Stopp verden, jeg vil av!

[AnonymBruker]

Takler ikke denne situasjonen lenger. 

Anonymkode: 95b75...62c

[Glitter]

Føler med deg. Det er mange av oss som føler det slik. Er ikke alle det bare er lek og kos med familien for. Facebook er fullt av disse familiene som koser seg. Hvor den største bekymring er at de blir litt slitne av aktive barn. Det er jo fint for de, men ja. For mange i Norge og andre land er dette en meget stor prøvelse. 

Hvis det var pandemien du siktet til. 

[AnonymBruker]

Ja, det er pandemien. Leste nettopp at helsebyråden i Oslo mente at dette kunne vare langt inn i 2021. Sorry, men så langt gidder jeg ikke å være med.

Anonymkode: 95b75...62c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er pandemien. Leste nettopp at helsebyråden i Oslo mente at dette kunne vare langt inn i 2021. Sorry, men så langt gidder jeg ikke å være med.

Anonymkode: 95b75...62c

det handler vel strengt tatt ikke kun om deg heller, men om belastningen på sykehusene våre og de i risikogrupper (for å nevne noe). hva med å tenke kreativt for måter å møtes på om det er det som er vanskelig? 🙂 

Anonymkode: 9a4df...d8b

[AnonymBruker]

Dette er noe helt annet enn hva jeg så for meg rundt nyttår. Selv takler jeg isolasjonen, men har jo foreldre som ikke gjør det like lett. Spess min far, blir det kjedelig for. Selv murer jeg meg inne alene. Takler det bra. Men håper ikke det varer til 2021. Hadde man visst noe om når dette er over så hadde det vært bra. Håper de finner noe som kan hjelpe frem til vaksinen kommer, hvis den kommer. Det er mange ubesvarte spørsmål. Drittsykdom, jeg hater Corona viruset skikkelig. Det er farlig spessielt for eldre. Jeg begynner å bli middelaldrende selv. Selv om jeg ikke har fylt 50.

Anonymkode: 3b675...931

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

det handler vel strengt tatt ikke kun om deg heller, men om belastningen på sykehusene våre og de i risikogrupper (for å nevne noe). hva med å tenke kreativt for måter å møtes på om det er det som er vanskelig? 🙂 

Anonymkode: 9a4df...d8b

Jo, jeg vil jo si at mine følelser og tanker rundt pandemien handler om meg.

Det er alle bekymringene som plager meg mest. Bekymring for næringslivet, samfunnsøkonomien, ja hele samfunnssituasjonen. Tusener på tusener er permittert eller oppsagt, barn og unge får ikke gå på skole som de pleier, ensomhet, isolasjon, depresjoner, angst, og alt annet drit dette fører med seg. Bekymring for hele verdenssituasjonen også. Alle de fattige landene som ikke har nok smittevernutstyr, medisinsk utstyr og utdannet personell til å hjelpe de syke. Alle lidelsene folk må gå gjennom, alle de døde. 

Så jo, JEG kan faktisk si at dette takler jeg ikke! Det er mine følelser. 

Anonymkode: 95b75...62c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg vil jo si at mine følelser og tanker rundt pandemien handler om meg.

Det er alle bekymringene som plager meg mest. Bekymring for næringslivet, samfunnsøkonomien, ja hele samfunnssituasjonen. Tusener på tusener er permittert eller oppsagt, barn og unge får ikke gå på skole som de pleier, ensomhet, isolasjon, depresjoner, angst, og alt annet drit dette fører med seg. Bekymring for hele verdenssituasjonen også. Alle de fattige landene som ikke har nok smittevernutstyr, medisinsk utstyr og utdannet personell til å hjelpe de syke. Alle lidelsene folk må gå gjennom, alle de døde. 

Så jo, JEG kan faktisk si at dette takler jeg ikke! Det er mine følelser. 

Anonymkode: 95b75...62c

absolutt, men det kan være lurt å se sine følelser i en større sammenheng. Hvor HELDIGE er vi ikke! Vi har matvarer, vi har tak over hodet, vi har varme, vi har internett, vi kan løfte opp telefonen og snakke med hvem vi vil. Nav gjør per dags dato en kjempe innsats med permitterings ordninger og utbetalinger. Er du klar over hvor velsignet vi faktisk er?

Anonymkode: 9a4df...d8b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

absolutt, men det kan være lurt å se sine følelser i en større sammenheng. Hvor HELDIGE er vi ikke! Vi har matvarer, vi har tak over hodet, vi har varme, vi har internett, vi kan løfte opp telefonen og snakke med hvem vi vil. Nav gjør per dags dato en kjempe innsats med permitterings ordninger og utbetalinger. Er du klar over hvor velsignet vi faktisk er?

Anonymkode: 9a4df...d8b

Ja, det er jeg. Jeg takker Gud for det nesten hver dag fordi jeg vet at vi er veldig heldige. Men likevel føler jeg at jeg ikke orker dette. Det må jo være lov. Selv en som lever som en konge kan bli frustrert, lei seg, fortvilet, sliten, og deprimert. Selv en konge kan føle på håpløshet, usikkerhet og utrygghet.

Anonymkode: 95b75...62c

[AnonymBruker]

Vi er alle i dette sammen, hver for oss. Noen grupper er det verre for. Spes eldre. Men det er 1,6 millioner i risikogruppen. Jeg tenker det er mange redde og desillusjonerte mennesker nå. Mange som ikke har mye fra før, må bale ekstra. De som har alvorlig sykdom som krever immundempende behandling, diabetikere, hjertesyke, og de gamle har det ekstra tøft.

 

I Italia, New york, og Spania har de det enda mange ganger verre. Nå er andres ulykke sjeldent noe trøst. Men de fleste kommer igjennom dette helt greit.

 

 

Anonymkode: 3b675...931

[emilie321]

Jeg sliter med isolasjonen jeg også. Psyken min har ikke godt av dette.

Ja, jeg er takknemlig for mye og tror ikke at jeg er alene om å være det.  Allikevel så begynner jeg å bli mer og mer urolig. Sliter innimellom med tankene. Og ja, jeg prøver hardt å styre dem i positiv retning .

Selv om det er en alvorlig pandemi nå, så bør det være lov å skrive om hvordan en sliter. Akkurat som at det bør være lov å skrive om morsomme ting rundt temaet. Det bør faktisk være takhøyde for veldig mye i disse dager. Kanskje det går an å komme med oppbyggende ord, istedenfor negative. 

 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jeg. Jeg takker Gud for det nesten hver dag fordi jeg vet at vi er veldig heldige. Men likevel føler jeg at jeg ikke orker dette. Det må jo være lov. Selv en som lever som en konge kan bli frustrert, lei seg, fortvilet, sliten, og deprimert. Selv en konge kan føle på håpløshet, usikkerhet og utrygghet.

Anonymkode: 95b75...62c

Selvfølgelig, men en fortsetter å "takle situasjonen" fordi om 🙂 

Anonymkode: 9a4df...d8b

[Glitter]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe helt annet enn hva jeg så for meg rundt nyttår. Selv takler jeg isolasjonen, men har jo foreldre som ikke gjør det like lett. Spess min far, blir det kjedelig for. Selv murer jeg meg inne alene. Takler det bra. Men håper ikke det varer til 2021. Hadde man visst noe om når dette er over så hadde det vært bra. Håper de finner noe som kan hjelpe frem til vaksinen kommer, hvis den kommer. Det er mange ubesvarte spørsmål. Drittsykdom, jeg hater Corona viruset skikkelig. Det er farlig spessielt for eldre. Jeg begynner å bli middelaldrende selv. Selv om jeg ikke har fylt 50.

Anonymkode: 3b675...931

Huff ja. Jeg er redd av mange årsaker. Redd for meg selv og min dårlige psyke (redd for å bli så deprimert at jeg får psykotiske symptomer eller at jeg pga isolasjon blir psykotisk da jeg har vært det et par ganger før, eller eller eller), redd for hvordan dette er for ungene da de på nytt opplever relasjonsbrudd da min mor og stefar er i risikosonen og vil isolere seg helt til det er trygt, veldig redd for å miste mamma, hennes lunger vil ikke tåle dette, redd for hele samfunnet og alt det også, men det er de personlige redslene som preger meg mest. Selv om jeg ser at vi nå muligens er i et historisk veiskille. Verden (og Norge) før og etter pandemien. Blir det full kollaps eller vil vi klare oss? Alt er så skummelt og usikkert. 

Endret 3. april 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg sliter med isolasjonen jeg også. Psyken min har ikke godt av dette.

Ja, jeg er takknemlig for mye og tror ikke at jeg er alene om å være det.  Allikevel så begynner jeg å bli mer og mer urolig. Sliter innimellom med tankene. Og ja, jeg prøver hardt å styre dem i positiv retning .

Selv om det er en alvorlig pandemi nå, så bør det være lov å skrive om hvordan en sliter. Akkurat som at det bør være lov å skrive om morsomme ting rundt temaet. Det bør faktisk være takhøyde for veldig mye i disse dager. Kanskje det går an å komme med oppbyggende ord, istedenfor negative. 

 

Er det å forsøke tenke kreativt og å prøve minne oss selv på hvor heldige vi egentlig er midt i alt dette så spesielt negativt ?

Anonymkode: 9a4df...d8b

[emilie321]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Huff ja. Jeg er redd av mange årsaker. Redd for meg selv og min dårlige psyke (redd for å bli så deprimert at jeg får psykotiske symptomer eller at jeg pga isolasjon blir psykotisk eller eller eller), redd for hvordan dette er for ungene da de på nytt opplever relasjonsbrudd da min mor og stefar er i risikosonen og vil isolere seg helt til det er trygt, veldig redd for å miste mamma, hennes lunger vil ikke tåle dette, redd for hele samfunnet og alt det også, men det er de personlige redslene som preger meg mest. Selv om jeg ser at vi nå muligens er i et historisk veiskille. Verden (og Norge) før og etter pandemien. Blir det full kollaps eller vil vi klare oss? Alt er så skummelt og usikkert. 

Jeg er også redd av mange årsaker. Jeg er i risikogruppen med flere diagnoser + at psyken min ikke tåler isolasjon så godt. Jeg er også redd for andre mennesker og for samfunnet generelt.  Er helt enig i at alt er skummelt og usikkert. 

[emilie321]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det å forsøke tenke kreativt og å prøve minne oss selv på hvor heldige vi egentlig er midt i alt dette så spesielt negativt ?

Anonymkode: 9a4df...d8b

Nei, absolutt ikke. Tenkte mest på setningen at det er ikke deg det handler om nå. Det er jo nettopp det det er, dvs Ts sine følelser om dette, det er Ts's tråd. En må få kunne få ut sin frustrasjon selv om en bare er en liten bit av noe større.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Nei, absolutt ikke. Tenkte mest på setningen at det er ikke deg det handler om nå. Det er jo nettopp det det er, dvs Ts sine følelser om dette, det er Ts's tråd. En må få kunne få ut sin frustrasjon selv om en bare er en liten bit av noe større.

 

selvfølgelig, det var heller ikke slik ment. å skrive at man "ikke takler det" er store ord, for meg hjelper det å se alt i sammenheng. dessuten finnes så mange gode måter å treffe folk på, skype, fb, snap, sms, det er en utrolig flott tid å bli isolert i, selv om isolasjon i blant kan være tungt 🙂 

Anonymkode: 9a4df...d8b

[Glitter]

39 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg er også redd av mange årsaker. Jeg er i risikogruppen med flere diagnoser + at psyken min ikke tåler isolasjon så godt. Jeg er også redd for andre mennesker og for samfunnet generelt.  Er helt enig i at alt er skummelt og usikkert. 

Er nok mange som sitter der redd i disse dager. Jeg er redd barnas far blir syk også. For jeg er så syk selv at jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere å ha barna i 7-14 dager døgnet rundt. Jeg er utslitt etter et samvær på ett døgn. Men det er jo slikt jeg bare er nødt til å klare da. Det er jo en bagatell i forhold til alt annet jeg frykter, men en frykt er det likeså. Er jo en grunn til at de ikke har bodd hos meg på lenge. Det med rusen kom jo ett år etter de ikke bodde hos meg, og jeg er like syk om ikke verre enn jeg først var når jeg er rusfri. Som jeg har vært i over ett år minus to sprekker.