Gjest tankefull Skrevet 18. mars 2002 Del Skrevet 18. mars 2002 Igår var det 2 mndr siden Nestor kom til verden;og det var det bare jeg som husket... Det var en vemodig dag;både lørdag og søndag.Hjertet mitt har visst ikke fred enda...Hadde jobbehelg nå og overnattet hos min mor(alene!) i den forbindelse;lå på sengen på søndag morgen og stirret i taket;vips! var det gått en time... Jeg kjenner at sorgen min sitter i brystet på meg;den sitter tungt!!!Gråten ligger bak øynene og kommer frem på de mest "upassende" steder og tidspunkt,den lar seg ikke så lett styre akkurat nå. Hilste på en baby på 3 mndr igår og selv om jeg syns det er veldig godt å se små sprell levende barn,så kjenner jeg at det gjør noe med meg.Det skulle jo vært meg,da!!! Vet ikke helt hvor jeg leste dette,men syns det passer godt;"Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs.".Min kjærlighet til Nestor er ihvertfall på konstant leting etter ham!Jeg skulle så gjerne hatt ham her hos meg!! Kjære Nestor;mamma elsker deg forferdelig høyt,savner deg,skulle ønske du var her.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest maria Skrevet 18. mars 2002 Del Skrevet 18. mars 2002 Kjære tankefull! Vil bare si at jeg tenker på deg og føler med deg i sorgen. Jeg har skrevet et innlegg lengre opp, følte så for å tømme hodet for tanker i dag jeg også. Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tillybitts Skrevet 19. mars 2002 Del Skrevet 19. mars 2002 Du er ett av de triste nyankomne på forum. Og det er trist å se at vi stadig blir flere. Samtidig er det bra at vi vet om hverandre. Du kan aldri beskrive en spurv uten å vite hva en fugl er..kan du vel ? Nemlig. Det var et gripende innlegg du hadde,- det rørte ved strenger langt inne i meg. Og jeg forstår deg så godt. man blir revet i filler, ikke sant ? Det svir i brystet, det etser bak øyelokkene,- det lager kramper i halsen - det er SÅ VONDT!!!! En får lyst til å hamre løs på vegger og tak, knuse porselenet og rase ut på noe...men som regel blir det med det. Jeg føler inderlig med deg, Tankefull.- vit iallfall, kjære jenta mi, at jeg tenker på deg. Og vit også, at til tross for at våre små engler ikke er rundt oss, er de likevel helt og totalt bundet til oss - for alltid. Og DET kan ingen ta fra oss. Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.