Er det vanlig å misunne folk som har et (normalt) liv?

[AnonymBruker]

Som har jobb, utdanning, hus, bil, familie og venner, råd til ferie, og alltid har noe som de liker å drive med.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

[XbellaX]

Dersom det er et liv eller deler av et liv man ønsker seg så er det både vanlig, normalt, svært forståelig.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som har jobb, utdanning, hus, bil, familie og venner, råd til ferie, og alltid har noe som de liker å drive med.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

Vanlig, normalt og forståelig. Prøv å ikke sammelign ditt liv med noen andres. Prøv å bare gjør live ditt bedre. 

Anonymkode: d9fd8...655

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært alvorlig psyk hele livet (fra jeg var et lite barn) og jeg har aldri vært i stand til å ha noe av det du nevner. Kommer nok aldri til å være i stand til det heller.

Selvsagt er jeg misunnelig på de som er så friske at de har et såpass normalt liv.

Anonymkode: 24a16...507

[Madelenemie]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som har jobb, utdanning, hus, bil, familie og venner, råd til ferie, og alltid har noe som de liker å drive med.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

Hei

jeg vet ikke om det er vanlig.

jeg leste litt om misunnelse nå, men fant lite om hvor vanlig det er.

jeg besøkte et ektepar , venner for litt siden, og ble overrasket over at den ene ikke likte at Den andre fikk lønnsøkning og tjente mer, jeg sa ikke noe, for ble overrasket over dette fenomenet/ systemet...

jeg tenker mer sånn, fint at man får mer å rutte med, som familie, det er for min del likegyldig om jeg eller min mann tjener mest.
 

jeg skjønner nok ikke helt hva misunnelse er, så sikkert dårlig svar, men jeg finner det vanskelig å forstå hvorfor man skal misunne.

det er noe med misunnelse sol er svært rart for min del

 

 

[Glitter]

I ordets rette forstand, altså misunne (ikke unne andre), så vil jeg ikke si det er normalt. 

Men slik begrepet stort sett blir brukt, at man ønsker seg noe som andre har, samtidig som man unner de å ha det de har, så ja. Det er helt normalt. Kjenner på det jeg også. 

[Lillemus]

36 minutter siden, Madelenemie skrev:

jeg besøkte et ektepar , venner for litt siden, og ble overrasket over at den ene ikke likte at Den andre fikk lønnsøkning og tjente mer, jeg sa ikke noe, for ble overrasket over dette fenomenet/ systemet...

Jeg hadde blitt kjempeglad på mannens vegne om han hadde fått lønnsforhøyelse og det hadde han blitt om jeg hadde fått det også - og skulle det ført til at jeg tjener mer enn ham (det kommer ikke til å skje i de jobbene vi har nå) så hadde han bare blitt glad for det også.  Men det finnes vel menn som takler dårlig at deres kvinnelige partner tjener mer enn dem, de føler seg kanskje mindre manndig eller noe.

[Aspergers Inc.]

3 timer siden, Madelenemie skrev:

jeg besøkte et ektepar , venner for litt siden, og ble overrasket over at den ene ikke likte at Den andre fikk lønnsøkning og tjente mer, jeg sa ikke noe, for ble overrasket over dette fenomenet/ systemet...
 

Blir ikke helst det samme da, jf. med åpningsinnlegget.

[aa-k-j]

Ja jeg kan misunne andre uten at jeg ikke unner de å ha det godt. Jeg kan bli lei meg når jeg ser andre i jobb fordi jeg er ufør, men jeg er ikke slik at jeg skulle ønske det var meg istedenfor de. Jeg tenker bare "hvorfor kunne ikke jeg også hatt et normalt og godt liv?"

[Fionys]

Vet ikke om det direkte kan kalles misunnelse, men jeg tenker ofte på hvordan folk klarer ditten og datten. Så vet jeg at jeg tidligere har klart det samme, så det blir vel heller kanskje en slags sorg.

[Glitter]

3 minutter siden, Fionys skrev:

Vet ikke om det direkte kan kalles misunnelse, men jeg tenker ofte på hvordan folk klarer ditten og datten. Så vet jeg at jeg tidligere har klart det samme, så det blir vel heller kanskje en slags sorg.

Ja. Sorgen over at livet har blitt som det har blitt er liksom noe som gjør det tyngre å bære at man har det så vanskelig. Kanskje det er en prosess man må gjennom som etter hvert kan føre til aksept. 

[adhoc]

Det er fullt forståelig. Samtidig - "alle har sitt, stort eller litt". De færreste jeg har møtt, har et uproblematisk liv, selv om de fra utsiden har alt på stell. 

[Eva Sofie]

Jeg tror en gjør livet lettere for seg selv om en forsøker å være fornøyd med det en har. Selvsagt kan man alltid forsøke å forbedre sin egen situasjon og strebe etter et bedre liv - det tror jeg ligger i menneskets natur - men å gå rundt å misunne andre det de har om det er uoppnåelig for en selv, mener i hvert fall jeg selv at er bortkastede krefter. Jeg kan forstå det som sies om å kjenne på en liten sorg eller savn - jeg kan selv kjenne på kortvarige glimt av det i noen sekunder av gangen - men ikke noe jeg dveler med.

[Gjest dolmio]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som har jobb, utdanning, hus, bil, familie og venner, råd til ferie, og alltid har noe som de liker å drive med.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

Misunner du dem det i ordets rette forstand - at du ikke unner dem det? Eller unner du dem det samtidig som du ønsker deg det samme som dem?

[Madelenemie]

22 timer siden, Aspergers Inc. skrev:

Blir ikke helst det samme da, jf. med åpningsinnlegget.

Hei

ja det følte jeg selv, derfor nevnte jeg det i innlegget, liksom muligens litt på siden...? Men tenkte plutselig det jo også er en form for misunnelse... men men, det var bare en erfaring jeg kom på, ellers er misunnelse noe fremmed og litt rart. Prøvde for en del år siden å forstå hva det går ut på, men mulig jeg ikke helt forstår det.

[AnonymBruker]

6 timer siden, dolmio skrev:

Misunner du dem det i ordets rette forstand - at du ikke unner dem det? Eller unner du dem det samtidig som du ønsker deg det samme som dem?

Er ikke det har jeg ikke unner dem det. Det er mer det at det er trist og deprimerende å stå på utsiden og vite at en aldri vil kunne oppleve dette selv.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

[AnonymBruker]

På 9.6.2020 den 18.34, AnonymBruker skrev:

Som har jobb, utdanning, hus, bil, familie og venner, råd til ferie, og alltid har noe som de liker å drive med.

Anonymkode: 0d9c0...8ed

Jeg har det meste av dette, men det hender at jeg misunner noen likevel.  Jeg har bodd alene i årevis og er noen ganger ensom og da misunner jeg dem som bor sammen med noen i et hus, med en hage, kan reise sammen osv.

Jeg var uten jobb, syk og alene engang i fortiden.  Jeg følte bitterhet og misunnelse noen ganger.  Jeg tror det du beskriver er en del av å være menneske, men du må huske at alle, absolutt alle, kan ha grunn til å misunne noen.  Rike kjendiser kan misunne oss andre som forsvinner i mengden f.eks.  Alt som de sier og gjør havner i media.

Jeg har reist mye og har høy og solid utdannelse.  Det er mange som har vært misunnelige på meg, og noen har fortalt det på en god måte at de misunner meg den friheten og det motet de mener jeg har.  Andre lar det går ut over meg på en rar måte.

Vi kan alle misunne noen, og da er det viktig å prøve og komme seg videre og finne noe som gir mening.

Anonymkode: eb20b...785

[Eva Sofie]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har reist mye og har høy og solid utdannelse.  Det er mange som har vært misunnelige på meg, og noen har fortalt det på en god måte at de misunner meg den friheten og det motet de mener jeg har.  Andre lar det går ut over meg på en rar måte.

Vi kan alle misunne noen, og da er det viktig å prøve og komme seg videre og finne noe som gir mening.

Anonymkode: eb20b...785

Jeg tenker at det er viktig å kunne glede seg sammen med andre over andres lykke, fremgang og vellykkethet uten at man selv nødvendigvis har grunn til selv å føle seg mindreverdig eller mislykket av den grunn. Selv sitter jeg ofte på møter med godt utdannede mennesker og selv har jeg ikke så høy utdannelse, og jeg kan jo kjenne på at de har fått til noe i livet som kanskje ikke jeg har fått til, men om jeg misunner de det vet jeg ikke selv om det hadde vært fint å klare å ta lengre utdannelse - men jeg tenker at den tiden kommer en dag. Jeg klarer likevel å hevde meg godt på møtene, blir respektert og lyttet til som hvilken som helst annen for den jeg er - det er ikke status og utdannelse som betyr alt her i livet.

Men det du sier om at enkelte kan vise på merkelige måter at de misunner deg noe, måtte jeg smile gjenkjennende til. Jeg husker jeg ble skjelt ut på et styremøte av et styremedlem en gang for å ha kommet inn i styret, for h*n følte at jeg ødela for alt det h*n hadde bygd opp det seneste året av erfaring fordi jeg kom inn med mer erfaring enn denne personen. Jeg har aldri vært en som fremhever alt jeg kan og at jeg vet best o.l., men jeg deler jo av min erfaring der det er relevant å komme med den slik alle kan gjøre i organisasjonsarbeid