Gå til innhold

Hvordan jobbe med eksponering i isolasjon?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg beklager, jeg så ikke tråden din før jeg postet denne, det er jo mye det samme. Har unnvikende pf og holder meg normalt i sjakk med å gå på jobb og ha kontakt med folk. Nå merker jeg som deg, at dagene blir lange, tunge, apatiske, giddesløse osv. og begynner å føle meg tom. Jeg har ingen å ringe eller ta kontakt med. Skal dette pågå i måneder eller kanskje hele 2020, vet jeg ikke hvordan dette skal gå. 

Anonymkode: 20451...d03

AnonymBruker
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, jeg så ikke tråden din før jeg postet denne, det er jo mye det samme. Har unnvikende pf og holder meg normalt i sjakk med å gå på jobb og ha kontakt med folk. Nå merker jeg som deg, at dagene blir lange, tunge, apatiske, giddesløse osv. og begynner å føle meg tom. Jeg har ingen å ringe eller ta kontakt med. Skal dette pågå i måneder eller kanskje hele 2020, vet jeg ikke hvordan dette skal gå. 

Anonymkode: 20451...d03

Har du ikke mann og unger, da? Eller blander jeg deg med en annen

Anonymkode: 7ab4d...2aa

AnonymBruker
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan man gjøre for å bli bedre, eller iallefall ikke bli dårligere, når man er tvunget til å være huleboer i disse tider? 

Anonymkode: 20451...d03

kanskje du kan kontakte noen venner på skype og ta en "kaffe-date" med dem? Benytte muligheten til å melde deg inn i en lesesirkel, enten med kjente eller noen ukjente i de mange ulike gruppene på facebook. Være ringekompis for noen som trenger å snakke (slik du også gjør 🙂 ). gå noen fine turer, sette pris på at vi egentlig er heldige, men det handler om å være kreativ når vi skal ha kontakt med andre. Fordi om vi må være huleboere betyr ikke det at vi ikke kan ha like mye og kanskje enda mer kontakt med andre :) 

Anonymkode: 02388...648

Hva med å gå tur? Da får du sett folk hvertfall, og frisk luft og bevegelse gjør jo godt for kropp og hode. Selv om man skal holde god avstand, kan man møte blikket til andre. Våge seg på et lite smil, hvis det kjennes naturlig. Sånne små øyeblikks-møter, hvor man uventet ser og blir sett av noen i forbifarten kan gjøre meg varm om hjertet på en ellers grå dag. Ikke alltid jeg vil  være eller er bevisst på å være tilgjengelig, men når det skjer, tenker jeg alltid at jeg må bli flinkere til å se livet som rører seg rundt meg. 

 

 

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...