Min sønn forteller ikke hvor han går på fest osv

[AnonymBruker]

Min sønn skulle på fest i dag.  Han er 20 år. Men jeg er skuffet over at han ikke ville si hvor han gikk. Og telefonen virker til å være slått av. Får ikke kontakt. Jeg tenker verstetanker.  Og er bekymret. 

Vet at han er voksen og at jeg ikke har rett til å vite hva vennene heter eller noe som helst men jeg er svært stresset med at han bare gikk ut døra og nektet på å si hvor han skulle. 

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?  Jeg tenker så lett verstetanker.  

Anonymkode: dbdea...35c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn skulle på fest i dag.  Han er 20 år. Men jeg er skuffet over at han ikke ville si hvor han gikk. Og telefonen virker til å være slått av. Får ikke kontakt. Jeg tenker verstetanker.  Og er bekymret. 

Vet at han er voksen og at jeg ikke har rett til å vite hva vennene heter eller noe som helst men jeg er svært stresset med at han bare gikk ut døra og nektet på å si hvor han skulle. 

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?  Jeg tenker så lett verstetanker.  

Anonymkode: dbdea...35c

Han er normal, la han få lov til å leve livet sitt. Gutten er 20 år, kan skaffe seg bolig, jobb, barn og det som er.

Her må du jobbe med hodet ditt.

Anonymkode: 5706e...ee9

[frosken]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn skulle på fest i dag.  Han er 20 år. Men jeg er skuffet over at han ikke ville si hvor han gikk. Og telefonen virker til å være slått av. Får ikke kontakt. Jeg tenker verstetanker.  Og er bekymret. 

Vet at han er voksen og at jeg ikke har rett til å vite hva vennene heter eller noe som helst men jeg er svært stresset med at han bare gikk ut døra og nektet på å si hvor han skulle. 

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?  Jeg tenker så lett verstetanker.  

Anonymkode: dbdea...35c

Du kan ikke kontrollere en 20 åring som om han var mindreårig. I min verden er det normalt at 20-åringer tilbringer lørdagskvelden der de ønsker, uten at foreldre vet hvor de er. 

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet at han er voksen og at jeg ikke har rett til å vite hva vennene heter eller noe som helst men jeg er svært stresset med at han bare gikk ut døra og nektet på å si hvor han skulle. 

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon? 

Ville det forandret så veldig mye om han hadde sagt navnet på han som skulle ha festen? Du kan ikke kontrollere hva de foretar seg eller hvor de drar uansett. Hvis du pleier å stresse med sånt, kan det hende han forteller deg så lite som mulig, sånn litt i protest.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker så lett verstetanker.  

Du er nødt til å slippe taket, han er voksen. Mange 20-åringer er umodne, men de er nødt til å stå på egne bein etter hvert.

PS: Da jeg var 20 år, hadde jeg bodd 50 mil unna foreldrene mine i ett år. Det var ikke telefon der jeg bodde, så moren min fikk vite litt om livet mitt ved at jeg skrev brev hjem når jeg hadde tid. Hvis det var noe helt spesielt, ringte jeg fra en telefonkiosk.

Jada, jeg er eldgammel, men det gikk forbausende bra med mange av oss. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Du kan ikke kontrollere en 20 åring som om han var mindreårig. I min verden er det normalt at 20-åringer tilbringer lørdagskvelden der de ønsker, uten at foreldre vet hvor de er. 

Ok. Det var nok feil av meg å mase på ønsket om å få vite hvor han skulle på fest ,  og hvem han skulle være med. Jeg får begynne å slutte å blande meg inn i det. Jeg likte bare å ha en oversikt over hvor han var. Jeg hadde selv til vane å fortelle mine foreldre hvor jeg skulle og hvem jeg var med så lenge jeg bodde hjemme. Men ok. Jeg må lære meg å ikke blande meg i det. 

Anonymkode: dbdea...35c

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Ville det forandret så veldig mye om han hadde sagt navnet på han som skulle ha festen? Du kan ikke kontrollere hva de foretar seg eller hvor de drar uansett. Hvis du pleier å stresse med sånt, kan det hende han forteller deg så lite som mulig, sånn litt i protest.

Du er nødt til å slippe taket, han er voksen. Mange 20-åringer er umodne, men de er nødt til å stå på egne bein etter hvert.

PS: Da jeg var 20 år, hadde jeg bodd 50 mil unna foreldrene mine i ett år. Det var ikke telefon der jeg bodde, så moren min fikk vite litt om livet mitt ved at jeg skrev brev hjem når jeg hadde tid. Hvis det var noe helt spesielt, ringte jeg fra en telefonkiosk.

Jada, jeg er eldgammel, men det gikk forbausende bra med mange av oss. 

Jeg ville vite i tilfelle noe galt skjedde. Jeg har lett for å verstetenke tydeligvis. Jeg skal slutte å blande meg i det. 

Anonymkode: dbdea...35c

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var nok feil av meg å mase på ønsket om å få vite hvor han skulle på fest ,  og hvem han skulle være med. Jeg får begynne å slutte å blande meg inn i det. Jeg likte bare å ha en oversikt over hvor han var.

Hvis du lar være å stresse og mase, kan det hende hsn forteller deg enkelte sånne ting, helt frivillig 😉

 

Endret 16. mai 2020 av laban

[Ekstra]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Det var nok feil av meg å mase på ønsket om å få vite hvor han skulle på fest ,  og hvem han skulle være med. Jeg får begynne å slutte å blande meg inn i det. Jeg likte bare å ha en oversikt over hvor han var. Jeg hadde selv til vane å fortelle mine foreldre hvor jeg skulle og hvem jeg var med så lenge jeg bodde hjemme. Men ok. Jeg må lære meg å ikke blande meg i det. 

Anonymkode: dbdea...35c

Mine er noe yngre, og jeg forsøker å prente inn at uansett hva som skulle skje kan de alltid ringe hjem. Uansett. Enn så lenge sier de at de kan ikke skjønne at det skulle bli behov for det, men jeg håper likevel de husker, om de havner helt utpå.

 

Å vite hvor de er til enhver tid har jeg gitt opp forlengst.

Endret 16. mai 2020 av Ekstra

[laban]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vite i tilfelle noe galt skjedde.

Men hvordan skulle du få vite det? Hvis det skjer noe som er så ille at han ringer deg (eller noen av de andre ringer for å fortelle at noe har skjedd ham), får du vel vite hvor de er? Det er ikke noen selvfølge at de blir der han dro først, hele kvelden / natten.

Endret 16. mai 2020 av laban

[påskelilje]

Ikke mas på ham. Det er greit å si i fra om han har tenkt å bli sein eller ikke, og om han tror han trenger å bli hentet. Si for all del at han alltid kan ringe hjem hvis det er noe.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Ikke mas på ham. Det er greit å si i fra om han har tenkt å bli sein eller ikke, og om han tror han trenger å bli hentet. Si for all del at han alltid kan ringe hjem hvis det er noe.

Angrer på at jeg var så masete på å vite. Tror han blokkerte meg på telefonen også. Men jeg skal slutte å mase på han. 

 

Anonymkode: dbdea...35c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Ekstra skrev:

Mine er noe yngre, og jeg forsøker å prente inn at uansett hva som skulle skje kan de alltid ringe hjem. Uansett. Enn så lenge sier de at de kan ikke skjønne at det skulle bli behov for det, men jeg håper likevel de husker, om de havner helt utpå.

 

Å vite hvor de er til enhver tid har jeg gitt opp forlengst.

Jeg kommer for all fremtid til å slutte med å skulle vite. Han må få leve livet sitt uten innblanding. Og jeg må huske på at han er voksen.  

Anonymkode: dbdea...35c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer for all fremtid til å slutte med å skulle vite. Han må få leve livet sitt uten innblanding. Og jeg må huske på at han er voksen.  

Anonymkode: dbdea...35c

Kjære bekymrede mamma. Jeg får veldig vondt av deg fordi jeg kan virkelig føle det du føler. Det er ikke så lett å gi slipp på ungene våre og det er ofte en prossess. Og for min del var det en smertefull prossess fordi jeg hadde lett for å engste meg. Jeg har sett fire barn bli voksne og det er ingen oppskrift som passer alle. En kunne jeg trygt slippe uten å bekymre meg og en annen var jeg ikke trygg for om hen tok gode valg eller ikke. Noen er mer moden enn andre. Og det har skjedd dumme ting som jeg ville ha vært foruten. Men de har lært og de lever og har det bra. For det går stort sett bra og det er det du må tenke. Du kjenner din sønn best. Så lenge ungdommen bor hjemme tenker jeg det er greit å få vite litt. Ta det opp med han en dag det passer uten å mase. Det går nok fint med din sønn. Som oftest er de flere sammen og passer på hverandre. Klem fra meg. 

Anonymkode: 37b9a...ee1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære bekymrede mamma. Jeg får veldig vondt av deg fordi jeg kan virkelig føle det du føler. Det er ikke så lett å gi slipp på ungene våre og det er ofte en prossess. Og for min del var det en smertefull prossess fordi jeg hadde lett for å engste meg. Jeg har sett fire barn bli voksne og det er ingen oppskrift som passer alle. En kunne jeg trygt slippe uten å bekymre meg og en annen var jeg ikke trygg for om hen tok gode valg eller ikke. Noen er mer moden enn andre. Og det har skjedd dumme ting som jeg ville ha vært foruten. Men de har lært og de lever og har det bra. For det går stort sett bra og det er det du må tenke. Du kjenner din sønn best. Så lenge ungdommen bor hjemme tenker jeg det er greit å få vite litt. Ta det opp med han en dag det passer uten å mase. Det går nok fint med din sønn. Som oftest er de flere sammen og passer på hverandre. Klem fra meg. 

Anonymkode: 37b9a...ee1

Takk for forståelsen for min bekymring. Han bor hjemme. Og hele situasjonen om at sønnen bare gikk på fest uten å fortelle navn på venner eller noe som helst om hvor han gikk ble vanskelig. Tror han blokkerte meg på telefonen itilegg.  Men jeg må lære meg å la han få gjøre som han vil.  Jeg har så lett for å katastrofetenke. . Noe jeg må slutte med. 

Anonymkode: dbdea...35c

[Kayia]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn skulle på fest i dag.  Han er 20 år. Men jeg er skuffet over at han ikke ville si hvor han gikk. Og telefonen virker til å være slått av. Får ikke kontakt. Jeg tenker verstetanker.  Og er bekymret. 

Vet at han er voksen og at jeg ikke har rett til å vite hva vennene heter eller noe som helst men jeg er svært stresset med at han bare gikk ut døra og nektet på å si hvor han skulle. 

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?  Jeg tenker så lett verstetanker.  

Anonymkode: dbdea...35c

Om min mor gjorde som deg da jeg var 20 ville jeg gjort som sønnen din - satt grense for hvor invaderende jeg syns det var greit at andre var på mitt liv og mine valg. Å slå av telefonen er upraktisk, så hans valg å blokkere var lurt.

Om jeg var i dine sko ville jeg oppsøkt hjelp med mål om å bli kvitt katastrofetankene mine. Du skyver folk fra deg når du holder på sånn, du tenker jo sånn på andre områder i livet også.

Tilslutt: Gratulerer med dagen, håper du får en stressfri og bekymringsløs 17. mai!🇳🇴😊

 

[AnonymBruker]

Hei Kavia. 😊. Syns du er litt for krass i dine meninger. Synes nesten at måten du svarer tråstarter på også er en smule invaderende? Men, men så forstår jeg ikke alltid dynamikken på dette forumert. 

Anonymkode: 37b9a...ee1