Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Dette er tankene mine...

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg føler på mange måter at det ikke er noe igjen av livet. Selv om jeg er «bare» 28. 
Jeg var aldri heldig med interesser, yrkesvalg. Helsen har jeg derimot vært heldig med. Ingen sykdommer i familien eller vært mye syk. 
Men depresjon har jeg fått. 
Det deilige med denne tiden er at det har stoppet for så mange at jeg slipper å føle at jeg går glipp av ting. 
Men jeg vil jo ha tilbake en normal hverdag etter hvert, men her kommer tankene;

hvis det skulle bli krise slik at folk må melde seg frivillig.... hva gjør jeg da? Jeg har allerede lyst å melde meg til enkelte ting dersom det trengs. 
Det jeg bare er «bitter» for er at det var så lite som dukket opp. Jeg rakk ikke å treffe noen kjæreste eller bygge et nytt sterkt nettverk før alt stoppet. 
Jeg ble mobbet i hjembygda mi og har ikke særlig med venner der. Jeg har familien. 
Jeg nekter rett og slett, å bidra i noen «jobb» dersom jeg må jobbe sammen med de som mobbet meg. For de forandrer seg ikke. Mange av dem snur seg vekk når jeg går dem i møte, noen hilser. Det er bare samme gjengen og de er heller ikke lenger interessante for meg å passe inn blandt. For jeg har sett så mye annet verden har å by på. Men så er det kanskje disse her jeg blir sittende igjen med til slutt likevel. De gamle kjedelige som jeg kaller det.

Jeg er ikke interesser i å overleve et slik liv eller bidra til at dem skal få overleve...

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler på mange måter at det ikke er noe igjen av livet. Selv om jeg er «bare» 28. 
Jeg var aldri heldig med interesser, yrkesvalg. Helsen har jeg derimot vært heldig med. Ingen sykdommer i familien eller vært mye syk. 
Men depresjon har jeg fått. 
Det deilige med denne tiden er at det har stoppet for så mange at jeg slipper å føle at jeg går glipp av ting. 
Men jeg vil jo ha tilbake en normal hverdag etter hvert, men her kommer tankene;

hvis det skulle bli krise slik at folk må melde seg frivillig.... hva gjør jeg da? Jeg har allerede lyst å melde meg til enkelte ting dersom det trengs. 
Det jeg bare er «bitter» for er at det var så lite som dukket opp. Jeg rakk ikke å treffe noen kjæreste eller bygge et nytt sterkt nettverk før alt stoppet. 
Jeg ble mobbet i hjembygda mi og har ikke særlig med venner der. Jeg har familien. 
Jeg nekter rett og slett, å bidra i noen «jobb» dersom jeg må jobbe sammen med de som mobbet meg. For de forandrer seg ikke. Mange av dem snur seg vekk når jeg går dem i møte, noen hilser. Det er bare samme gjengen og de er heller ikke lenger interessante for meg å passe inn blandt. For jeg har sett så mye annet verden har å by på. Men så er det kanskje disse her jeg blir sittende igjen med til slutt likevel. De gamle kjedelige som jeg kaller det.

Jeg er ikke interesser i å overleve et slik liv eller bidra til at dem skal få overleve...

Anonymkode: c37c9...21b

hvorfor flytter du ikke vekk dersom dette er et lite sted?

Anonymkode: 69323...26c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor flytter du ikke vekk dersom dette er et lite sted?

Anonymkode: 69323...26c

Hvor skal jeg flytte nå som alt er stengt? Det er ikke noe å flytte til! Skulle egentlig på jobbintervju men alt ble jo utsatt 

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skal jeg flytte nå som alt er stengt? Det er ikke noe å flytte til! Skulle egentlig på jobbintervju men alt ble jo utsatt 

Anonymkode: c37c9...21b

selvfølgelig kan du flytte dersom du vil det. jeg foreslo det fordi det hørtes ut som et veldig lite sted du bor på siden du er redd for å gå å tråkke oppi de samme menneskene resten av livet

Anonymkode: 69323...26c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

selvfølgelig kan du flytte dersom du vil det. jeg foreslo det fordi det hørtes ut som et veldig lite sted du bor på siden du er redd for å gå å tråkke oppi de samme menneskene resten av livet

Anonymkode: 69323...26c

Men hvor skal jeg få inntekt fra så jeg kan bo? Liksom? Tror også nav har nok nå med å dekke for mange andre

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Fastnick
Posted (edited)
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg nekter rett og slett, å bidra i noen «jobb» dersom jeg må jobbe sammen med de som mobbet meg. For de forandrer seg ikke. Mange av dem snur seg vekk når jeg går dem i møte, noen hilser. Det er bare samme gjengen og de er heller ikke lenger interessante for meg å passe inn blandt. For jeg har sett så mye annet verden har å by på. Men så er det kanskje disse her jeg blir sittende igjen med til slutt likevel. De gamle kjedelige som jeg kaller det.

Jeg er ikke interesser i å overleve et slik liv eller bidra til at dem skal få overleve...

Huff, skjønner at dette er vanskelig. Det er veldig leit at du ikke har "kommet over" mobbingen fra barndommen, men jeg tenker at du kanskje er for ung enda. 

Jeg vil bare fortelle deg om min erfaring. Jeg ble også mobbet på skolen, og lider vel litt under konsekvensene av det enda (senvirkninger). Jeg er mye eldre enn deg, og årene har fått tid til å virke i positiv retning ved at minnene har bleknet. Da gamleklassen inviterte til 25-års jubileum etter avsluttet ungdomsskole, bestemte jeg meg for å dra. Jeg var skit-nervøs, men det gikk veldig bra! Alle var blitt godt voksne og alle kunne oppføre seg fint. Ingen sure miner, mobbing eller annet negativt (Såklart, skulle da bare mangle) Jeg ble tatt godt imot og alle var blide og virket glade for å se meg. Jeg kjente på det samme, at det var utrolig koselig å se alle igjen -selv de som hadde mobbet meg. Mitt inntrykk var at vi hadde det fint sammen alle mann den kvelden. 

Så jeg tenker at dette er noe som vil gå seg til med årene. Men hva med å vise mobberne allerede nå at du er en av dem som ble voksen først? Og i det legger jeg at du i alle fall utad kan vise at du ikke bærer nag over fortiden. Dere var bare barn da dette stod på, og nå er dere voksne. Vis dem at du til tross for alt de utsatte deg for likevel kan være god mot dem og hjelpe dem hvis de skulle komme i nød på en eller annen måte. Det er nok ikke lett, men jeg tror jeg ville ha prøvd. :)

Edited by Fastnick

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor skal jeg få inntekt fra så jeg kan bo? Liksom? Tror også nav har nok nå med å dekke for mange andre

Anonymkode: c37c9...21b

nei altså det var et forslag, ikke noe mer enn det. dersom det er et lite sted du bor på så kan det jo bli vanskelig som du sier i en jobbsituasjon. Du kan jo heller ikke nekte å jobbe pga tidligere opplevelser. Det finnes fortsatt mye frivillig arbeid som kan gjøres i coronatider så det er bare å hive seg rundt.

Anonymkode: 69323...26c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, Fastnick skrev:

Huff, skjønner at dette er vanskelig. Det er veldig leit at du ikke har "kommet over" mobbingen fra barndommen, men jeg tenker at du kanskje er for ung enda. 

Jeg vil bare fortelle deg om min erfaring. Jeg ble også mobbet på skolen, og lider vel litt under konsekvensene av det enda (senvirkninger). Jeg er mye eldre enn deg, og årene har fått tid til å virke i positiv retning ved at minnene har bleknet. Da gamleklassen inviterte til 30-års jubileum etter avsluttet ungdomsskole, bestemte jeg meg for å dra. Jeg var skit-nervøs, men det gikk veldig bra! Alle var blitt godt voksne og alle kunne oppføre seg fint. Ingen sure miner, mobbing eller annet negativt (Såklart, skulle da bare mangle) Jeg ble tatt godt imot og alle var blide og virket glade for å se meg. Jeg kjente på det samme, at det var utrolig koselig å se alle igjen -selv de som hadde mobbet meg. Mitt inntrykk var at vi hadde det fint sammen alle mann den kvelden. 

Så jeg tenker at dette er noe som vil gå seg til med årene. Men hva med å vise mobberne allerede nå at du er en av dem som ble voksen først? Og i det legger jeg at du i alle fall utad bør vise at du ikke bærer nag over fortiden. Dere var bare barn da dette stod på, og nå er dere voksne. Vis dem at du til tross for alt de utsatte deg for likevel kan være god mot dem og hjelpe dem hvis de skulle komme i nød på en eller annen måte. Det er nok ikke lett, men jeg tror jeg ville ha prøvd. :)

Men de er ikke inkluderende! De ignorerer meg og det vet jeg fordi jeg nyttårsaften dukket opp på en fest der det var noen av dem. 
Jeg var med noen andre, altså, en mann....og det er litt ensomt å bare ha mannlige venner. De fleste av disse vil noe mer enn vennskap. Noe som gjør at kontakten ikke holdes. 
 

Det andre er at disse fra fortiden er blitt for kjedelige... jeg er rett og slett lei meg over at disse er de som er mitt første nettverk. De var jo kule og jeg ville passe inn i fortiden, men etter at jeg valgte å reise mye så har jeg truffet så mange andre spennende mennesker. Sier ikke at alt og alle er søppel.. men det har rett og slett blitt uinteressant å henge med dem :( jeg vet hva som eksisterer der ute. Det er heller ikke så greit når dine venner venner flytter med kjæresten, får seg kjæreste og reiser sammen og planlegger fremtiden. 
 

mens det eneste jeg fikk er de gamle kjedelige. Dør innvendig 

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men de er ikke inkluderende! De ignorerer meg og det vet jeg fordi jeg nyttårsaften dukket opp på en fest der det var noen av dem. 
Jeg var med noen andre, altså, en mann....og det er litt ensomt å bare ha mannlige venner. De fleste av disse vil noe mer enn vennskap. Noe som gjør at kontakten ikke holdes. 
 

Det andre er at disse fra fortiden er blitt for kjedelige... jeg er rett og slett lei meg over at disse er de som er mitt første nettverk. De var jo kule og jeg ville passe inn i fortiden, men etter at jeg valgte å reise mye så har jeg truffet så mange andre spennende mennesker. Sier ikke at alt og alle er søppel.. men det har rett og slett blitt uinteressant å henge med dem :( jeg vet hva som eksisterer der ute. Det er heller ikke så greit når dine venner venner flytter med kjæresten, får seg kjæreste og reiser sammen og planlegger fremtiden. 
 

mens det eneste jeg fikk er de gamle kjedelige. Dør innvendig 

Anonymkode: c37c9...21b

Du trenger da ikke bo på det lille stedet for alltid selv om du ikke har mulighet for å flytte akkurat nå i disse tider. Det som slår meg med innleggene dine er at du sutrer så mye, over det som ikke ble og om det som ikke blir. Selvfølgelig er det synd at du har blitt mobbet og at du ikke trives på det lille stedet slik du beskriver det. Men du har da mulighet for å gjøre noe med det. Flytt! Ikke nå, men kanskje om et år. Du trenger da ikke sitte fast der. Du klager over situasjonen, men gjør aldri noe aktivt selv for å endre. Du får også alltid svar her på dol, men gjør aldri noe i forhold til de svarene du får. Endringene må komme med deg selv, det er du som må gjøre noe med livet ditt. Du vil flytte, så flytt en gang. Du er interessert i en i et annet land som du faktisk fortsatt har kontakt med. Du har til og med vært i det landet igjen og hatt kontakt, uten å ta initiativ til å møtes. Du har mulighet til å ta mer kontakt via sosiale medier, men gjør det ikke. Selv om du klager over at det ikke ble noe mer mellom dere to. Hva skal vi si for at du faktisk skal gjøre noe med livet ditt for å få det bedre? Hvorfor gjør du ikke noe med det du mistrives med? Kanskje du hadde hatt godt av å gå til en psykolog for å jobbe med deg selv? Gjør du noe for å faktisk få det bedre?

Anonymkode: 0dce4...485

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har du vurdert å faktisk gå til psykolog eller snakke med fastlegen om at du er deprimert? Det er mulig å få det bedre og se mer håp, muligheter og løsninger i steden for å fokusere på alt som ikke ble noe av. 

Anonymkode: 0dce4...485

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger da ikke bo på det lille stedet for alltid selv om du ikke har mulighet for å flytte akkurat nå i disse tider. Det som slår meg med innleggene dine er at du sutrer så mye, over det som ikke ble og om det som ikke blir. Selvfølgelig er det synd at du har blitt mobbet og at du ikke trives på det lille stedet slik du beskriver det. Men du har da mulighet for å gjøre noe med det. Flytt! Ikke nå, men kanskje om et år. Du trenger da ikke sitte fast der. Du klager over situasjonen, men gjør aldri noe aktivt selv for å endre. Du får også alltid svar her på dol, men gjør aldri noe i forhold til de svarene du får. Endringene må komme med deg selv, det er du som må gjøre noe med livet ditt. Du vil flytte, så flytt en gang. Du er interessert i en i et annet land som du faktisk fortsatt har kontakt med. Du har til og med vært i det landet igjen og hatt kontakt, uten å ta initiativ til å møtes. Du har mulighet til å ta mer kontakt via sosiale medier, men gjør det ikke. Selv om du klager over at det ikke ble noe mer mellom dere to. Hva skal vi si for at du faktisk skal gjøre noe med livet ditt for å få det bedre? Hvorfor gjør du ikke noe med det du mistrives med? Kanskje du hadde hatt godt av å gå til en psykolog for å jobbe med deg selv? Gjør du noe for å faktisk få det bedre?

Anonymkode: 0dce4...485

Jeg har psykolog. De er enig at nå ikke er tiden for å starte med ting. Alt har stoppet. Selv folk som går på aap har ikke jobb å gå til. Her jeg bor er det heller ikke jobbmuligheter, men jeg skal prate med psykologen igjen torsdag og jeg vil ta opp dette med jobb. Er ikke sikkert det er mulig, men om jeg kunne tatt en avlastningsjobb...det vil si at jeg tar oppgaver i andres jobber som man ikke trenger spesiell utdannelse for. Ta meg av oppvask og renhold på eldrehjem bare for å nevne et eksempel. Lagerarbeid på butikk? Men det er jo allerede renholdere der, og butikkene har så lite kunder at jeg tror det er nok med de som er ansatte der. Mange eldre har familie som tar seg av deres behov. Jeg holder ryddig i mitt hjem. Jeg tar en løpetur hver dag (intervall). Og prøver å finne ut mer om hva som interesserer meg. 
Han tyrkeren tenker jeg faktisk ikke så mye på lenger. Og nå er det ikke mulighet til å dit likevel. I tillegg har det gått så lang tid, at jeg har lært at en må ta muligheten når den byr seg. 
Jeg har et nytt crush, men det er en karakter i en film (ekte film altså ikke tegning). Seriøst fineste mannen jeg har sett! Skuespilleren er jo selvfølgelig ikke han irl så jeg kan ikke si at HAN er mannen for meg 😅 jeg tenker jeg får nøye meg med det nå. Det er likevel bedre å crushe på en karakter enn en du vet eksisterer men som det ikke er så lett å innlede noe med (både pga religion, avstand og nå korona). Jeg treffer nok en irl en dag (men tør ikke håpe for mye heller) men det at jeg crushet sånn plutselig på en ny viser isåfall at jeg kan forelske meg i nye. Jeg begynte virkelig å bli redd for at jeg gjorde en stor feil å ikke gå for en på bakgrunn av land, religion og hva min familie mente (som er veldig «isolert» på bygda). men ja, kanskje det er litt barnslig. Jeg trodde ikke dette kunne skje i min alder.

Dessuten har jeg begynt å kontakte folk mer. Folk jeg har «glemt». Det som er litt vondt fremdeles er at disse har etablert seg med kjæreste. Og liksom har funnet plassen sin. 
 


 

 

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

🌪🌪🌪

Anonymkode: c37c9...21b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...