen flyter greit - og som nå plutselig blir borte for manges del, kanskje for en lengre periode. 

[Eva Sofie]

3 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det forstår jeg . Vi holder oss unna foreldrene mine nå. Min far vil ikke tåle corona. Det regner jeg nesten som sikkert. 

 

Jeg blir litt oppgitt over min svoger. Han går ut på utesteder og tar offentlig transport og lever sitt eget liv tilnærmet som normalt, men er den eneste som har mulighet til å hjelpe sin egen 83 år gamle far som har nok av helseplager fra før. Faren er dog ikke i risikogruppen for annet enn å være eldre enn 65 år, men det er alvorlig nok. Han utsetter jo sin egen far for potensielt mye smitte når han omgås så mange folk og ikke følger myndighetenes anbefalinger.

[Nicklusheletida]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg blir litt oppgitt over min svoger. Han går ut på utesteder og tar offentlig transport og lever sitt eget liv tilnærmet som normalt, men er den eneste som har mulighet til å hjelpe sin egen 83 år gamle far som har nok av helseplager fra før. Faren er dog ikke i risikogruppen for annet enn å være eldre enn 65 år, men det er alvorlig nok. Han utsetter jo sin egen far for potensielt mye smitte når han omgås så mange folk og ikke følger myndighetenes anbefalinger.

Jeg skjønner at du blir oppgitt over det ☹️

Den største bekymringen jeg har akkurat nå, er sønnen min. Han bor i et hus med flere studenthybler og alle studenter har reist hjem bortsett fra han. Han er helt alene. Han har immunsvikt og vurderte det slik at det var tryggere å være der enn å komme hjem, men nå føler jeg på meg at det begynner å gå ut over psyken hans (han har tidligere slitt med den). Jeg tror ikke han tåler å sitte alene med de tunge tankene jeg tror han sliter med og at dette bare vil forverre seg etter som tiden går.

Så i morgen kjører vi og henter han hjem tross risikoen som ligger i det 

Både samboer og jeg har hjemmekontor om dagen og for å få plass til han hjemme hos oss, må vi sende yngstedatteren til faren sin som sitter i karantene. Der bor også eldstedatteren som jobber på sykehus og fort kan dra med seg smitte hjem fra sykehuset.

Det blir å måtte velge mellom to onder ☹️ Vurderer det slik at sjansen for at han skal begynne å slite med psyken er større enn at han skal dø av viruset. 

Huff, vanskelig situasjon som jeg så for meg for noen uker siden at vi kunne komme opp i. 

 

 

Endret 15. mars 2020 av Nicklusheletida
.

[emilie321]

33 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skjønner at du blir oppgitt over det ☹️

Den største bekymringen jeg har akkurat nå, er sønnen min. Han bor i et hus med flere studenthybler og alle studenter har reist hjem bortsett fra han. Han er helt alene. Han har immunsvikt og vurderte det slik at det var tryggere å være der enn å komme hjem, men nå føler jeg på meg at det begynner å gå ut over psyken hans (han har tidligere slitt med den). Jeg tror ikke han tåler å sitte alene med de tunge tankene jeg tror han sliter med og at dette bare vil forverre seg etter som tiden går.

Så i morgen kjører vi og henter han hjem tross risikoen som ligger i det 

Både samboer og jeg har hjemmekontor om dagen og for å få plass til han hjemme hos oss, må vi sende yngstedatteren til faren sin som sitter i karantene. Der bor også eldstedatteren som jobber på sykehus og fort kan dra med seg smitte hjem fra sykehuset.

Det blir å måtte velge mellom to onder ☹️ Vurderer det slik at sjansen for at han skal begynne å slite med psyken er større enn at han skal dø av viruset. 

Huff, vanskelig situasjon som jeg så for meg for noen uker siden at vi kunne komme opp i. 

 

 

Skjønner godt at dette er en vanskelig situasjon for deg/dere.

Selv hadde jeg nok gjort akkurat det samme. Utrolig vondt når ens eget barn sliter. 

En annen ting,  er hvis han skulle bli syk, så er det godt å ha noen trygge rundt seg.  Får virkelig håpe at dere holder dere friske.

[Eva Sofie]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Den største bekymringen jeg har akkurat nå, er sønnen min. Han bor i et hus med flere studenthybler og alle studenter har reist hjem bortsett fra han. Han er helt alene. Han har immunsvikt og vurderte det slik at det var tryggere å være der enn å komme hjem, men nå føler jeg på meg at det begynner å gå ut over psyken hans (han har tidligere slitt med den). Jeg tror ikke han tåler å sitte alene med de tunge tankene jeg tror han sliter med og at dette bare vil forverre seg etter som tiden går.

Så i morgen kjører vi og henter han hjem tross risikoen som ligger i det 

 

Du/dere gjør akkurat som jeg tenkte at var kanskje en mulighet for at dere kunne før jeg leste det i innlegget, og jeg tror dere gjør en riktig prioritering, selv om den er utrolig vanskelig. Det ene søskenet fremfor det andre og utsette det ene for smitte og det andre for psykisk uhelse. Den psykiske helsen er viktig å ta vare på både for akkurat her og nå, men også for tiden fremover.

Samboeren min sa det senest i dag - jeg er glad vi er to nå i corona-virustidene. Jeg håper at hjelpetelefonene holder linjene åpne for alle som føler at de trenger å ha noen å snakke med. Hjemmebesøk fra frivillige organisasjoner har vel stoppet sin virksomhet nå i tråd med myndighetenes retningslinjer. Det er lett å føle seg ekstra ensom når daglige aktiviteter stopper opp, mange fritidstilbud reduseres, det blir mindre å finne på ute i samfunnet og vi oppfordres til å holde oss hjemme.

Hva skulle vi ha gjort uten internett og telefon?

[Gjest Gargamel]

7 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skjønner at du blir oppgitt over det ☹️

Den største bekymringen jeg har akkurat nå, er sønnen min. Han bor i et hus med flere studenthybler og alle studenter har reist hjem bortsett fra han. Han er helt alene. Han har immunsvikt og vurderte det slik at det var tryggere å være der enn å komme hjem, men nå føler jeg på meg at det begynner å gå ut over psyken hans (han har tidligere slitt med den). Jeg tror ikke han tåler å sitte alene med de tunge tankene jeg tror han sliter med og at dette bare vil forverre seg etter som tiden går.

Så i morgen kjører vi og henter han hjem tross risikoen som ligger i det 

Både samboer og jeg har hjemmekontor om dagen og for å få plass til han hjemme hos oss, må vi sende yngstedatteren til faren sin som sitter i karantene. Der bor også eldstedatteren som jobber på sykehus og fort kan dra med seg smitte hjem fra sykehuset.

Det blir å måtte velge mellom to onder ☹️ Vurderer det slik at sjansen for at han skal begynne å slite med psyken er større enn at han skal dø av viruset. 

Huff, vanskelig situasjon som jeg så for meg for noen uker siden at vi kunne komme opp i. 

 

 

Jeg ville også hentet ham hjem hvis jeg var i din situasjon.

[påskelilje]

7 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skjønner at du blir oppgitt over det ☹️

Den største bekymringen jeg har akkurat nå, er sønnen min. Han bor i et hus med flere studenthybler og alle studenter har reist hjem bortsett fra han. Han er helt alene. Han har immunsvikt og vurderte det slik at det var tryggere å være der enn å komme hjem, men nå føler jeg på meg at det begynner å gå ut over psyken hans (han har tidligere slitt med den). Jeg tror ikke han tåler å sitte alene med de tunge tankene jeg tror han sliter med og at dette bare vil forverre seg etter som tiden går.

Så i morgen kjører vi og henter han hjem tross risikoen som ligger i det 

Både samboer og jeg har hjemmekontor om dagen og for å få plass til han hjemme hos oss, må vi sende yngstedatteren til faren sin som sitter i karantene. Der bor også eldstedatteren som jobber på sykehus og fort kan dra med seg smitte hjem fra sykehuset.

Det blir å måtte velge mellom to onder ☹️ Vurderer det slik at sjansen for at han skal begynne å slite med psyken er større enn at han skal dø av viruset. 

Huff, vanskelig situasjon som jeg så for meg for noen uker siden at vi kunne komme opp i. 

 

 

Det ville jeg også ha gjort. 

Vår sønn er i England, og der er de jo så ufattelig tafatte og treige i forhold til resten av Europa! Universitetet hans sier at dersom han reiser til Norge nå, vil han mest sannsynlig miste studieplassen sin. Alt er som normalt av forelesninger, treninger,  sosiale arrangement,  folk i gatene og på butikker og kaféer... Han synes det er vanskelig å vite om han skal følge britiske myndigheters råd (om å leve omtrent som normalt og bli) eller komme hjem...

[påskelilje]

13 timer siden, cilie skrev:

Jeg har gått tur i sola ved havet. Nå smyger halsvondt og litt rar pust seg på igjen. Hver kveld, natt og morgen. Er bekymret for å ikke være «frisk og rask» om jeg får Corona. 

Hvordan går det med deg i dag?

[Gjest Gargamel]

13 timer siden, cilie skrev:

Jeg har gått tur i sola ved havet. Nå smyger halsvondt og litt rar pust seg på igjen. Hver kveld, natt og morgen. Er bekymret for å ikke være «frisk og rask» om jeg får Corona. 

Jeg tenker at dette er en dugnad vi gjør for de eldre, og for at helsevesenet ikke skal kollapse. Det finnes ingen garantier i livet, men korona er ingen stor trussel mot deg personlig.

Hvis du har korona så er du ferdig med den saken om to uker. 

[cilie]

16 minutter siden, påskelilje skrev:

Det ville jeg også ha gjort. 

Vår sønn er i England, og der er de jo så ufattelig tafatte og treige i forhold til resten av Europa! Universitetet hans sier at dersom han reiser til Norge nå, vil han mest sannsynlig miste studieplassen sin. Alt er som normalt av forelesninger, treninger,  sosiale arrangement,  folk i gatene og på butikker og kaféer... Han synes det er vanskelig å vite om han skal følge britiske myndigheters råd (om å leve omtrent som normalt og bli) eller komme hjem...

Uff, fins det noen som kan hjelpe han? Ansa? Forsikring? Ikke greit at han ev. mister studieplass. 

[cilie]

17 minutter siden, påskelilje skrev:

Hvordan går det med deg i dag?

 

11 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tenker at dette er en dugnad vi gjør for de eldre, og for at helsevesenet ikke skal kollapse. Det finnes ingen garantier i livet, men korona er ingen stor trussel mot deg personlig.

Hvis du har korona så er du ferdig med den saken om to uker. 

Jeg er ikke veldig bekymret på egne vegne altså. Mer bekymret over at formen har vært av og på slik siden senhøst, med skikkelig utbrudd og antibiotika i jula. Jeg tror jeg skriver om det her for jeg håper noen skal komme med en årsak😅 Selv er jeg innom kronisk faryngitt,  kyssesyke, hjernesvulst(en sjelden gang), B12-mangel, bør fjerne mandler - osv... Eller bare uheldig, sliten, søvnmangel osv. 

Status nå:  Vond hals og pust fra 05-tida, men sovet i perioder etterpå. Vondt hode og to vonde jeksler- kjennes ut som tannverk. Hadde d samme i høst - fant ikke noe hos tannlegen. Har ikke øvrige symt på bihulebetennelse. Lettelse med hjemmekontor i morgen. 

 

[laban]

7 minutter siden, cilie skrev:

Vondt hode og to vonde jeksler- kjennes ut som tannverk. Hadde d samme i høst - fant ikke noe hos tannlegen.

Det kan forekomme ved influensaliknende sykdom som gir "verking i kroppen" (har jeg hørt, jeg har ikke noen lenke til faglig uttalelse). Det er kjeven og tannrøttene som rammes av de samme litt diffuse muskelsmertene som resten av kroppen, ved slik sykdom. 

[Lillemus]

1 time siden, påskelilje skrev:

Det ville jeg også ha gjort. 

Vår sønn er i England, og der er de jo så ufattelig tafatte og treige i forhold til resten av Europa! Universitetet hans sier at dersom han reiser til Norge nå, vil han mest sannsynlig miste studieplassen sin. Alt er som normalt av forelesninger, treninger,  sosiale arrangement,  folk i gatene og på butikker og kaféer... Han synes det er vanskelig å vite om han skal følge britiske myndigheters råd (om å leve omtrent som normalt og bli) eller komme hjem...

Har en niese som går ett år på vgs i England og der er alle utenlandselever hjemsendt for et par dager siden, tror hun kom hjem på fredag. Men det er vel litt annerledes med vgs enn med universitetet.