Grusomt

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/dokumentar/_-pillene-tok-livet-av-silje-1.11317278

Anonymkode: efada...781

[AnonymBruker]

Artikkel fra 2013

Anonymkode: 5d375...3ab

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Artikkel fra 2013

Anonymkode: 5d375...3ab

Ja.  Tror du det har blitt drastiske endringer på syv år?  Det er ikke min erfaring.

Anonymkode: efada...781

[ISW]

Jeg mener dette er en subjektiv påstand fra familien og det er ikke gitt her at «pillene drepte henne». Her ser det ut til å ha vært mye problemer, alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk.

Men jeg skjønner heller ikke hva hensikten er med at noen skal ta 10-15 ulike medisiner. Hvis noe ikke virker, bør det jo seponeres i stedet for å skrive ut stadig nye medisiner mot bivirkningene av den forrige.

[Glitter]

Mitt inntrykk er at psykiatrien (så vel som fastleger som har ansvar for sykehjemsbeboere) har blitt mer bevisst på å ikke overmedisinere de siste årene. Det har jo selvsagt ikke blitt perfekt og henger nok enda igjen, men det jeg vet er at det har vært mer fokus på dette enn for bare noen få år siden. 

 

[AnonymBruker]

På 15.4.2020 den 12.01, Glitter skrev:

Mitt inntrykk er at psykiatrien (så vel som fastleger som har ansvar for sykehjemsbeboere) har blitt mer bevisst på å ikke overmedisinere de siste årene. Det har jo selvsagt ikke blitt perfekt og henger nok enda igjen, men det jeg vet er at det har vært mer fokus på dette enn for bare noen få år siden. 

 

Ja tanten min er dement og bor på sykehjem. Hun er veldig urolig og engstelig med forestillinger om at hun har små barn som hun må hjem til. Utagerer mye for å komme seg hjem, sniker seg ut av avdelingen og blir funnet ute midt i trafikken hvor hun skaper mye problemer. Men trur du hu får noe beroligende? Bare av og til når hun er som verst utagerende. Ikke noe fast medikasjon, og det syns jeg er rart. 

Anonymkode: 50d37...9f9

[Glitter]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja tanten min er dement og bor på sykehjem. Hun er veldig urolig og engstelig med forestillinger om at hun har små barn som hun må hjem til. Utagerer mye for å komme seg hjem, sniker seg ut av avdelingen og blir funnet ute midt i trafikken hvor hun skaper mye problemer. Men trur du hu får noe beroligende? Bare av og til når hun er som verst utagerende. Ikke noe fast medikasjon, og det syns jeg er rart. 

Anonymkode: 50d37...9f9

Det er nok vanskelig som pårørende, men å gi beroligende og bedøve pasientene hele tiden er ikke helt heldig. Da blir det skapt en avhengighet i tillegg hvor hun vil trenge høyere og høyere doser. 

Det jeg mente med at det har blitt mer fokus på å roe ned medisinbruken er at man så at mange inkludert eldre ble satt på en drøss av medisiner. Først medikament A for lidelse X. Så fikk personen bivirkninger fra medikament A. Dermed ble pasienten satt på medikamrnt B for å roe bivirkningen. Men så kom det nye bivirkninger av medikament B  og jammen ble ikke pasienten satt på medikamet C for å ta bivirkninger for medikament B. Så utvikler kanskje pasienten nye lidelser som har kommet over tid på grunn av alle medikamentene og legemiddelinteraksjoner eller en ny lidelse (Y) som ikke har noe med opprinnelige lidelse og kjede av medikamenter. Da startes en ny kjede av medikamenter for å fikse lidelse Y også kommer bivirkninger også skal man avhjelpe bivirkningene. Plutselig sitter pasienten der med 10 medikamenter for 2 ( X og Y) lidelser og på grunn av dette nedsatt livskvalitet og mye mulig nedsatt levetid da å gå på masse medisiner hit og dit tross alt kan være en påkjenning for kroppen. 

Fokuset i nyere tid, og som mange leger har gjort, er å gå gjennom hele medisinlisten, gradvis trappe ned og av på de ulike medisinene og forsøke finne ett medikament (hvis mulig) for å avhjelpe lidelse X og ett til lidelse Y uten at det er så store bivirkninger at det er til stor plage for pasienten eller er fysisk eller psykisk risiko/fare. 

Vet ikke om jeg gjorde meg forstått, men dette lærte jeg både under utdanning på sykepleien og jeg har på et tidspunkt lest en artikkel om det. 

Endret 18. april 2020 av Glitter

[ISW]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja tanten min er dement og bor på sykehjem. Hun er veldig urolig og engstelig med forestillinger om at hun har små barn som hun må hjem til. Utagerer mye for å komme seg hjem, sniker seg ut av avdelingen og blir funnet ute midt i trafikken hvor hun skaper mye problemer. Men trur du hu får noe beroligende? Bare av og til når hun er som verst utagerende. Ikke noe fast medikasjon, og det syns jeg er rart. 

Anonymkode: 50d37...9f9

Jeg tenker to ting rundt dette.

For det første er det ofte vanskelig ved demens å skille mellom hva som er vrangforestillinger (psykose) og hva som heller er en desorientering for tid og sted. Det er veldig vanlig at demente f.eks husker ting fra barndommen og sliter mellom å skille det og nåtid. Det er også veldig vanlig hvis man f.eks ser noe på TV, å leve seg inn i situasjonen og oppføre seg som om man er med i programmet. Dette er ikke nødvendigvis psykose.

Selv om demente har psykose, så er det veldig vanskelig å behandle med medisiner. Disse medisinene gjør ofte symptomene på demens verre fordi de kognitive evnene blir ytterligere svekket. De tåler lite medisiner og de dosene som tolereres er ofte ikke nok til å bedre psykosen. Det er også et etisk spørsmål hvorvidt det er riktig å gi mye medisiner så vedkommende ender opp som «grønnsak». 

[AnonymBruker]

1 time siden, ISW skrev:

Det er også et etisk spørsmål hvorvidt det er riktig å gi mye medisiner så vedkommende ender opp som «grønnsak». 

Jeg er glad i tanten min, men når jeg ser det livet hun lever i fortvilelse og gru, hadde det vært bedre for henne å bli dopet ned til en grønnsak. Livet hennes er over og hun får ingen flere gode år. Det er  uetisk å la henne leve videre på samme måte som nå også. Og all ressursbruken rundt henne med pleiere som må gjete henne som en sheapdog. Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb for å ta vare på utagerende pasienter blir det mye gjennomtrekk ved utskifting av personale, sykemeldinger og slikt. Syns nytten bør måles opp mot det samfunnsøkonomiske kanskje.

Anonymkode: 50d37...9f9

[Fionys]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i tanten min, men når jeg ser det livet hun lever i fortvilelse og gru, hadde det vært bedre for henne å bli dopet ned til en grønnsak. Livet hennes er over og hun får ingen flere gode år. Det er  uetisk å la henne leve videre på samme måte som nå også. Og all ressursbruken rundt henne med pleiere som må gjete henne som en sheapdog. Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb for å ta vare på utagerende pasienter blir det mye gjennomtrekk ved utskifting av personale, sykemeldinger og slikt. Syns nytten bør måles opp mot det samfunnsøkonomiske kanskje.

Anonymkode: 50d37...9f9

Det er dessverre mange som har en bruk og kast holdning til sine nærmeste. Når foreldre og besteforeldre ikke klarer å gjøre nytte av seg lenger så blir de sturet bort og glemt. 

Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb pga. pasienter/brukerne så er de uegnet til jobben. 

[AnonymBruker]

Bruk og kast? Det gjelder livskvaliteten til damen, ikke min. 

Anonymkode: 50d37...9f9

[ISW]

18 minutter siden, Fionys skrev:

Det er dessverre mange som har en bruk og kast holdning til sine nærmeste. Når foreldre og besteforeldre ikke klarer å gjøre nytte av seg lenger så blir de sturet bort og glemt. 

Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb pga. pasienter/brukerne så er de uegnet til jobben. 

Går det greit med deg for tiden? 
 

Jeg har alltid syntes du har vært hyggelig å diskutere med her, men den senere tid (ca. fra da du fikk bilde på brukeren din) synes jeg du har virket mer irritert og tidvis ganske aggressiv her inne. Er det noe som har skjedd? 
 

Jeg vil ikke si at en som gruer seg til å møte trakasserende eller utagerende pasienter nødvendigvis er uegnet i jobben.

Endret 18. april 2020 av ISW

[frosken]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i tanten min, men når jeg ser det livet hun lever i fortvilelse og gru, hadde det vært bedre for henne å bli dopet ned til en grønnsak. Livet hennes er over og hun får ingen flere gode år. Det er  uetisk å la henne leve videre på samme måte som nå også. Og all ressursbruken rundt henne med pleiere som må gjete henne som en sheapdog. Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb for å ta vare på utagerende pasienter blir det mye gjennomtrekk ved utskifting av personale, sykemeldinger og slikt. Syns nytten bør måles opp mot det samfunnsøkonomiske kanskje.

Anonymkode: 50d37...9f9

Det er ikke gitt at demente ikke kan få gode år. Det er selvfølgelig viktig å prøve å hjelpe hennes med hennes fortvilelse, men det kan som regel gjøre på andre måter enn "å dope henne ned til en grønnsak". 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i tanten min, men når jeg ser det livet hun lever i fortvilelse og gru, hadde det vært bedre for henne å bli dopet ned til en grønnsak. Livet hennes er over og hun får ingen flere gode år. Det er  uetisk å la henne leve videre på samme måte som nå også. Og all ressursbruken rundt henne med pleiere som må gjete henne som en sheapdog. Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb for å ta vare på utagerende pasienter blir det mye gjennomtrekk ved utskifting av personale, sykemeldinger og slikt. Syns nytten bør måles opp mot det samfunnsøkonomiske kanskje.

Anonymkode: 50d37...9f9

Min morfar hadde det også sånn. Hans siste leveår ble tilbragt på sykehjem, med demens preget av angst og paranoia. Det var vondt som pårørende å se den staselige og oppegående mannen bli forandret på det viset, og hvor plaget han var. 

Jeg mener det er et etisk dilemma knyttet til den medisinske utviklingen, hvor man i en del tilfeller forlenger liv med operasjoner og/eller medisiner. Hjerte og blodomløp funker lengre, men hjernen henger ikke med. Vi får store kull med demente, som lever sine siste år i angst, forvirring og blamering. Dette rammer både enkeltindivider, pårørende og samfunnsøkonomien. Jeg ser ingen gode løsninger, men jeg synes det må være lov å uttrykke at det (for mange) er en slagside ved økt levealder, ikke kun goder. 

Det går selvsagt an å leve et godt liv også som dement, men dessverre er det svært mange som ikke gjør det. 

Anonymkode: b0efa...7fe

[Fionys]

1 time siden, ISW skrev:

Går det greit med deg for tiden? 
 

Jeg har alltid syntes du har vært hyggelig å diskutere med her, men den senere tid (ca. fra da du fikk bilde på brukeren din) synes jeg du har virket mer irritert og tidvis ganske aggressiv her inne. Er det noe som har skjedd? 
 

Jeg vil ikke si at en som gruer seg til å møte trakasserende eller utagerende pasienter nødvendigvis er uegnet i jobben.

Det går greit med meg. Ja jeg er jo egentlig hyggelig og har ikke tenkt over at jeg ikke er hyggelig lengere. Kanskje det kan være de nye medisinene jeg har startet opp med for noen uker siden...

Forstår jo det at noen kan grue seg litt, men det blir gjort tiltak slik at det skal være enklere å jobbe med utagerende pasienter/brukere som for eksempel alltid å være to sammen med personen som utagerer. 

Mulig jeg reagerer litt ekstra på det pga. erfaringer jeg fikk da min mor skulle flytte på sykehjemmet for flere år siden. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min morfar hadde det også sånn. Hans siste leveår ble tilbragt på sykehjem, med demens preget av angst og paranoia. Det var vondt som pårørende å se den staselige og oppegående mannen bli forandret på det viset, og hvor plaget han var. 

Jeg mener det er et etisk dilemma knyttet til den medisinske utviklingen, hvor man i en del tilfeller forlenger liv med operasjoner og/eller medisiner. Hjerte og blodomløp funker lengre, men hjernen henger ikke med. Vi får store kull med demente, som lever sine siste år i angst, forvirring og blamering. Dette rammer både enkeltindivider, pårørende og samfunnsøkonomien. Jeg ser ingen gode løsninger, men jeg synes det må være lov å uttrykke at det (for mange) er en slagside ved økt levealder, ikke kun goder. 

Det går selvsagt an å leve et godt liv også som dement, men dessverre er det svært mange som ikke gjør det. 

Anonymkode: b0efa...7fe

Er veldig enig med deg.
Tror det fleste som har vært pårørende til en med demens,  ikke vil kalle det et godt liv. Vondt både for den syke og de nærmeste. Demens er vel en av de mest fryktede sykdommene,  spesielt blandt eldre.
 

Anonymkode: b07e4...5cd

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

Det går greit med meg. Ja jeg er jo egentlig hyggelig og har ikke tenkt over at jeg ikke er hyggelig lengere. Kanskje det kan være de nye medisinene jeg har startet opp med for noen uker siden...

Forstår jo det at noen kan grue seg litt, men det blir gjort tiltak slik at det skal være enklere å jobbe med utagerende pasienter/brukere som for eksempel alltid å være to sammen med personen som utagerer. 

Mulig jeg reagerer litt ekstra på det pga. erfaringer jeg fikk da min mor skulle flytte på sykehjemmet for flere år siden. 

Ikke skyld på medisinene du! 

Anonymkode: 50d37...9f9

[Angele]

3 timer siden, Fionys skrev:

Det er dessverre mange som har en bruk og kast holdning til sine nærmeste. Når foreldre og besteforeldre ikke klarer å gjøre nytte av seg lenger så blir de sturet bort og glemt. 

Hvis pleierne begynner å grue seg til å dra på jobb pga. pasienter/brukerne så er de uegnet til jobben. 

Det var da svært. Lengre ned sier du at din mor flyttet på hjem, var det fordi du anså henne som så ubrukelig og unyttig da at du måtte kaste henne?

[Fionys]

14 minutter siden, Angele skrev:

Det var da svært. Lengre ned sier du at din mor flyttet på hjem, var det fordi du anså henne som så ubrukelig og unyttig da at du måtte kaste henne?

Ja.

[AnonymBruker]

På 15.4.2020 den 11.59, ISW skrev:

Jeg mener dette er en subjektiv påstand fra familien og det er ikke gitt her at «pillene drepte henne». Her ser det ut til å ha vært mye problemer, alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk.

Men jeg skjønner heller ikke hva hensikten er med at noen skal ta 10-15 ulike medisiner. Hvis noe ikke virker, bør det jo seponeres i stedet for å skrive ut stadig nye medisiner mot bivirkningene av den forrige.

Det blir aldri mulig å bevise noe her, men det er store indikasjoner på at medisinering har gjort livet vanskeligere for henne.  Dette er heller ikke enestående med så mange ulike medisiner som slutter å ha virkning og gjør livet vanskeligere.  Det blir puttet uhørvelig mye sovemedisiner og beroligende på gamle mennesker.  Når de slutter å virke blir det pøst på til de ikke kan ligge stille og er urolige døgnet rundt.  Det er naturlig at gamle mennesker dør til slutt, men det er vel ingen som ønsker at de siste dagene er fulle av uro og smertefull hverdag.

Anonymkode: efada...781