Det er en familie som trigger angsten min noe helt sinnsykt! :( Hva kan jeg gjøre med det? :(

[AnonymBruker]

Det hele startet med mobbing, som pågikk over mange år. Deres barn mobbet mitt barn, det var vold og trusler daglig og ukentlig. Vi gjorde det vi klarte å gjøre med situasjonen, men tilværelsen vår ble et helvete, og vi hadde møte på møte på møte med "institusjonen" der det pågikk. Det var en tung tid. Veldig tung tid.

Men YES! De ble skilt i 1 år, og barnet mitt blomstret virkelig. Kunne være seg selv. Mobberen mistet taket. Dessverre begynte de på samme skole i høst og ja riktig - mobberen forsøkte seg igjen. Heldigvis var barnet mitt mer motstandsdyktig denne gangen og hadde i løpet av friåret opparbeidet seg selvtillit og verktøy for å kunne hanskes slike folk. Vi foreldre hadde også avtale med rektor om hurtige tiltak dersom konflikter oppstod.

MEN... Hva barnet gjør er én ting; barn er ofte et resultat av foreldrene sine og oppvekstmiljøet. Foreldrene til dette barnet er slemme. De er rett og slett noen ekle drittsekker! Beklager ordbruken, men det er sant! De sitter lett og baksnakker andre barn og ler av dem. De er hånlige, sarkastiske, egoistiske og nedlatende! Dessverre! Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor dette barnet utagerer.

Vi hadde møte med dem og skolepersonell der foreldrene klikka totalt, de oppførte seg helt forferdelig og i etterkant ble jeg så ille psykisk at jeg måtte gå til en profesjonell og få hjelp! Psykisk... Jeg fikk støtte, hjelp til å håndtere følelser og tanker. Det hjalp mye. 

Men i etterkant har jeg fått "traumer"!? Det er så ille at hvis jeg SER den ene forelderen er dagen min helt ødelagt. Helt seriøst. Jeg blir deprimert, får angst, og blir sinna på "alt". Vet ikke hvorfor, føler jeg må gå i angrepsmodus for å forsvare familien min. Hvis noen SNAKKER om disse her, så er dagen min ødelagt og jeg blir dårlig. Kan bli fysisk kvalm til og med. Jeg får en voldsom stressreaksjon.

Hva i huleste kan jeg gjøre med dette her? Det er så slitsomt! 

I "disse coronatider" så har det vært herlig å slippe skolen, slippe å se disse menneskene, og slippe angst-/stressreaksjonen som kommer. 

Men jeg må jobbe med meg selv, hvordan blir jeg kvitt dette og greier å heve meg såpass langt over det at jeg ikke hever et øyelokk engang av å høre navnet deres, eller se dem gå langs gata...
Hjelp!?

Anonymkode: 39c10...c54

[AnonymBruker]

Må nevnes at jeg har posttraumatisk stresslidelse og kjenner at dette fungerer som en trigger på samme måte som tidligere traumer.

Føler kroppen på en måte har lært seg å reagere på en spesiell måte. Min ektefelle, som har vært gjennom det samme som meg, reagerer sterkt med avsky mot det som har vært, men sliter ikke med triggere osv. Hever seg over det i mye større grad og greier å tenke mer "jaja, men nå tenker jeg på noe annet". 

Jeg får ikke psykolog heller. 

Anonymkode: 39c10...c54

[AnonymBruker]

opp

Anonymkode: 39c10...c54

[frosken]

På 25.5.2020 den 23.01, AnonymBruker skrev:

Må nevnes at jeg har posttraumatisk stresslidelse og kjenner at dette fungerer som en trigger på samme måte som tidligere traumer.

Føler kroppen på en måte har lært seg å reagere på en spesiell måte. Min ektefelle, som har vært gjennom det samme som meg, reagerer sterkt med avsky mot det som har vært, men sliter ikke med triggere osv. Hever seg over det i mye større grad og greier å tenke mer "jaja, men nå tenker jeg på noe annet". 

Jeg får ikke psykolog heller. 

Anonymkode: 39c10...c54

Hva med å bestille noen timer hos en "privat" psykolog? Dersom du ikke bor i et område hvor private psykologer har etablert seg, så finnes det nå flere nettbaserte tiltak. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Hva med å bestille noen timer hos en "privat" psykolog? Dersom du ikke bor i et område hvor private psykologer har etablert seg, så finnes det nå flere nettbaserte tiltak. 

Ja, tror jeg må gjøre det. Er bare litt redd for det, redd for å møte på noen jeg har dårlig kjemi med osv. 

Og kanskje enda mer redd for "oppgaver" og lekser... Jeg føler jeg er helt sinnssyk og unormal som reagerer sånn som dette.

Anonymkode: 39c10...c54

[frosken]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tror jeg må gjøre det. Er bare litt redd for det, redd for å møte på noen jeg har dårlig kjemi med osv. 

Og kanskje enda mer redd for "oppgaver" og lekser... Jeg føler jeg er helt sinnssyk og unormal som reagerer sånn som dette.

Anonymkode: 39c10...c54

Dersom du har dårlig kjemi med en psykolog du betaler mellom 1000 og 1500 kroner pr time for å snakke med, så er det bare å finne en annen. Når det gjelder det andre du er redd for, så er det jo litt sik at dersom man oppsøker psykolog for å få hjelp med noe, så er vel ikke dette "noe" helt friskt. Det betyr jo ikke at du er "helt sinnssyk".