Glitter Skrevet 28. mars 2020 Skrevet 28. mars 2020 1 minutt siden, emilie321 skrev: Ja, gjør det. Selv har jeg en behandler som sier at jeg kan ringe når som helst (også helg) og det gjør faktisk til at jeg greier meg litt bedre. Vet at hjelpen bare er et par tastetrykk unna. Er svært takknemlig for dette Det er jo veldig bra. I helgene har jeg ingen jeg kan ringe til, så helgene er de tyngste dagene i uken for meg. Det er litt komisk egentlig. Før var helgene ukens beste. Jaja. Sånn kan det gå. 0 Siter
emilie321 Skrevet 28. mars 2020 Skrevet 28. mars 2020 35 minutter siden, Glitter skrev: Det er jo veldig bra. I helgene har jeg ingen jeg kan ringe til, så helgene er de tyngste dagene i uken for meg. Det er litt komisk egentlig. Før var helgene ukens beste. Jaja. Sånn kan det gå. Du kan ringe mental helses hjelpetelefon, da kan du nå få en å snakke litt med. Det skal utrolig mye til at jeg ringer/sender melding til terapeuten og spesielt i helgen. Men bare det å vite at jeg kan, hjelper. Jeg har vært der du er (bortsett fra rusen) og jeg vet at ting kan snu, men det krever noe av en. Prøv å ta en time av gangen og hold fast i det som er positivt (f.eks at du skal treffe barna dine neste helg) Ikke gi opp, men prøv å ork og stå i dette. Ønsker deg alt godt 0 Siter
Glitter Skrevet 28. mars 2020 Skrevet 28. mars 2020 45 minutter siden, emilie321 skrev: Du kan ringe mental helses hjelpetelefon, da kan du nå få en å snakke litt med. Det skal utrolig mye til at jeg ringer/sender melding til terapeuten og spesielt i helgen. Men bare det å vite at jeg kan, hjelper. Jeg har vært der du er (bortsett fra rusen) og jeg vet at ting kan snu, men det krever noe av en. Prøv å ta en time av gangen og hold fast i det som er positivt (f.eks at du skal treffe barna dine neste helg) Ikke gi opp, men prøv å ork og stå i dette. Ønsker deg alt godt Takk. Jeg er flink til å bruke foreldrene mine nå. Det er jeg vanligvis ikke. Møter pappa hver dag en liten time og prater med mamma på tlf. Jeg er livredd for at denne sprekken skal føre til bekymringsmelding til barnevernet for da tar faren fra meg barna helt. Han ser ikke det at det var en sprekk og at jeg kan ta rusprøver to ganger ukentlig om så for å vise at jeg holder meg unna. Han er nådeløs. Så jeg er fryktelig redd. Jeg skal vel holde ut savnet, men mine barn? Nei herregud de må få ha kontakt med meg. Jeg skal ALDRI ruse meg igjen. ALDRI mer svikte de slik. Hvis jeg bare får sjansen til å bevise det. 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.