Ptcd, bp2, behandling og medisiner. Håpløst.

[Fionys]

Jeg føler jeg har prøvd veldig mange forskjellige medisiner uten å ha fått ønsket effekt av disse. Sarotex, Cipralex, Efexor, Lithionit, Lamictal, Wellbutrin og noen ganger sovemedisiner. Sliter med at jeg får mye bivirkninger av de fleste medisiner jeg har prøvd så kan ikke bruke så høy dose. Nå bruker jeg Lithionit (0,5) og Lamictal (18), i tillegg skal jeg ta Truxal etter behov, det vil si at jeg ikke kommer til å ta Truxal. Er egentlig ikke kjempe glad for å ta medisiner. Det variere fra mild til alvorlig depresjon. Nå er det også snakk om at jeg har kronisk drepresjon, ikke akkurat oppløftende. Ca. en gang i året blir jeg hypoman og da sover jeg ca. 3 timer hver natt og starter opp med.

Jeg har fulgt opp alt også mellom timene. Hva skal man gjøre? Psykiateren min har kjørt seg fast og jeg har vært hos en annen for second opinion. Det føles i grunnen ganske håpløst. Har begynt å skrive ukeplan, med en konkret ting å gjøre hver dag og jeg skriver dagbok om hva jeg gjør og hvordan jeg har det i løpet av dagen, slik at jeg kanskje blir mer funksjonell. Nå er det snakk om psykoedukasjo, gudene må vite hva det er. Jeg har også sagt meg villig til å bli innlagt hvis de mener det er best.

Noen mener at traumer fra barndommen som ikke er bearbeidet har utløst dette, andre mener det er bipolar lidelse, andre igjen mener jeg ikke har bipolar lidelse, mens andre igjen mener jeg ikke har ptsd. Hvordan skal man bli klok av dette?

Som jeg tidligere har sagt så lurer jeg på om det er behandler eller jeg som gir opp først.

Noen ganger lurer jeg på om jeg virkelig er syk, eller om det er noe jeg innbiller meg. Kanskje jeg skal gi opp, men så vet jeg innerst inne at jeg da vil bli mer syk. Prøver jeg hardt nok eller kanskje jeg gjør noe feil. 

Siden det ikke har gått så langt tid siden jeg ble syk så husker jeg hvor lett alt var da jeg var velfungerende og det er et stort savn. Det som kanskje er mest trist er at jeg er en kort tur innom "normalen" før jeg blir hypoman også en kort tur innom "normalen" før jeg igjen blir deprimert, nesten så jeg ikke merker at jeg er innom "normalen". 

Det er nok mange her inne som har det verre enn det jeg har det og jeg beundrer der for at dere enda er.

Hvis du ikke lykkes første gang, kan det tyde på at fiasko er mer din stil [Quintin Crips] 

[emilie321]

3 timer siden, Fionys skrev:

Jeg føler jeg har prøvd veldig mange forskjellige medisiner uten å ha fått ønsket effekt av disse. Sarotex, Cipralex, Efexor, Lithionit, Lamictal, Wellbutrin og noen ganger sovemedisiner. Sliter med at jeg får mye bivirkninger av de fleste medisiner jeg har prøvd så kan ikke bruke så høy dose. Nå bruker jeg Lithionit (0,5) og Lamictal (18), i tillegg skal jeg ta Truxal etter behov, det vil si at jeg ikke kommer til å ta Truxal. Er egentlig ikke kjempe glad for å ta medisiner. Det variere fra mild til alvorlig depresjon. Nå er det også snakk om at jeg har kronisk drepresjon, ikke akkurat oppløftende. Ca. en gang i året blir jeg hypoman og da sover jeg ca. 3 timer hver natt og starter opp med.

Jeg har fulgt opp alt også mellom timene. Hva skal man gjøre? Psykiateren min har kjørt seg fast og jeg har vært hos en annen for second opinion. Det føles i grunnen ganske håpløst. Har begynt å skrive ukeplan, med en konkret ting å gjøre hver dag og jeg skriver dagbok om hva jeg gjør og hvordan jeg har det i løpet av dagen, slik at jeg kanskje blir mer funksjonell. Nå er det snakk om psykoedukasjo, gudene må vite hva det er. Jeg har også sagt meg villig til å bli innlagt hvis de mener det er best.

Noen mener at traumer fra barndommen som ikke er bearbeidet har utløst dette, andre mener det er bipolar lidelse, andre igjen mener jeg ikke har bipolar lidelse, mens andre igjen mener jeg ikke har ptsd. Hvordan skal man bli klok av dette?

Som jeg tidligere har sagt så lurer jeg på om det er behandler eller jeg som gir opp først.

Noen ganger lurer jeg på om jeg virkelig er syk, eller om det er noe jeg innbiller meg. Kanskje jeg skal gi opp, men så vet jeg innerst inne at jeg da vil bli mer syk. Prøver jeg hardt nok eller kanskje jeg gjør noe feil. 

Siden det ikke har gått så langt tid siden jeg ble syk så husker jeg hvor lett alt var da jeg var velfungerende og det er et stort savn. Det som kanskje er mest trist er at jeg er en kort tur innom "normalen" før jeg blir hypoman også en kort tur innom "normalen" før jeg igjen blir deprimert, nesten så jeg ikke merker at jeg er innom "normalen". 

Det er nok mange her inne som har det verre enn det jeg har det og jeg beundrer der for at dere enda er.

Hvis du ikke lykkes første gang, kan det tyde på at fiasko er mer din stil [Quintin Crips] 

Skjønner godt at du er frustrert. 

Slet selv med å finne rett medisin pga bivirkninger.  Nå husker ikke jeg hvor mange medisiner jeg prøvde ut, men det var mange og i forskjellige kombinasjoner.  Fant heldigvis en kombinasjon som gjorde at jeg holdt meg noenlunde stabil og med levelige bivirkninger, men det tok lang tid. Så det er håp, en må bare ikke gi opp. 

Mest sannsynlig så prøver du mer enn hardt nok. 

Håper du etterhvert kan finne medisiner som kan hjelpe deg og at du får det bedre. Ønsker deg alt godt 

[Glitter]

Det er leit at du sliter sånn. Jeg har også prøvd, og prøver fortsatt ulike medisiner. Har bare hatt voldsomme bivirkninger av to av de, de andre har blitt seponert da de ikke har hatt effekt rett og slett. Det er frustrerende. 

Det er forøvrig alltid noen som har det verre enn en selv. Det tar likevel ikke vekk din lidelse og forringelse av livskvalitet. Så du er i din fulle rett til å føle som du gjør. 

Men jeg synes du virker til å gjøre alt du kan for å bli bedre og mer kan du ikke gjøre. Jeg håper du finner noe som fungerer snart. Det er hardt å holde fast i håpet når det er slik som dette. 

[stjernestøv]

Jeg hadde ptsd tidligere, det som hjalp meg var å skrive ut alt og få terapi og healing. På den tiden prøvde jeg noen medisiner som ikke hjalp, jeg ble bare helt rar av de. AD og SSRI, så vet ikke om medisiner hjelper på ptsd. 

[AnonymBruker]

Mtp. hypotesen om ubearbeidede traumer; hvordan er pustemønsteret ditt og muskulaturen? Er du mye anspent og på vakt, eventuelt samtidig som du også føler deg og framstår som relativt avslappet? 

Anonymkode: 331d1...db6

[Fionys]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Skjønner godt at du er frustrert. 

Slet selv med å finne rett medisin pga bivirkninger.  Nå husker ikke jeg hvor mange medisiner jeg prøvde ut, men det var mange og i forskjellige kombinasjoner.  Fant heldigvis en kombinasjon som gjorde at jeg holdt meg noenlunde stabil og med levelige bivirkninger, men det tok lang tid. Så det er håp, en må bare ikke gi opp. 

Mest sannsynlig så prøver du mer enn hardt nok. 

Håper du etterhvert kan finne medisiner som kan hjelpe deg og at du får det bedre. Ønsker deg alt godt 

Ja det er frustrerende, men jeg lever fremdeles i håpet selv det noen ganger føles meningsløst. 

Jeg håper på at jeg finner medisiner, men alt jeg har prøvd hittil har funket dårlig og gitt meg masse bivirkninger som jeg ikke kan leve med. 

Takk det samme!

1 time siden, Glitter skrev:

Det er leit at du sliter sånn. Jeg har også prøvd, og prøver fortsatt ulike medisiner. Har bare hatt voldsomme bivirkninger av to av de, de andre har blitt seponert da de ikke har hatt effekt rett og slett. Det er frustrerende. 

Det er forøvrig alltid noen som har det verre enn en selv. Det tar likevel ikke vekk din lidelse og forringelse av livskvalitet. Så du er i din fulle rett til å føle som du gjør. 

Men jeg synes du virker til å gjøre alt du kan for å bli bedre og mer kan du ikke gjøre. Jeg håper du finner noe som fungerer snart. Det er hardt å holde fast i håpet når det er slik som dette. 

Sliter med å hilde motet opp. Jeg har det egentlig best når jeg er alvorlig deprimert for da bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg har det og ting rundt meg. 

Har så lang vei til behandling og bruker ofte hele dagen på disse turene. 

Jeg har gjort det som har blitt foreslått selv om det er veldig slitsomt. Det er fremdeles ting jeg ikke har prøvd som kanskje kan være et alternativ. 

1 time siden, stjernestøv skrev:

Jeg hadde ptsd tidligere, det som hjalp meg var å skrive ut alt og få terapi og healing. På den tiden prøvde jeg noen medisiner som ikke hjalp, jeg ble bare helt rar av de. AD og SSRI, så vet ikke om medisiner hjelper på ptsd. 

Noen har foreslått healing, men akkurat det steget klarer jeg ikke å ta. Har jo ikke tro på sånne ting. Jeg har prøvd SSRI, SNRI,noradrenalin, dopamin-reopptakshemmere  og trisykliske antidepressiva, disse gir meg uholdbare bivirkninger. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mtp. hypotesen om ubearbeidede traumer; hvordan er pustemønsteret ditt og muskulaturen? Er du mye anspent og på vakt, eventuelt samtidig som du også føler deg og framstår som relativt avslappet? 

Anonymkode: 331d1...db6

Pustemønstret mitt er stortsett bra. Jeg slapper best av når jeg ikke er inne i huset. Inne og særlig når jeg skal slappe av så spenner jeg muskler, dette merker jeg veldig godt. For at jeg skal slappe helt av må jeg sove. Jeg er nesten deprimert hele tiden helt fra høsten til våren. På sommeren blir jeg hypoman, men det stoppes med hjelp av sovemedisiner.

[stjernestøv]

Hva med akupunktur? Det er jo verdt å prøve kanskje,og det å skrive ut ting virket veldig rensende på meg. Og det at noen leste det hjalp på, følte meg forstått og akseptert. 

[RamonaK]

Uff dette hørtes veldig slitsomt ut. Jeg synes også det å skrive dagbok hjelper. Føler godt å skrive ut alle følelsene. Jeg prøvde kinesisk medisin et par ganger og det hjalp men det var veldig dyrt så jeg måtte slutte. Håper de finner ut av det snart:) 

[Fionys]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Hva med akupunktur? Det er jo verdt å prøve kanskje,og det å skrive ut ting virket veldig rensende på meg. Og det at noen leste det hjalp på, følte meg forstått og akseptert. 

Har ingen tru på akupunktur så det blir jeg ikke å prøve. Dessuten er det langt å kjøre og synes jeg kjører nok. På det meste har jeg kjørt 20000 km i løpet av et år. 

2 timer siden, RamonaK skrev:

Uff dette hørtes veldig slitsomt ut. Jeg synes også det å skrive dagbok hjelper. Føler godt å skrive ut alle følelsene. Jeg prøvde kinesisk medisin et par ganger og det hjalp men det var veldig dyrt så jeg måtte slutte. Håper de finner ut av det snart:) 

Nå er det ikke en slik dagbok jeg skal skrive. Jeg skal skrive kort om hva jeg gjør i løpet av dagen og hvordan jeg føler det. Tenker å gjøre det så enkelt som å rangere følelsene mine fra 1-5 der 1 er veldig dårlig, 2 dårlig, 3 helt greit, 4 bra og 5 veldig bra. Så da kan jeg for eksempel bare skrive morgen, vasket klær og 3. Må gjøre det veldig enkelt for jeg skal bare få en oversikt over hvordan jeg har det i løpet av dagen og hva jeg gjør, om noe er bedre enn andre ting. Veldig vanskelig å huske tilbake.

 

[RamonaK]

Det høres lurt ut det. burburde være en god måte å loggføre hvordan du har det

[Eva Sofie]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mtp. hypotesen om ubearbeidede traumer; hvordan er pustemønsteret ditt og muskulaturen? Er du mye anspent og på vakt, eventuelt samtidig som du også føler deg og framstår som relativt avslappet? 

Anonymkode: 331d1...db6

Dette var interessant. Hvilken hypotese mener du her? Jeg fremstår tilsynelatende avslappet, men skvetter lett til, noen situasjoner lettere til enn andre. I timene med psykologen er jeg som en skvetten... vet ikke... Men jeg er svært på vakt for alt som kan minne om fare. Jeg har ikke anspente muskler, men puster svært anstrengt og svært overfladisk. Det hadde vært interessant å vite hvilken teori du mener her.