Uføretrygd

[AnonymBruker]

Behandler prøver å hjelpe meg så mye, og jeg er veldig takknemlig for det. Men. Jeg føler jeg ikke klarer skole/arbeid akkurat nå, men behandler prøver å tilrettlegge for meg. Men selv om hn tilrettlegge for meg, føler jeg meg ikke helt på toppen nå. Jeg sliter med traumeproblematikk/sosial angst/depresjon/personlighetsforstyrrelser. Jeg ønsker uføretrygd for å redusere stress/jobbe med meg selv, slik at jeg best kan håndtere livet generelt. Men jeg vet at det å bli ufør er farlig, for det kan være vanskelig å komme seg ut av det, akkurat som rus. Men jeg føler likevel at det er et riktig valg. Hva synes dere?

Anonymkode: 22d3f...b8a

[kupton]

Det er regler for hva en må gjennom før en får uføretrygd. Sykemelding 1 år. AAP osv. Har du gått denne løypa?

[AnonymBruker]

1 minute ago, kupton said:

Det er regler for hva en må gjennom før en får uføretrygd. Sykemelding 1 år. AAP osv. Har du gått denne løypa?

Er på AAP. Har prøvd både jobb og skole, og begge mislyktes. 

Anonymkode: 22d3f...b8a

[AnonymBruker]

De som blir uføre fortsetter gjerne å være det. Det er en ytelse for kronikere stort sett. Mener å ha hørt att du på en måte ikke velger søketidspunktet selv, men att det kommer ett klarsignal for å søke.

Selv fikk jeg brev i posten. Men det er mange år siden.

Anonymkode: d90e0...fb7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er på AAP. Har prøvd både jobb og skole, og begge mislyktes. 

Anonymkode: 22d3f...b8a

Hvor lenge på aap? Du må uansett ikke finne på å søke før du får klarsignal fra nav.

Anonymkode: aee93...4a4

[XbellaX]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Behandler prøver å hjelpe meg så mye, og jeg er veldig takknemlig for det. Men. Jeg føler jeg ikke klarer skole/arbeid akkurat nå, men behandler prøver å tilrettlegge for meg. Men selv om hn tilrettlegge for meg, føler jeg meg ikke helt på toppen nå. Jeg sliter med traumeproblematikk/sosial angst/depresjon/personlighetsforstyrrelser. Jeg ønsker uføretrygd for å redusere stress/jobbe med meg selv, slik at jeg best kan håndtere livet generelt. Men jeg vet at det å bli ufør er farlig, for det kan være vanskelig å komme seg ut av det, akkurat som rus. Men jeg føler likevel at det er et riktig valg. Hva synes dere?

Anonymkode: 22d3f...b8a

 

 

Jeg ville lagt ned en betydelig innsats i å forsøke ulike stillings% sammen med NAV. Noen timer arbeid i uken er en sterkt undervurdert medisin for mange psykiske lidelser. Sjekk ut om ditt NAV har IPS: 

 

https://www.napha.no/content/20131/Individuell-jobbstotte-IPS

https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/psykiske-helseproblemer/individuell-jobbstotte-ips

Endret 13. mars 2020 av XbellaX

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Behandler prøver å hjelpe meg så mye, og jeg er veldig takknemlig for det. Men. Jeg føler jeg ikke klarer skole/arbeid akkurat nå, men behandler prøver å tilrettlegge for meg. Men selv om hn tilrettlegge for meg, føler jeg meg ikke helt på toppen nå. Jeg sliter med traumeproblematikk/sosial angst/depresjon/personlighetsforstyrrelser. Jeg ønsker uføretrygd for å redusere stress/jobbe med meg selv, slik at jeg best kan håndtere livet generelt. Men jeg vet at det å bli ufør er farlig, for det kan være vanskelig å komme seg ut av det, akkurat som rus. Men jeg føler likevel at det er et riktig valg. Hva synes dere?

Anonymkode: 22d3f...b8a

Jeg har tro på å jobbe eller studere redusert, men tror man ofte lurer seg selv ved å tenke at man først skal få orden på livet generelt og så begynne å studere eller jobbe. Å være i jobb eller studier er jo nettopp en stor del av livet for de fleste, og det å velge uføretrygd er ofte starten på et liv utenfor viktige fellesskap. Hvis du ikke allerede er ved enden av mulighet for AAP, så ville jeg ha forsøkt enten jobb eller studier ca 50 % fra høsten av. 

[Gjest Fastnick]

1 time siden, XbellaX skrev:

Jeg ville lagt ned en betydelig innsats i å forsøke ulike stillings% sammen med NAV. Noen timer arbeid i uken er en sterkt undervurdert medisin for mange psykiske lidelser. 

Det har vist seg å stemme for meg. Jeg har vært ufør i mange år, men nå da ungene flyttet hjemmefra var det altfor trist å gå hjemme. Så jeg har fått meg en liten jobb på 9 timer i uka ved siden av trygda, og det gjør meg godt å komme ut litt, se folk/snakke med folk, og ikke minst fremdeles føle seg nyttig til noe.