Har du noen gang ikke blitt trodd?

[AnonymBruker]

Har du opplevd å ikke bli trodd/stolt på når du faktisk har fortalt sannheten til helsepersonell? 

Med meg har det skjedd kun en gang. Likevel er det Så vanskelig å komme over, selv om jeg har fått veldig mye god hjelp ellers. 

Anonymkode: 7449d...9cb

[Marye]

Opplevde å ikke bli trodd på DOL for mange år siden da jeg nok var 16 år

hadde buss inn til bye og forspist meg til det ekstreme. Satt ute på en trapp og følte mei såååå dårlig. Gikk til slutt til togstasjonen og spydde lilevel.

så skriver et brødhuer på DOL at dette bare faker jeg!!

husker jeg ble veldig såret!!! 20 år siden og stikker enda 

[Worrisome Plenty]

Jeg traff en psykiater på legevakten som sa att jeg ikke hadde schizofreni men OCD. Han bagatelliserte det hele, og trodde ikke jeg ville få noe behandling av DPS. Men han oppfordret meg til å ta Zoloft. Zoloften gjorde alt mye verre, og jeg ble psykotisk. Så mitt forsøk på å komme ut av en begynnende sykdom, ble bare møtt av ett skuldertrekk, og bagatelisering. Det tok over ett år å komme over psykosen som oppstod da jeg fikk zoloft. Og det ødela forholdet mitt, og jeg blamerte meg ute blant folk. For eksempel ved å krangle høylytt med de implanterte tankene.

Enda jeg sa til psykiateren att jeg hadde diagnosen schizofreni. Han ødela mye for meg med sin nonsjalanse. Til hans forsvar kan jeg si att mine "psykoser er veldig influert av tvang" og det starter gjerne med tvang før virkelighetsbrist kommer.

[AnonymBruker]

Ja. Etter mange år i terapi turte jeg endelig å fortelle om en detaljert hendelse i overgrepssituasjon. Psykiateren begynte å snakke om «falske minner». Åpnet meg aldri igjen..

Anonymkode: b11c1...1c8

[AnonymBruker]

Jeg har alltid blitt trodd. 

Anonymkode: 3002c...8e7

[emilie321]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Etter mange år i terapi turte jeg endelig å fortelle om en detaljert hendelse i overgrepssituasjon. Psykiateren begynte å snakke om «falske minner». Åpnet meg aldri igjen..

Anonymkode: b11c1...1c8

Du må ikke bry deg om at en ikke tror deg.

Stol på deg selv. Hvorfor la en ødelegge slik at du ikke skal kunne få det bedre?

 

 

[AnonymBruker]

Ja, hadde klare symptomer på en sykdom, som jeg sa jeg trodde jeg hadde. Måtte gå til fire leger før jeg ble trodd av den fjerde og sendt på MR. Og ja, jeg hadde denne sykdommen. Har brukt lang tid på å komme over det, er nok ikke over det ennå. Mistet all tillit til helsevesenet og har fremdeles ikke fått den tilbake.

Anonymkode: ed11c...7e3

[AnonymBruker]

8 timer siden, Worrisome Plenty skrev:

Jeg traff en psykiater på legevakten som sa att jeg ikke hadde schizofreni men OCD. Han bagatelliserte det hele, og trodde ikke jeg ville få noe behandling av DPS. Men han oppfordret meg til å ta Zoloft. Zoloften gjorde alt mye verre, og jeg ble psykotisk. Så mitt forsøk på å komme ut av en begynnende sykdom, ble bare møtt av ett skuldertrekk, og bagatelisering. Det tok over ett år å komme over psykosen som oppstod da jeg fikk zoloft. Og det ødela forholdet mitt, og jeg blamerte meg ute blant folk. For eksempel ved å krangle høylytt med de implanterte tankene.

Enda jeg sa til psykiateren att jeg hadde diagnosen schizofreni. Han ødela mye for meg med sin nonsjalanse. Til hans forsvar kan jeg si att mine "psykoser er veldig influert av tvang" og det starter gjerne med tvang før virkelighetsbrist kommer.

Nå opplever jeg at du bagatelliserer OCD. Jeg hadde OCD men opplevde å ikke bli trodd sånn generelt. Min OCD ble helt klart utløst av et traume og depresjon/ angst som følge av det. Traumet og depresjonen ble ikke tatt tak i. Psykologen på DPSen bagatelliserte problemene mine pga tvang  og sa rett ut at alt jeg tenkte og hadde opplevd var tvangstanker. Latterliggjorde det jeg sa. Jeg mistet selvtillit og følte meg umyndiggjort Gikk med sterke plager lenge uten å bli tatt på alvor. Ble heller ikke tilbudt medisiner. Det hele førte til uføretrygd og jeg sliter enda med måten jeg ble møtt på. Har senere fått en PTSDdiagnose og er mer og mindre konstant deprimert. Blir nå tatt på alvor og men skaden har skjedd. 

Anonymkode: d4a55...e3f

[FjellOgDalar]

Jeg har alltid blitt trodd på at jeg har slitt, men noen har bagatellisert ting opp igjennom. Det verste var en psykolog jeg var bort midt i tenårene. I følge henne hadde jeg bare identitetsproblematikk. Depresjonen jeg strevde med varte i flere måneder før den slapp taket. Seinere i livet har jeg for det meste fått skikkelig hjelp etter jeg til slutt kom til en dyktig fastlege som forsto alvoret, stilte de rette spørsmålene og henviste meg videre. 

[påskelilje]

En gang hadde jeg brukt veldig lang tid på butikken (satt lenge i bilen og hørte på musikk og var på mobilen - slappet av 😄 + tok meg goood tid på handlerunden... Da jeg kom hjem, trodde ikke mannen min at jeg bare hadde vært på butikken,  jeg "måtte" ha gjort noe annet og, som jeg ikke ville fortelle om ...

Jeg ble ufattelig overrasket og sint for at han mistrodde meg.  Vi hadde da noen gode venner der den ene  hadde rundlurt den andre i flere måneder og vært utro. At mannen min da tenkte at jeg holdt på med det samme, skuffet meg.

Det er kun den ene gangen noe sånt har skjedd. Så vi satte en strek over det.

[Hodestups]

Mange ganger.

Det er dessverre heller regelen enn unntaket. Jeg har dog lært meg å snakke på en slik måte at de har begynt å tro på meg (refererer til forskning etc.)