Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Kan du ærlig si at du aldri har selvskadet deg for å få oppmerksomhet eller for at noen skulle se hvor vondt du hadde det?

Anonymkode: 12f59...d7c

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 144b0...5aa

[Glitter]

Jeg har aldri gjort det FOR oppmerksomhet. Min selvskading har hendt i forbindelse med så sterke følelser at det har gått helt i svart for meg og jeg har ikke greid å tenke klart og definitivt ikke på konsekvensene. Det jeg kan si er at jeg satte pris på litt av omsorgen som kunne komme i kjølvannet av det, men det var aldri motivet mitt i forkant. 

Nå har dette endret seg de siste årene og hvis jeg går på en selvskadingssmell i dag så er omsorg det siste jeg vil ha. Jeg skammer meg hele veien til legevakten og jeg skammer meg når jeg lappes sammen. Jeg vil ikke snakke om det som har hendt. Jeg vil bare bli ferdig og dra hjem. Noen ganger har jeg likevel blitt spurt veldig mye om hvordan jeg har det og da har jeg vært ærlig, men jeg foretrekker å ikke snakke om det. 

Har jeg det fortsatt like ille dagen eller dagene etterpå så tar jeg heller kontakt med noen i "teamet" mitt og får hjelp. Uten at det da har med selvskadingen å gjøre. Har dessverre gått på et par smeller i det siste og jeg føler meg utrolig dårlig og liten når det blir et tema i terapien. 

Uansett synes jeg det er negativt ladet å skrive "for oppmerksomhet". Jeg vil vel heller kalle det "et rop om hjelp"? Det finnes da andre måter å få oppmerksomhet på. Jeg tror ikke noen tenker at nå skal de selvskade så de får masse oppmerksomhet. Det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, i hvert fall. Og jeg hater at det vises på kroppen min hva jeg har gjort med meg selv. Snakk om å blottlegge all smerten sin til fremmede mennesker. Ikke en god følelse, men noe jeg har vært nødt til å tåle siden ting er som de er. 

Endret 4. juni 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har aldri gjort det FOR oppmerksomhet. Min selvskading har hendt i forbindelse med så sterke følelser at det har gått helt i svart for meg og jeg har ikke greid å tenke klart og definitivt ikke på konsekvensene. Det jeg kan si er at jeg satte pris på litt av omsorgen som kunne komme i kjølvannet av det, men det var aldri motivet mitt i forkant. 

Nå har dette endret seg de siste årene og hvis jeg går på en selvskadingssmell i dag så er omsorg det siste jeg vil ha. Jeg skammer meg hele veien til legevakten og jeg skammer meg når jeg lappes sammen. Jeg vil ikke snakke om det som har hendt. Jeg vil bare bli ferdig og dra hjem. Noen ganger har jeg likevel blitt spurt veldig mye om hvordan jeg har det og da har jeg vært ærlig, men jeg foretrekker å ikke snakke om det. 

Har jeg det fortsatt like ille dagen eller dagene etterpå så tar jeg heller kontakt med noen i "teamet" mitt og får hjelp. Uten at det da har med selvskadingen å gjøre. Har dessverre gått på et par smeller i det siste og jeg føler meg utrolig dårlig og liten når det blir et tema i terapien. 

Uansett synes jeg det er negativt ladet å skrive "for oppmerksomhet". Jeg vil vel heller kalle det "et rop om hjelp"? Det finnes da andre måter å få oppmerksomhet på. Jeg tror ikke noen tenker at nå skal de selvskade så de får masse oppmerksomhet. Det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, i hvert fall. Og jeg hater at det vises på kroppen min hva jeg har gjort med meg selv. Snakk om å blottlegge all smerten sin til fremmede mennesker. Ikke en god følelse, men noe jeg har vært nødt til å tåle siden ting er som de er. 

Ok. Har du selvskadet deg som et rop om hjelp da?

Anonymkode: 12f59...d7c

[AnonymBruker]

Kan ærlig si at jeg aldri har selvskadet. Klarer ikke se at det skal hjelpe på noe som helst. 

Anonymkode: ee741...24d

[Glitter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Har du selvskadet deg som et rop om hjelp da?

Anonymkode: 12f59...d7c

Jeg tror ikke det. Det er i så fall lenge siden og på et underbevisst nivå da jeg aldri har tenkt slike aktive tanker rundt selvskadingen når det skjer. Dessuten fikk jeg allerede hjelp før jeg begynte å gå løs på meg selv. Bortsett fra én gang, men det hadde ikke noe å gjøre med et rop om hjelp. Jeg husker den første gangen veldig godt for jeg hadde akkurat gjort det slutt med eksen min. Det er fire år siden og jeg var i full krise og klarte ikke håndtere det. Så jeg drakk meg full. Og da ble det enda verre og jeg gikk for første gang fra mine årevis med kloring og klyping til å selvskade mer ordentlig. Jeg husker ikke noe av hva som skjedde på legevakten, men jeg ble bare sydd sammen igjen også tok jeg taxi hjem. Jeg fikk allerede hjelp så jeg ser ikke hvorfor jeg skulle skade meg som et rop om hjelp. 

Det jeg kan si, og det er noe jeg innså nå nylig og snakket med behandler om, det er at jeg bruker selvskading som en måte å kommunisere til meg selv. Jeg prøver så hardt å ikke være ærlig ovenfor meg selv hvordan jeg har det. Late som om ting går bra. Men så gjør det ikke det. Så det blir en måte å rope ut til _meg selv_ at "hallo! Ser du ikke hvor jævlig du har det!" Jeg bruker det også for å straffe meg selv. 

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ærlig si at jeg aldri har selvskadet. Klarer ikke se at det skal hjelpe på noe som helst. 

Anonymkode: ee741...24d

Det hjelper selvsagt ikke. Man er ikke frisk når man selvskader. Og dessverre kan man bli avhengig av det. For noen år siden var det min eneste måte å få følelsene til å stoppe for en stund. Jeg ble desperat. Klyping og kloring har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Så knakk jeg sammen under en livskrise, det eskalerte og siden har det blitt mange sting, to operasjoner og mange arr. Ikke bra og ikke noe å være stolt av. Samtidig prøver jeg å ikke skamme meg for mye heller. Det kommer ikke noe godt ut av det. 

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det noen ganger for at andre skal se hvor vondt jeg har det. For meg så er det ikke lett å vise det på andre måter.

Anonymkode: 12f59...d7c

[Glitter]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det noen ganger for at andre skal se hvor vondt jeg har det. For meg så er det ikke lett å vise det på andre måter.

Anonymkode: 12f59...d7c

Og når man sliter med det, så krever det masse jobb, energi og tid å lære det på andre måter. ❤

Jeg synes det er veldig trist at de (vi) som selvskader skal bli sett ned på. Det er mange ulike grunner til at noen selvskader, men felles for alle som gjør det er at de har det veldig vondt inni seg, og at de ikke er psykisk frisk. 

[AnonymBruker]

Jeg kan ærlig si at jeg aldri har selvskadet for oppmerksomhet. Jeg hadde tvert imot "dødd" om noen fant det ut. 

Anonymkode: ce393...5fb

[frho1912]

Har hendt, men egentlig har jeg gjort det mest fordi jeg har slitt og holdt på og ta livet, så har skadet meg i stedet for og få vekk tanker, angrer og har sykt stygge arr på armen. Ambefaler deg ikke for og gjøre det for oppmerksomheten, du kommer til å angre 

[AnonymBruker]

Keg har aldri selvskadet meg for å få oppmerksomhet, men for å klare å holde ut de vonde følelsene. Alltid gjort i skjul og siden det har hjulpet så har jeg fortsatt med det.

Anonymkode: 1d401...5f4

[AnonymBruker]

Nei. Selvskadet for å fjerne selvmordtanker eller for å straffe meg selv. Aldri gjort det for verken oppmerksomhet eller som et rop om hjelp. 

Anonymkode: cfafc...9ad

[AnonymBruker]

Ikke selvskading, men jeg sultet meg for å bli kjempetynn, som et stille rop om hjelp.

Anonymkode: 4d09a...ad3

[FjellOgDalar]

Nei, det vil jeg ikke si at jeg har. Jeg har alltid skammet meg. Flere ganger har jeg ikke søkt nødvendig behandling for skadene fordi jeg har vært så flau. Selvfølgelig ga det komplikasjoner som medførte mer oppstyr dessverre. I mangfoldige år anstrengte jeg meg virkelig for å skjule alle arr. Det var ikke snakk om offentlige garderober eller korte armer og bein på sommeren. Helsepersonell tore jeg ikke nevne det for før jeg var i tidlig i 20-åra da kunnskapen om det rundt om kring ble litt bedre. Heldigvis ble jeg etter hvert tatt seriøst, men det har vært veldig vanskelig å komme seg ut av det igjen. 

Mekanismene bak min selvskading var å få distraksjon fra vonde følelser, stoppe flashbacks, selvforakt, og et ønske om å kjenne på en smerte det var lett å forstå. Fysisk smerte er konkret, i motsetning til psykisk. I noen år slet jeg med jeg også med alkoholmisbruk, som selvsagt ble bensin på bålet. 

Å begynne med selvskading og å misbruke alkohol er desidert de dårligste valgene jeg har tatt i livet. Det har virkelig ødelagt veldig. Eksempelvis andres tillit, et par gode relasjoner og mulighet for å nyttiggjøre seg hjelp jeg søkte på en god måte. Arrene er alltid der, men jeg gir litt mer f nå. Vil jeg gå med korte ermer i varmen, gjør jeg det. Vil jeg i svømmehallen, drar jeg dit. De som  tenker at jeg tør å vise fram kroppen min fordi jeg vil ha masse oppmerksomhet, tar feil. Ingen har noen gang spurt meg om hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, så jeg velger å tenke at det ikke er mitt problem hvilke oppfatning tilfeldige forbipasserende måtte ha. Dessverre var det et alvorlig selvmordsforsøk som endte i permanente skader som ble vendepunktet for meg. Først da klarte jeg å ta et effektivt oppgjør med meg selv om hva jeg virkelig ville. Lenge var jeg der at jeg nok ikke så at det var MEG jeg måtte være opptatt av og ikke bare alle andre - i forstanden "jeg er ikke på denne jorda fordi jeg vil være her, folk er glade i meg og da må jeg i hvert fall prøve for DERES del."

[aa-k-j]

Nei har aldri skadet meg selv for oppmerksomhet da jeg gjorde det i det skjulte og selvskadingen var heller ikke alvorlig. Jeg gjorde det ikke for å få ut vonde følelser heller. Jeg måtte liksom bare. Jeg sluttet med det i flere år bare helt uten videre helt til ting hadde ballet på seg så mye at "trangen" kom og endte med å gjøre det og ble da første og så langt eneste gang på mange år. Selvskadingen var situasjonsbetinget. Jeg har aldri oppsøkt helsepersonell pga det da det har vært langt fra alvorlig nok til det. Ikke viser jeg det til noen heller da det er min sak og ingen andres. Mine arr vises nesten ikke for de er få og små. 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ærlig si at du aldri har selvskadet deg for å få oppmerksomhet eller for at noen skulle se hvor vondt du hadde det?

Anonymkode: 12f59...d7c

Ja.

Anonymkode: 5f4dd...951

[AnonymBruker]

Ett like interessant spørsmål ville vært "har du noen gang prøvd å ta selvmord for å komme til behandling, eller sagt du vil dø får å få hjelp?".

Anonymkode: 6b3a0...086

[girlinyellow]

På 4.6.2020 den 21.17, AnonymBruker skrev:

Kan du ærlig si at du aldri har selvskadet deg for å få oppmerksomhet eller for at noen skulle se hvor vondt du hadde det?

Anonymkode: 12f59...d7c

Ja. Har alltid skjult det. Det har kun vært i affekt for å takle overveldende følelser, og alltid på en slik måte at ingen ville oppdage det.  

[Fionys]

Jeg har selvskadet engang for mange år siden og det var ikke for oppmerksomhet.