Miljøterapaut.

[RamonaK]

Hva gjør en miljøterapaut fra barnevernet? Jeg har fått tilbud om det, men har ikke fått noe svar på hva det går ut på. 

[Gjest Naana47]

Min umiddelbare tanke er at det er en person som rett og slett skal være i miljøet rundt ungene og deg? Kanskje være med i det daglige for å se hvordan samspillet er mellom deg og barna, og evt hjelpe dere til å samhandle på en god måte? Komme med forslag til fine ting å gjøre sammen, og ja, bare være der for dere, og evt og gi tips og råd? Men andre har sikkert mer peil på dette enn meg. :-)

[RamonaK]

1 minutt siden, Naana47 skrev:

Min umiddelbare tanke er at det er en person som rett og slett skal være i miljøet rundt ungene og deg? Kanskje være med i det daglige for å se hvordan samspillet er mellom deg og barna, og evt hjelpe dere til å samhandle på en god måte? Komme med forslag til fine ting å gjøre sammen, og ja, bare være der for dere, og evt og gi tips og råd? Men andre har sikkert mer peil på dette enn meg. :-)

Personen skal komme mens de er på skolen, så tror ikke det har direkte med barna å gjøre. Men ellers hadde jeg tenkt samme som deg .

[mumfienoddy]

Tilbud -som i et «hjelpetiltak»? Det skal i såfall foreligge et vedtak og tiltaksplan som skal beskrive mål og mening. Er dere ferdig med en undersøkelse fra bv? 

[Gjest dolmio]

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/miljoterapeut

[RamonaK]

2 timer siden, mumfienoddy skrev:

Tilbud -som i et «hjelpetiltak»? Det skal i såfall foreligge et vedtak og tiltaksplan som skal beskrive mål og mening. Er dere ferdig med en undersøkelse fra bv? 

Ja, et hjelpe tiltak. De har ikke gjort det skriftlig enda, får det vel snart. Ja, vi er ferdige , de skal følge med i den nærmeste fremtid for å være sikker på at det går bra når jeg blir alene. Men barna skal bo hos meg, de mener det er best. 

[RamonaK]

1 time siden, dolmio skrev:

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/miljoterapeut

Takk, det gjorde det litt mer forståelig dør meg. Trenger forsåvidt ikke hjelp til å planlegge osv, det er mer å fullføre ting som er vanskelig når jeg blir deprimert, men men. 

[mumfienoddy]

Du får bare lese på papirene du får når de kommer. Uspesifikke  «råd og veiledning»-tiltak fungerer ofte mer som en forlenget undersøkelse/observasjon. Dette da en del barneverntjenester ofte er sprengt på kapasiteten og ikke rekker å gjøre en grundig nok jobb innen 3 mndfristen. De «tør» derfor ikke alltid å avslutte kontakten med familien for tidlig. Det er ikke verre enn det, men håper dette ikke er et slikt tiltak og at du faktisk opplever det som hjelpsomt. 

[RamonaK]

15 minutter siden, mumfienoddy skrev:

Du får bare lese på papirene du får når de kommer. Uspesifikke  «råd og veiledning»-tiltak fungerer ofte mer som en forlenget undersøkelse/observasjon. Dette da en del barneverntjenester ofte er sprengt på kapasiteten og ikke rekker å gjøre en grundig nok jobb innen 3 mndfristen. De «tør» derfor ikke alltid å avslutte kontakten med familien for tidlig. Det er ikke verre enn det, men håper dette ikke er et slikt tiltak og at du faktisk opplever det som hjelpsomt. 

Har på følelsen at det er et sånt tiltak, men det kan jo hende det er litt hjelpsomt. Er så fryktelig lei av å ha så mange folk innblandet. Men får prøve å se positivt på det.

[Eva Sofie]

11 timer siden, RamonaK skrev:

Takk, det gjorde det litt mer forståelig dør meg. Trenger forsåvidt ikke hjelp til å planlegge osv, det er mer å fullføre ting som er vanskelig når jeg blir deprimert, men men. 

Jeg kjenner en person som var i kontakt med barnevernet for å få avlastning med barna (dvs. at barnevernet betalte for SFO og barnehage i en periode om jeg husker riktig) og da ble hun observert av en person fra barnevernet i flere timer hver dag for å se hvordan hun hadde det og fungerte hjemme i det daglige. Det var for at barnevernet skulle få et bedre bilde av hjemmesituasjonen for å kunne fatte riktig tiltak. I dette tilfellet ble det mer avlastning for mor i en periode.

[RamonaK]

Ahh, ok. Høres litt skummelt ut, for jeg fungerer ekstremt dårlig når barna ikke er der, og de mener jeg har dårlig funksjon generelt sett. 

[frosken]

13 minutter siden, RamonaK skrev:

Ahh, ok. Høres litt skummelt ut, for jeg fungerer ekstremt dårlig når barna ikke er der, og de mener jeg har dårlig funksjon generelt sett. 

Det skal formuleres tydelig hva som er hensikten og hvilke mål man skal forsøke å nå gjennom tiltaket. Jeg synes du skal si ja til forslaget, du beskriver jo en ganske isolert tilværelse for deg og barna, - og det å få en sparringpartner mht hverdagslivets utfordringer kan bli til god hjelp. 

[RamonaK]

1 time siden, frosken skrev:

Det skal formuleres tydelig hva som er hensikten og hvilke mål man skal forsøke å nå gjennom tiltaket. Jeg synes du skal si ja til forslaget, du beskriver jo en ganske isolert tilværelse for deg og barna, - og det å få en sparringpartner mht hverdagslivets utfordringer kan bli til god hjelp. 

Ja, tenkte jeg skulle gjøre det. I verste fall hjelper det ikke, så det er jo ingenting å tape. jeg har ikke fått tiltaket enda, de driver fortsatt å diskuterer flere tiltak. Ble bare nysgjerrig på hva det var. 

[Glitter]

Jeg har ikke noen innspill, men jeg synes du er tøff og sterk oppi det hele.

[RamonaK]

2 timer siden, Glitter skrev:

Jeg har ikke noen innspill, men jeg synes du er tøff og sterk oppi det hele.

Takk. Men for å være ærlig er jeg flau over at jeg trenger så mye hjelp. Har også en sosionom jeg ser som hjelper meg. Føler meg svak fordi jeg klarer så lite. 

[Glitter]

11 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk. Men for å være ærlig er jeg flau over at jeg trenger så mye hjelp. Har også en sosionom jeg ser som hjelper meg. Føler meg svak fordi jeg klarer så lite. 

Dette skjønner jeg godt. Du så jo tråden jeg skrev i går hvor jeg skrev om nettopp det. Jeg kjenner på skam rett og slett. Men jeg tror vi bare må tenke at det ikke er noe å være flau over eller skamme seg over. Hadde vi følt det på samme måte hvis vi trengte mye hjelp pga noe fysisk? Jeg tror ikke det. 

Endret 25. juni 2020 av Glitter

[RamonaK]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Dette skjønner jeg godt. Du så jo tråden jeg skrev i går hvor jeg skrev om nettopp det. Jeg kjenner på skam rett og slett. Men jeg tror vi bare må tenke at det ikke er noe å være flau over eller skamme seg over. Hadde vi følt det på samme måte hvis vi trengte mye hjelp pga noe fysisk? Jeg tror ikke det. 

Ja, jeg kjenner igjen den skammen. Kjenner også på en del angst for fremtiden. Det er rart, depresjonen har lettet  pga medisinene men nå føler jeg veldig på eupf en, og det er akkurat som jeg sørger. Det gikk plutselig opp for meg her om dagen at den personen jeg pleide å være finnes ikke mer, og at jeg må nok finne meg i at jeg aldri kommer til å bli frisk. Nei huff, nå sitter jeg å gråter igjen. Et så lei av å føle så utrolig intenst på alt. 

Nei du har nok rett i det med det fysiske. Pluss at når jeg leser dine innlegg tenker jeg overhodet ikke at du er svak, det jeg føler er medfølelse og også glede fordi du får den hjelpen du trenger. Så vi burde vel ikke sette lista så mye høyere for oss selv en andre .

[Glitter]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, jeg kjenner igjen den skammen. Kjenner også på en del angst for fremtiden. Det er rart, depresjonen har lettet  pga medisinene men nå føler jeg veldig på eupf en, og det er akkurat som jeg sørger. Det gikk plutselig opp for meg her om dagen at den personen jeg pleide å være finnes ikke mer, og at jeg må nok finne meg i at jeg aldri kommer til å bli frisk. Nei huff, nå sitter jeg å gråter igjen. Et så lei av å føle så utrolig intenst på alt. 

Nei du har nok rett i det med det fysiske. Pluss at når jeg leser dine innlegg tenker jeg overhodet ikke at du er svak, det jeg føler er medfølelse og også glede fordi du får den hjelpen du trenger. Så vi burde vel ikke sette lista så mye høyere for oss selv en andre .

Det er tunge tanker å ha ja. Jeg vet egentlig ikkr helt hvordan klare å snu slike tanker, men det er vel noe med å tenke på hva vi ville tenkt hvis det var noen andre enn oss selv ja. Ikke være så streng. 

Å kjenne på at en har mistet seg selv er jo en sorg. Å innse at en vil ikke kunne bli samme person igjen. Men det betyr kanskje ikke at vi ikke kan finne oss selv på nytt, men på en annen måte kanskje?

[RamonaK]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Det er tunge tanker å ha ja. Jeg vet egentlig ikkr helt hvordan klare å snu slike tanker, men det er vel noe med å tenke på hva vi ville tenkt hvis det var noen andre enn oss selv ja. Ikke være så streng. 

Å kjenne på at en har mistet seg selv er jo en sorg. Å innse at en vil ikke kunne bli samme person igjen. Men det betyr kanskje ikke at vi ikke kan finne oss selv på nytt, men på en annen måte kanskje?

Jeg må vel prøve å skape et nytt meg på en måte. Det er så mye som var en del av den tidligere meg som jeg vet er borte for alltid, pluss alle mulighetene jeg har gått glipp , og ting som er for sent. Jeg har gått i behandling for eupf før, og ting som selvskading har jeg fått kontroll på, og jeg reagerer ikke så voldsomt utenpå lenger, men følelsene et der jo enda, det er bare det at ingen ser dem. F eks før kunne jeg blant folk sette meg i et hjørne med hendene over ørene å gråte som et lite barn , nå oppfører jeg meg normalt og klarer å svelge gråten, men følelsene er like vonde, det føler som jeg tar inn all sorg i verden, alt er sort, det føles som om hjertet blir knust og sjela revet i stykker, og det gjør så vondt at jeg tror jeg kommer til å dø av den følelsen. Er det sånn du også har det? 

[Glitter]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg må vel prøve å skape et nytt meg på en måte. Det er så mye som var en del av den tidligere meg som jeg vet er borte for alltid, pluss alle mulighetene jeg har gått glipp , og ting som er for sent. Jeg har gått i behandling for eupf før, og ting som selvskading har jeg fått kontroll på, og jeg reagerer ikke så voldsomt utenpå lenger, men følelsene et der jo enda, det er bare det at ingen ser dem. F eks før kunne jeg blant folk sette meg i et hjørne med hendene over ørene å gråte som et lite barn , nå oppfører jeg meg normalt og klarer å svelge gråten, men følelsene er like vonde, det føler som jeg tar inn all sorg i verden, alt er sort, det føles som om hjertet blir knust og sjela revet i stykker, og det gjør så vondt at jeg tror jeg kommer til å dø av den følelsen. Er det sånn du også har det? 

Ja jeg kan føle at jeg skal eksplodere. Eller, at det er et trykk innvendig. Dette trykket stiger gradvis og jeg har ingen ventil. Så til slutt er trykket så stort at jeg eksploderer. Da blir jeg gjerne destruktiv. Eller at det skjer noe negativt i livet mitt, da kan det gå helt i svart for meg. Jeg glemmer tid og sted, går inn i en slags transe. Blir på en måte en annen person, og denne personen er helt styrt av impuls og følelser. Når denne personen ikke har tatt over meg så er jeg veldig rolig av meg, men når jeg merker at jeg begynner å gli over i følelsesstyrte meg så trenger jeg gjerne hjelp for å lande tilbake til meg selv. Klarer det noen ganger alene, men ikke hvis det er veldig voldsomt. Da trenger jeg gjerne en innleggelse for å klare å ikke gå fullstendig løs på meg selv. Behandleren min hjelper meg til å regulere meg ned igjen og få ut trykket på en bedre måte. Slik at jeg igjen kan dra hjem og fungere hjemme. Fram til trykket topper seg igjen i løpet av noen uker.

Endret 25. juni 2020 av Glitter