Krise oppå krisen

[AnonymBruker]

Hvordan takler man en personlig krise på toppen av corona-krisen? Jeg er knust fordi jeg har innsett at jeg har mistet ting som betydde mye for meg og hvor ille jeg er siden dette skjer. Kjemper mot tårene. Vil bare dra hjem fra jobb fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg klare å holde maska. Kan ikke snakke med noen om det. Takker for alle råd nå, jeg har andre ting som skjer også og har ingen å støtte meg til. Jeg er nå alene og søker derfor hjelp her. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å bukke under. For jeg er ikke psykisk sterk. Jeg bare kan ikke bukke under nå fordi jeg har en viktig jobb under corona-krisen. 

Anonymkode: fc823...61f

[Pallida]

Du vil ikke bukke under. Du vil klare dette, på samme måte som du alltid har klart deg tidligere. Det er smertefullt å ha det sånn og du er nok redd for å miste kontrollen. Det er en vond plass å være, jeg vet. Likevel: livet bærer, slik det alltid har gjort tidligere. Ett skritt, en time, en dag om gangen. Også dette vil gå over.

Du kan. Du klarer. Selv om det ikke oppleves sånn, akkurat nå. 

[frosken]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler man en personlig krise på toppen av corona-krisen? Jeg er knust fordi jeg har innsett at jeg har mistet ting som betydde mye for meg og hvor ille jeg er siden dette skjer. Kjemper mot tårene. Vil bare dra hjem fra jobb fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg klare å holde maska. Kan ikke snakke med noen om det. Takker for alle råd nå, jeg har andre ting som skjer også og har ingen å støtte meg til. Jeg er nå alene og søker derfor hjelp her. 

Anonymkode: fc823...61f

Du har ganske mye erfaring med å ha vanskelige dager. Som tidligere så gjelder det å holde fokus på de konkrete oppgavene du har foran deg, og så vil følelsene etter hvert roe seg. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mari- skrev:

Du vil ikke bukke under. Du vil klare dette, på samme måte som du alltid har klart deg tidligere. Det er smertefullt å ha det sånn og du er nok redd for å miste kontrollen. Det er en vond plass å være, jeg vet. Likevel: livet bærer, slik det alltid har gjort tidligere. Ett skritt, en time, en dag om gangen. Også dette vil gå over.

Du kan. Du klarer. Selv om det ikke oppleves sånn, akkurat nå. 

Jeg bare klarer ikke å gjøre jobben min nå  vil jo bare grine og kjemper mot tårene. Jeg presser og kjemper. Jeg hadde fremgang og gjorde det virkelig bra - og så klarte jeg å ødelegge alt på en dag fordi jeg ikke taklet alt jeg sto i. Jeg har oppgaver jeg ikke klarer å gjennomføre.

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

Jeg fungerer ikke og er helt fjern. Jeg er knust innvendig og var helt utafor i kaffepausen. Prøver å late som alt er Ok men det skinner nok gjennom. Får ikke gjort noe. Vurderer nå å gå hjem fordi jeg ikke klarer å holde maska. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

Hvordan jeg takler det? 
AVLEDNING.

Anonymkode: b780d...b13

[Pallida]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare klarer ikke å gjøre jobben min nå  vil jo bare grine og kjemper mot tårene. Jeg presser og kjemper. Jeg hadde fremgang og gjorde det virkelig bra - og så klarte jeg å ødelegge alt på en dag fordi jeg ikke taklet alt jeg sto i. Jeg har oppgaver jeg ikke klarer å gjennomføre.

Anonymkode: fc823...61f

Kan du ta deg en pause et sted du er skjermet (toalett etc.) og lette på trykket ved å få gråte? Ingen skam i det, og nettopp i disse dager vil mange ha ekstra stor forståelse for at følelser kommer til uttrykk av ulike grunner og på ulikt vis. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler man en personlig krise på toppen av corona-krisen? Jeg er knust fordi jeg har innsett at jeg har mistet ting som betydde mye for meg og hvor ille jeg er siden dette skjer. Kjemper mot tårene. Vil bare dra hjem fra jobb fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg klare å holde maska. Kan ikke snakke med noen om det. Takker for alle råd nå, jeg har andre ting som skjer også og har ingen å støtte meg til. Jeg er nå alene og søker derfor hjelp her. 

Anonymkode: fc823...61f

Det kan jo i det minste være godt å ha noe annet å drive med enn å være hjemme. Det ville i hvertfall jeg synes om jeg var i en vanskelig tid. Det er vanskelig for 99 % av samfunnet akkurat nå, som man griner litt og har det tungt er det ganske gjenkjennelig for andre 🙂 

Anonymkode: 6d778...714

[AnonymBruker]

Takk for svarene. Dette går ikke bra. Jeg tar ting innover meg. Det blir bare verre. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

Jeg har mistet alt håp. Om alt. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet alt håp. Om alt. 

Anonymkode: fc823...61f

OK. Det er tungt nå men vi kommer oss da gjennom det selv om vi har personlige kriser på gang skal du se 🙂 

Anonymkode: 6d778...714

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OK. Det er tungt nå men vi kommer oss da gjennom det selv om vi har personlige kriser på gang skal du se 🙂 

Anonymkode: 6d778...714

Alt er så tungt og håpløst at jeg er sikker på at jeg kommer til å gå inn i en alvorlig depresjon. Jeg har vært der før. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt er så tungt og håpløst at jeg er sikker på at jeg kommer til å gå inn i en alvorlig depresjon. Jeg har vært der før. 

Anonymkode: fc823...61f

Ja det høres jo nesten ut som om du har bestemt deg for at det skal du uansett 🙂 De aller fleste av oss har det ganske tungt akkurat nå, endel av oss har i tillegg en svært krevende situasjon i privatlivet, men om vi bare tar en dag om gangen så går det meste. 

Anonymkode: 6d778...714

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det høres jo nesten ut som om du har bestemt deg for at det skal du uansett 🙂 De aller fleste av oss har det ganske tungt akkurat nå, endel av oss har i tillegg en svært krevende situasjon i privatlivet, men om vi bare tar en dag om gangen så går det meste. 

Anonymkode: 6d778...714

Jeg tror de fleste ville blitt dypt fortvilet hvis de fikk vite at det ikke er håp for en og samtidig visst at en har mistet det eneste en hadde å se frem til på fritiden. Jeg har ikke noe å leve for lenger. Og jeg har vært der før, gjennomgått den samme håpløshetsfølelsen. Ingen kan hjelpe meg. Livet mitt er over. Min far ødelag meg. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de fleste ville blitt dypt fortvilet hvis de fikk vite at det ikke er håp for en og samtidig visst at en har mistet det eneste en hadde å se frem til på fritiden. Jeg har ikke noe å leve for lenger. Og jeg har vært der før, gjennomgått den samme håpløshetsfølelsen. Ingen kan hjelpe meg. Livet mitt er over. Min far ødelag meg. 

Anonymkode: fc823...61f

Vi er faktisk ganske mange som ikke har så veldig mye å leve for lenger, men vi lever likevel og forsøker å holde ut, en dag om gangen. Litt om litt, med små steg, så skal det bli litt bedre enn det er i dag 🙂 

Anonymkode: 6d778...714

[AnonymBruker]

Jeg kom meg gjennom jobben på et vis, men jeg fikk ikke gjort stort, kun det aller nødvendigste. Alt fokus var på å ikke grine - presse sammen alt jeg kunne i brystet og ansiktet for å holde maska. Jeg klarer ikke en sånn dag til på jobb, så jeg holder meg hjemme i morgen. Jeg har hele helga å gråte på, og forhåpentligvis er jkke trykket like stort på mandag. Men ja, jeg er sikker på at jeg vil bli syk av dette fordi det er alt for mye å ta innover seg og bearbeide - bla alle tankene om hvilken forferdelig person jeg er og at jeg har dummet meg totalt ut overfor andre som sikkert ser ned på meg osv. Jeg har virkelig tapt ansikt. Jeg kan ikke slippe noen inn på meg mer fordi det bare ødelegger for meg. Det er så ille at jeg vil flytte herfra. Jeg er bare en byrde for andre om jeg slipper noen inn på meg og må vekk herfra og fra alt jeg kan som minner meg om det vonde. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kom meg gjennom jobben på et vis, men jeg fikk ikke gjort stort, kun det aller nødvendigste. Alt fokus var på å ikke grine - presse sammen alt jeg kunne i brystet og ansiktet for å holde maska. Jeg klarer ikke en sånn dag til på jobb, så jeg holder meg hjemme i morgen. Jeg har hele helga å gråte på, og forhåpentligvis er jkke trykket like stort på mandag. Men ja, jeg er sikker på at jeg vil bli syk av dette fordi det er alt for mye å ta innover seg og bearbeide - bla alle tankene om hvilken forferdelig person jeg er og at jeg har dummet meg totalt ut overfor andre som sikkert ser ned på meg osv. Jeg har virkelig tapt ansikt. Jeg kan ikke slippe noen inn på meg mer fordi det bare ødelegger for meg. Det er så ille at jeg vil flytte herfra. Jeg er bare en byrde for andre om jeg slipper noen inn på meg og må vekk herfra og fra alt jeg kan som minner meg om det vonde. 

Anonymkode: fc823...61f

OK, så om jeg griner på jobb fordi jeg har dte vanskelig så bør jeg flytte til en øde øy? 

Anonymkode: 6d778...714

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

OK, så om jeg griner på jobb fordi jeg har dte vanskelig så bør jeg flytte til en øde øy? 

Anonymkode: 6d778...714

Du forstår ikke. 

Det er ingen vits for meg å skrive mer om dette. Ingen kan hjelpe meg. 

Anonymkode: fc823...61f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår ikke. 

Det er ingen vits for meg å skrive mer om dette. Ingen kan hjelpe meg. 

Anonymkode: fc823...61f

Du sier jo rett ut at hvis jeg griner på jobb og knekker sammen fordi livet er vanskelig så har jeg tapt ansikt, dummet meg ut, og at det er så ille at jeg bare da må flytte.

Anonymkode: 6d778...714