Akutt psykisk dårlig men vet ikke hva jeg skal si

[AnonymBruker]

Legen ringer meg senere i dag. Jeg er veldig dårlig psykisk, jeg er ikke psykotisk men synes jeg tenker mye rart. Jeg har frosset fast i stolen, det kan sammenlignes med å være stiv av skrekk. Jeg hater meg selv og har stadig større trang til å virkelig skade meg selv fordi jeg fortjener det. Det var en psykiatrisk sykepleier som sa til meg en gang at jeg ikke må bli innlagt på sykehuset for der blir mange ikke behandlet bra. Så jeg er livredd for det, men også redd for å være hjemme. Jeg er redd autoriteter av spesifikke grunner. Jeg er redd de skal ødelegge meg, men jeg er også redd for å være hjemme av ulike grunner. Jeg har ingen jeg kan ringe til når ting topper seg og jeg aner ikke hvordan ikke gå helt opp i limingen, for dette bare gjentar seg. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv.

Hva skal jeg si til legen, er det ikke noe hun kan hjelpe meg med? Dette er det meste jeg klarer, sitte oppreist og stirre ut i lufta, full av selvhat og skam. Jeg tør aldri å gi uttrykk for all min smerte til folk, jeg tør ikke be om hjelp. Jeg vet derfor ikke hvordan jeg skal finne ut hva jeg skal si til legen. Så jeg ber om hjelp her. 

Anonymkode: a9edd...182

[Fionys]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legen ringer meg senere i dag. Jeg er veldig dårlig psykisk, jeg er ikke psykotisk men synes jeg tenker mye rart. Jeg har frosset fast i stolen, det kan sammenlignes med å være stiv av skrekk. Jeg hater meg selv og har stadig større trang til å virkelig skade meg selv fordi jeg fortjener det. Det var en psykiatrisk sykepleier som sa til meg en gang at jeg ikke må bli innlagt på sykehuset for der blir mange ikke behandlet bra. Så jeg er livredd for det, men også redd for å være hjemme. Jeg er redd autoriteter av spesifikke grunner. Jeg er redd de skal ødelegge meg, men jeg er også redd for å være hjemme av ulike grunner. Jeg har ingen jeg kan ringe til når ting topper seg og jeg aner ikke hvordan ikke gå helt opp i limingen, for dette bare gjentar seg. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv.

Hva skal jeg si til legen, er det ikke noe hun kan hjelpe meg med? Dette er det meste jeg klarer, sitte oppreist og stirre ut i lufta, full av selvhat og skam. Jeg tør aldri å gi uttrykk for all min smerte til folk, jeg tør ikke be om hjelp. Jeg vet derfor ikke hvordan jeg skal finne ut hva jeg skal si til legen. Så jeg ber om hjelp her. 

Anonymkode: a9edd...182

Det beste er å si det som det er. 

[aa-k-j]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Legen ringer meg senere i dag. Jeg er veldig dårlig psykisk, jeg er ikke psykotisk men synes jeg tenker mye rart. Jeg har frosset fast i stolen, det kan sammenlignes med å være stiv av skrekk. Jeg hater meg selv og har stadig større trang til å virkelig skade meg selv fordi jeg fortjener det. Det var en psykiatrisk sykepleier som sa til meg en gang at jeg ikke må bli innlagt på sykehuset for der blir mange ikke behandlet bra. Så jeg er livredd for det, men også redd for å være hjemme. Jeg er redd autoriteter av spesifikke grunner. Jeg er redd de skal ødelegge meg, men jeg er også redd for å være hjemme av ulike grunner. Jeg har ingen jeg kan ringe til når ting topper seg og jeg aner ikke hvordan ikke gå helt opp i limingen, for dette bare gjentar seg. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv.

Hva skal jeg si til legen, er det ikke noe hun kan hjelpe meg med? Dette er det meste jeg klarer, sitte oppreist og stirre ut i lufta, full av selvhat og skam. Jeg tør aldri å gi uttrykk for all min smerte til folk, jeg tør ikke be om hjelp. Jeg vet derfor ikke hvordan jeg skal finne ut hva jeg skal si til legen. Så jeg ber om hjelp her. 

Anonymkode: a9edd...182

Det er ikke farlig å være innlagt. Jeg har vært innlagt flere ganger og har fremdeles ikke opplevd å bli behandlet dårlig tvert i mot jeg har kun positive ting å si. Dessuten skader det jo ikke å prøve for du kan jo skrive deg ut om du føler det ikke fungerer for deg. Og si ting som det er. Terskelen for å bli innlagt er ofte ganske høy og er jo til slutt du som avgjør om du vil bli innlagt. 

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var en psykiatrisk sykepleier som sa til meg en gang at jeg ikke må bli innlagt på sykehuset for der blir mange ikke behandlet bra.

Anonymkode: a9edd...182

Høres ut som en meget merkelig sykepleier... Prøv å si det som det er du - at du ikke klarer annet enn å sitte og stirre apatisk ut i lufta, at du er livredd for det meste, også å være hjemme og at du ikke har noen du kan snakke med og ikke klarer å ta vare på deg selv. Du trenger hjelp og du må tørre å be om den ellers blir det jo ikke bedre.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Lillemus skrev:

Høres ut som en meget merkelig sykepleier... Prøv å si det som det er du - at du ikke klarer annet enn å sitte og stirre apatisk ut i lufta, at du er livredd for det meste, også å være hjemme og at du ikke har noen du kan snakke med og ikke klarer å ta vare på deg selv. Du trenger hjelp og du må tørre å be om den ellers blir det jo ikke bedre.

Jeg har snakka med legen, prøvde så godt jeg kunne, men tør ikke bli innlagt. Men legen skulle skrive til psykiatrisk team i kommunen at jeg trenger tettere oppfølging. Slik det er nå, så er det altfor lite. De er så utilgjengelige. Smerten har gitt seg litt, men sliter veldig fremdeles. Det går i bølger. Enn så lenge så sitter jeg her. Ute er det nydelig vær. Jeg vet at ansvaret ligger på meg til å gå ut, gjør noe, osv. Sto i døråpningen i sted, men måtte snu. 

Anonymkode: a9edd...182

[AnonymBruker]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Det er ikke farlig å være innlagt. Jeg har vært innlagt flere ganger og har fremdeles ikke opplevd å bli behandlet dårlig tvert i mot jeg har kun positive ting å si. Dessuten skader det jo ikke å prøve for du kan jo skrive deg ut om du føler det ikke fungerer for deg. Og si ting som det er. Terskelen for å bli innlagt er ofte ganske høy og er jo til slutt du som avgjør om du vil bli innlagt. 

Jeg spurte ikke om innleggelse, jeg har vært innlagt mange ganger for mange år siden. Jeg synes det er skummelt, jeg har en del dårlige erfaringer med det. Men jeg får kanskje tettere oppfølging i kommunen. Jeg ser ikke noen løsning nå, men føler meg litt lettere. Det går opp og ned. 

Anonymkode: a9edd...182

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fionys skrev:

Det beste er å si det som det er. 

Jeg prøvde det. Heldigvis ble jeg hørt, legen er grei. Men det finnes ingen umiddelbar løsning på dette dessverre. Jeg prøver å ta time for time. 

Anonymkode: a9edd...182

[Glitter]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakka med legen, prøvde så godt jeg kunne, men tør ikke bli innlagt. Men legen skulle skrive til psykiatrisk team i kommunen at jeg trenger tettere oppfølging. Slik det er nå, så er det altfor lite. De er så utilgjengelige. Smerten har gitt seg litt, men sliter veldig fremdeles. Det går i bølger. Enn så lenge så sitter jeg her. Ute er det nydelig vær. Jeg vet at ansvaret ligger på meg til å gå ut, gjør noe, osv. Sto i døråpningen i sted, men måtte snu. 

Anonymkode: a9edd...182

Jeg tenkte i går at i dette fine været kan jeg like gjerne sitte og være paralysert av depresjonen ute som inne. Det fikk meg over dørstokken. Kan du bare sette deg en plass? Så får du sol på kroppen. Det er bra for deg. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg tenkte i går at i dette fine været kan jeg like gjerne sitte og være paralysert av depresjonen ute som inne. Det fikk meg over dørstokken. Kan du bare sette deg en plass? Så får du sol på kroppen. Det er bra for deg. 

Kanskje jeg prøver litt senere. Akkurat nå nytt angstanfall. Men du har rett i at det er bedre å sitte ute. 

Anonymkode: a9edd...182

[aa-k-j]

Håper du får oppfølging som fungerer for deg og hvor du opplever bli hørt. Får si som psykologen sa til meg "det er du som er sjefen".

[AnonymBruker]

6 timer siden, aa-k-j skrev:

Håper du får oppfølging som fungerer for deg og hvor du opplever bli hørt. Får si som psykologen sa til meg "det er du som er sjefen".

Takk for det🙂Har nettopp påbegynt ny behandling, uten noe i mange år. Synes det virker lovende. Ja jeg må lære meg å tenke mer sånn at jeg er sjefen. Jeg er veldig sånn at jeg føler andre alltid har rett. Det er jo ikke sånn alltid. 

Anonymkode: a9edd...182

[Bladgrønt]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Legen ringer meg senere i dag. Jeg er veldig dårlig psykisk, jeg er ikke psykotisk men synes jeg tenker mye rart. Jeg har frosset fast i stolen, det kan sammenlignes med å være stiv av skrekk. Jeg hater meg selv og har stadig større trang til å virkelig skade meg selv fordi jeg fortjener det. Det var en psykiatrisk sykepleier som sa til meg en gang at jeg ikke må bli innlagt på sykehuset for der blir mange ikke behandlet bra. Så jeg er livredd for det, men også redd for å være hjemme. Jeg er redd autoriteter av spesifikke grunner. Jeg er redd de skal ødelegge meg, men jeg er også redd for å være hjemme av ulike grunner. Jeg har ingen jeg kan ringe til når ting topper seg og jeg aner ikke hvordan ikke gå helt opp i limingen, for dette bare gjentar seg. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv.

Hva skal jeg si til legen, er det ikke noe hun kan hjelpe meg med? Dette er det meste jeg klarer, sitte oppreist og stirre ut i lufta, full av selvhat og skam. Jeg tør aldri å gi uttrykk for all min smerte til folk, jeg tør ikke be om hjelp. Jeg vet derfor ikke hvordan jeg skal finne ut hva jeg skal si til legen. Så jeg ber om hjelp her. 

Anonymkode: a9edd...182

Nå vet ikke jeg diagnosen din eller hva du sliter med, men det høres slitsomt ut sånn som du har det nå. Bruker du noen medisiner?